Gjennomføring ved universiteter og høgskoler, 2005/2006

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå og på lærested. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på ulike andre regionale inndelinger. 

Statistikken publiseres årlig i juni.

Data rapporteres til OECD, UNESCO og Eurostat.

All utdanningsstatistikk i SSB er langtidslagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Spesialtabeller I tillegg til de tabellene som er publisert er det mulig å få ved å henvende seg til Statistisk sentralbyrå, oppdragutdanning@ssb.no. Prisen vil avhenge av omfanget av bestillingen.

Det er et stort behov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med statistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter fra og med avsluttet grunnskole til og med avlagte doktorgrader. Statistikken er individbasert og bygger på data om den enkelte elev og student. Den delen av voksenopplæringen som er individbasert inngår også.

De årlige filene over igangværende studenter og avsluttet utdanning ligger til grunn for statistikk om gjennomføring ved universiteter og høgskoler . Disse filene inngår i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken: data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Tidligere ble opplysninger om utdanningsnivå innhentet kun ved folketellingene. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av gjennomføring ved universiteter og høgskoler. Første år for publisering av gjennomføringsanalyser i høyere utdanning var 2004.

Statistikken finansieres via SSBs statsoppdrag.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (EU, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Forskningsinstitusjonen NIFU justerer en del statistikk om gjennomføring ved universiteter og høgskoler. Instituttet baserer seg på data fra SSB.

Det publiseres ikke foreløpige tall fra SSBs side når det gjelder gjennomføringsanalyser.

Lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 10.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Statistikken omfatter studenter ved utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet eller høgskole. I gjennomføringsanalyser tar man gjerne utgangspunkt i et studentkull som så følges gjennom utdanningssystemet (studenter som startet studier for første gang i perioden 1.10.åååå-1 - 30.09.åååå inngår i tallene (f.eks. for startår 2004 blir startperioden 1.10.2003 - 30.9.2004), eller utgangspunkt i de som har fullført en utdanning på et visst nivå et gitt år - og ser hvordan de har beveget seg gjennom utdanningssystemet fram til fullført utdanning. 

Skal man kunne følge en student gjennom utdanningssystemet, forutsetter dette at studenten har et gyldig fødselsnummer. Studenter uten gyldig fødselsnummer utelates fra statistikken. Dette gjelder særlig de som kommer til Norge for å studere. Norske studenter som starter på et studium i utlandet er ikke en del av statistikken.

SSB henter inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra enkelte høgskoler. Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er med på å danne grunnlaget for statistikken. For utenlandsstudentene er Lånekassen den sentrale datakilden.

Statistikken er basert på fulltelling. Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.

Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra utdanningsinstitusjoner som ikke rapporterer til DBH. Data om fullførte utdanninger i utlandet hentes inn direkte fra Lånekassen. 

Editering: Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført maskinell mottakskontroll av utdanningsdataene. Ugyldige dubletter fjernes. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene, og sammenlikner med fjorårets data. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier. I grovkontrollen sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet fullførte utdanninger mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets data. Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BEBAS-navnebasen for å finne de korrekte fødselsnummer. Gyldighetskontrollen sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidelsen av data. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger. I tillegg omkodes enkelte variabler, som for eksempel alder ved utgangen av året.

Beregninger: Statistikken er basert på fulltelling av fullførte utdanninger og antallet registrerte studenter.

Ikke relevant

Hovedregelen er at en ikke kan offentliggjøre tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Startåret for innhenting av individbasert utdanningsstatistikk er 1974. De fleste variablene er sammenliknbare over tid mens andre har endret seg. Alle utdanninger i Nasjonal utdanningsdatabase er kodet i tråd med Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS 2000). Dette gjelder uansett årgang. Derfor benyttes hovedsaklig utdanningskodene når man foretar studier og analyser av gjennomføringen i utdanningssystemet. Andre koder som f.eks. næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke benyttes i samme grad.

Statistikk over gjennomføring  ved universiteter og høgskoler  var publisert for første gang i 2004. På grunn av Kvalitetsreformen i 2003, er dette en overgangsperiode fra gamle 4- og 6-årige utdanninger til henholdsvis 3-årige bachelorgrader og 5-årige mastergrader. En del studenter ville for eksempel ha begynt på en 4-årig utdanning og byttet underveis til en 3-årig bachelorgrad. Gjennomføringsstatistikk blir derfor ikke helt sammenlignbar mellom årganger i perioden med overgang fra gammel til ny studieordning.