Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Seks av ti tidligere deltakere i arbeid eller utdanning
62 prosent av dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, var i arbeid eller utdanning i 2014, ett år etter endt program. 50 prosent av kvinnene og 72 prosent av mennene var enten i arbeid eller utdanning.
2014 | |||
---|---|---|---|
Begge kjønn | Menn | Kvinner | |
Antall | |||
Arbeidssituasjon i alt | 3 842 | 2 056 | 1 786 |
Sysselsatt og / eller under utdanning, i alt | 2 388 | 1 487 | 901 |
Registrert arbeidsledig og/eller på tiltak, i alt | 421 | 225 | 196 |
Annen eller ukjent status, i alt | 1 033 | 344 | 689 |
Prosent | |||
Arbeidssituasjon i alt | 100 | 100 | 100 |
Sysselsatt og / eller under utdanning, i alt | 62 | 72 | 50 |
Registrert arbeidsledig og/eller på tiltak, i alt | 11 | 11 | 11 |
Annen eller ukjent status, i alt | 27 | 17 | 39 |
Ser vi på personer som avsluttet eller avbrøt introduksjonsprogrammet i 2013, var 36 prosent sysselsatt i 2014. 12 prosent var både sysselsatt og under utdanning, mens 14 prosent kun var under utdanning. Til sammen utgjorde dette 62 prosent. Videre var 11 prosent registrert arbeidsledige eller på tiltak, mens 27 prosent hadde annen eller ukjent status på arbeidsmarkedet.
Tallene for 2014 innebærer små endringer fra årene før. Andel i arbeid eller utdanning er den samme som forrige årgang. Fra og med 2010 har det vært en nasjonal målsetting at minst 70 prosent skal være i arbeid eller utdanning innen ett år etter endt introduksjonsprogram.
Flere menn enn kvinner i arbeid eller utdanning
Det er som tidligere år store forskjeller mellom menn og kvinner. 72 prosent av mennene og 50 prosent av kvinnene var i arbeid og/eller utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogram.
Like mange kvinner som menn var registrert ledige eller på tiltak. Det er langt flere kvinner enn menn som inngår i kategorien annen eller ukjent status, med 39 prosent kvinner mot 17 prosent menn. For kvinner er det i hovedsak mottakere av sosialhjelp , samt de med såkalt ukjent status som dominerer med henholdsvis 11 og 14 prosent. I flere av aldersgruppene er det over 20 prosentpoeng flere kvinner enn menn med annen eller ukjent status.
Én av syv kvinner har vi altså ingen opplysninger om. Mange av dem med ukjent status er sannsynligvis hjemme med barn. I denne samlekategorien vil også de som deltar i grunnskoleopplæring være, dersom de ikke i tillegg har en deltidsjobb, mottar kontantstøtte eller på annen måte inngår i noen av de overnevnte kategoriene.
Åtte av ti under 25 år er i arbeid eller utdanning
I likhet med tidligere år skiller de yngste deltakerne seg ut ved at de i større grad enn de eldste går over til utdanning eller arbeid. I 2014 hadde de yngste aldersgruppene størst andel i arbeid eller utdanning året etter endt introduksjonsprogram. 80 prosent av de i aldersgruppen 20-24 år gikk over til arbeid eller utdanning. Det er altså langt over målsettingen på over 70 prosent.
I aldersgruppen 25-29 år er 69 prosent i arbeid eller utdanning, og for aldersgruppen 30-34 år gjelder dette 63 prosent. Ser vi på dem mellom 35 og 44 år, var 56 prosent i arbeid eller utdanning. For dem mellom 45 og 50 år er under halvparten i arbeid eller utdanning.
Størst forskjell mellom kjønnene blant unge voksne
Kvinner går i mindre grad enn menn over i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. En mulig årsak er at mange av deltakerne i introduksjonsordningen er i en periode av livet der de får barn eller er hjemmeværende med små barn. Forskjellene mellom kjønnene er desidert størst blant unge voksne fra 25 til 39 år. I den gruppen er forskjellen mellom menn og kvinner på om lag 25 prosentpoeng.
Kjønnsforskjellene er små for dem som er registrert ledige eller på tiltak. Unntaket er aldersgruppen 45-50 år, der langt flere menn enn kvinner er registrert ledige eller er på tiltak (21 prosent menn mot 13 prosent kvinner).
Flest i arbeid eller utdanning blant flyktninger fra Eritrea og Afghanistan
Ser vi på deltakere fra de åtte største deltakerlandene, var det blant de med bakgrunn fra Eritrea og Afghanistan at størst andel var i arbeid eller utdanning i november året etter endt introduksjonsprogram, med 70 prosent. Deltakere fra Etiopia og Iran lå like bak, med 69 prosent i arbeid eller utdanning. I den andre enden av skalaen finner vi dem fra Somalia og Irak hvor om lag halvparten var i arbeid eller utdanning med henholdsvis 51 og 48 prosent.
60 prosent eller flere av de kvinnelige deltakerne fra Eritrea, Etiopia og Myanmar er i arbeid eller utdanning. Også blant tidligere deltakere fra Iran er en relativt stor andel kvinner i arbeid eller utdanning med 58 prosent.
Størst forskjell mellom kvinner og menn er det blant dem fra Afghanistan, der 86 prosent av mennene er i arbeid eller utdanning, mens dette kun gjelder 49 prosent av kvinnene. Det er store kjønnsforskjeller også blant deltakerne fra Somalia, hvor bare 33 prosent av kvinnene er i arbeid eller utdanning mot 65 prosent av mennene.
Syv av ti i arbeid eller utdanning i flere kommuner
I Oslo var det 251 personer som avsluttet eller avbrøt introduksjonsprogrammet i 2013, og var med dette den programkommunen med flest som avsluttet eller avbrøt programmet det året. I Bergen var det 203 personer, og i kommunene Trondheim, Kristiansand og Skien var det mer enn 100 personer som gikk ut av introduksjonsprogrammet dette året.
I Oslo og Bergen var henholdsvis 56 og 57 prosent i arbeid eller utdanning i 2014. I Trondheim gjaldt dette 53 prosent, og i Kristiansand 69 prosent.
Blant de største programkommunene var over åtte av ti tidligere deltakere i Mandal og Stjørdal i arbeid eller utdanning året etter at de avsluttet introduksjonsprogrammet. Rundt syv av ti tidligere deltakere var i arbeid eller utdanning i 2014 i programkommunene Levanger, Kristiansand, Tromsø og Stavanger. Blant kommuner som har liten andel tidligere deltakere i arbeid eller utdanning, finner vi Drammen, Skien og Fredrikstad. I disse kommunene er under halvparten i arbeid eller utdanning året etter avsluttet program.
Flere mindre programkommuner gjør det også svært bra, og tilnærmet alle er i arbeid eller utdanning. I mange kommuner er antall deltakere få, og kommunenes resultater blir dermed mer sårbare for tilfeldige variasjoner enn de største programkommunenes.
I Oslo kommune var det en overvekt av kvinner, og i Bergen var det flest menn. I hovedstaden gikk 71 prosent av mennene over i arbeid eller utdanning, mens for Bergen gjaldt det 69 prosent. Begge byene ligger altså litt under det mannlige landsgjennomsnittet som er på 72 prosent. Kvinnene som deltok i Oslo og Bergen ligger også under landsgjennomsnittet for kvinner på 50 prosent: Blant kvinnene som deltok i introduksjonsprogrammet i Oslo og Bergen, er andel i arbeid og utdanning ett år etter henholdsvis 43 og 41 prosent.
Flere over i arbeid fem år etter
Dersom vi ser på status på arbeidsmarkedet i 2014 for de som gikk ut av introduksjonsprogrammet i perioden 2009-2013, ser det ut til at det er flere som går fra utdanning til arbeid etter som årene går. Spesielt hos kvinnene ser vi en økning i andel som er i arbeid.
Den totale andelen som er i arbeid eller utdanning er lavere blant menn som gikk ut av introduksjonsprogrammet for fem år siden enn for dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet for ett år siden. Hos kvinnene ser vi en motsatt utvikling – her er det en høyere andel som er i arbeid eller utdanning blant dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet for fem år siden enn blant dem som gikk ut for ett år siden.
Hos kvinnene er andelen med annen eller ukjent status lavere blant dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet for fem år siden sammenlignet med dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet for ett år siden. Blant menn er denne andelen høyere fem år etter.
Andelen som er registrert arbeidsledig eller på tiltak holder seg samme nivå for alle gruppene.
Denne artikkelen er skrevet på oppdrag fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
System for persondata (SFP)Åpne og lesLukk
Data om utdanning og sysselsetting blir hentet fra System for persondata (SFP), der informasjon fra en rekke registre er sammenstilt. Registerdata har tellingsdato i november hvert år og inneholder opplysninger om hvorvidt en person er sysselsatt, registrert arbeidsledig, på sysselsettingstiltak, under utdanning, eller kan knyttes til noen typer offentlige ytelser eller tiltak. En person kan på tellingstidspunktet ha mer enn én status samtidig, for eksempel både sysselsatt og mottaker av en ytelse. I denne artikkelen har det vært et poeng å se på hvor mange som er i aktivitet, og vi har sett på aktivitetene sysselsetting og utdanning. Følgende prioritering er gjort: Dersom en person er registrert arbeidsledig, men også er under utdanning, regnes vedkommende som under utdanning og ikke som arbeidsledig. Når det gjelder de andre statusene, for eksempel helserelaterte ytelser og sosialhjelp, er det mange som har disse i kombinasjon med blant annet arbeid, utdanning eller registrert arbeidsledig. I slike tilfeller er arbeid og utdanning prioritert, deretter om man er registrerte arbeidsledige.
Status på arbeidsmarkedetÅpne og lesLukk
Kategorien "Sysselsatt/Utdanning" er satt sammen av dem som er registrert som sysselsatte, dem som er registrert under utdanning samt dem som er registrert med en kombinasjon av sysselsetting og utdanning. Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Kategorien "Registrert ledig/på tiltak" består av dem som er registrert arbeidsledige hos NAV og dem som deltar på ordinært arbeidsmarkedstiltak. Personer med såkalt ”Annen eller ukjent status” inngår i en samlebetegnelse for den svakeste graden av tilknytning til arbeidsmarkedet. Annen status innebærer blant annet personer med nedsatt arbeidsevne som er på tiltak i regi av NAV, langtidssykemeldte og mottakere av økonomisk sosialhjelp. Ukjent status vil si at de ikke er registrert i noen av de tilgjengelige datakildene vi bruker i statusrapporteringen for arbeidsmarkedstilknytning. Disse personene er dermed heller ikke sysselsatt, under utdanning, registrert ledige eller på arbeidsmarkedstiltak.
Kontakt
-
Kari Kraakenes
E-post: kari.kraakenes@ssb.no
tlf.: 90 70 36 61
-
Harald Lunde
E-post: harald.lunde@ssb.no
tlf.: 40 81 13 13