Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere
Emne: Utdanning
-
Neste publisering
-
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for befolkningsstatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Deltaker
Person som i løpet av referanseåret har vært registrert av en kommune som deltaker i introduksjonsprogrammet.
Tidligere deltaker
Tidligere deltaker er personer som har avsluttet eller av ulike grunner avbrutt introduksjonsprogrammet et gitt år, og er registrert bosatt i Norge i november året etter.
Introduksjonsordningen
Introduksjonsordningen er en lovfestet ordning som skal bidra til en lettere og raskere integrering av nyankomne innvandrere til det norske samfunnet. Loven ble innført som en frivillig ordning 1. september 2003 og ble påbudt 1. august 2004. Det vil si at alle kommuner som sier ja til å ta i mot flyktninger er forpliktet å tilby introduksjonsprogram.
Introduksjonsstønad
Introduksjonsstønad er den ytelsen deltakeren i introduksjonsprogrammet får fra kommunen, til dekning av livsopphold i programperioden. Stønaden er på årsbasis lik to ganger grunnbeløpet i folketrygden (2 G). Deltakere under 25 år får 2/3 stønad. Stønaden er skattepliktig, og dersom deltakeren har fravær fra opplæring og tiltak, uten gyldig grunn, blir vedkommende trukket i stønaden time for time. Stønaden er lik for alle og ikke behovsprøvd. Dette vil si at den ikke blir avkortet mot barnetrygd, kontantstøtte og så videre. Stønaden reduseres heller ikke på grunn av inntekter av egen eller andres virksomhet eller som følge av formue. I den utstrekning lønnet arbeid inngår i programmet, reduseres stønaden tilsvarende den tid arbeidet tar.
Introduksjonsstønaden reduseres i den utstrekning vedkommende har rett til dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger eller foreldrepenger, og retten til disse ytelsene er opparbeidet før vedkommende startet i et introduksjonsprogram. Stønaden reduseres tilsvarende for uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger vedkommende mottar.
Dersom vedkommende mottar overgangsstønad, reduseres introduksjonsstønaden på årsbasis med 40 prosent av den overgangsstønad som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp.
Tiltak i introduksjonsprogrammet
Introduksjonsprogrammet skal tilrettelegges for personer som har behov for grunnleggende kvalifisering og programmet skal minst inneholde norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet.
I tillegg til vanlig norskundervisning tilbys også tiltak som er utenom tradisjonell klasseromsundervisning, for eksempel språkpraksis på en arbeidsplass. Språkpraksis er en del av norskopplæringen hvor deltakerne deler av uka utplasseres på en arbeidsplass for å få praktisere norsk språk i autentiske omgivelser.
Tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet kan være arbeidstrenings eller andre tiltak i regi av NAV, yrkesprøving, dataopplæring, fag i grunnskole eller videregående skole osv. Yrkesprøving er en metode for realkompetansevurdering som dokumenterer både teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter.
Avslutningsårsaker
Når en deltaker avslutter introduksjonsprogrammet registreres detaljert avslutningsårsak i NIR. I statistikken benyttes følgende kategorisering av avslutningsårsaker: Arbeid, videregående skole og høyere utdanning, grunnskole, kvalifiseringstiltak i offentlig regi, sosialhjelp, andre trygdeytelser, flyttet samt restkategorien andre årsaker.
Innvandrere er personer født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandske besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge.
Personer med flyktningbakgrunn
Personer som har kommet til Norge av fluktgrunner og familiegjenforente til disse. Barn født av personer med flykningbakgrunn etter at foreldrene kom til Norge, er ikke regnet med. Asylsøkere er heller ikke regnet med.
Fødeland er hovedsakelig mors bosted da personen ble født.
Sysselsatt / utdanning er satt sammen av dem som er registrert som sysselsatte, dem som er registrert under utdanning samt dem som er registrert med en kombinasjon av sysselsetting og utdanning. Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende.
Registrert ledig / på tiltak består av dem som er registrert arbeidsledige hos NAV og dem som deltar på ordinært arbeidsmarkedstiltak.
Annen eller ukjent status inngår i en samlebetegnelse for den svakeste graden av tilknytning til arbeidsmarkedet. Annen status innebærer blant annet personer med nedsatt arbeidsevne som er på tiltak i regi av NAV, langtidssykemeldte og mottakere av økonomisk sosialhjelp. Ukjent status vil si at de ikke er registrert i noen av de tilgjengelige datakildene vi bruker i statusrapporteringen for arbeidsmarkedstilknytning. Disse personene er dermed heller ikke sysselsatt, under utdanning, registrert ledige eller på arbeidsmarkedstiltak.
Yrkesinntekter
Yrkesinntekter er summen av lønnsinntekter og næringsinntekter i løpet av kalenderåret.
-
Standard klassifikasjoner
-
Landbakgrunn er eget, eventuelt mors, eventuelt fars utenlandske fødeland. Personer uten innvandringsbakgrunn har kun Norge (000) som landbakgrunn. Når begge foreldre er født i utlandet, er de i de aller fleste tilfelle født i samme land. I tilfeller der foreldrene har ulikt fødeland, er det altså mors fødeland som blir valgt.
Kommune er i denne sammenhengen bostedskommunen til programdeltakeren.
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Nasjonalt, fylke, kommuner og bydeler i Oslo. For tidligere deltakere, også fordeling etter næringsregioner.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Årlig.
-
Internasjonal rapportering
-
Ikke relevant.
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Filer på individnivå med data blir bearbeidet og langtidslagret.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Formålet med introduksjonsloven er å styrke innvandreres mulighet for
deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. I
lovens § 2 fastsettes hvem som har rett og plikt til deltakelse i
introduksjonsprogram. Det er personer med flyktningbakgrunn, familiegjenforente
til disse og personer som etter samlivsbrudd har fått opphold på selvstendig
grunnlag på grunn av mishandling i samlivet. Videre må personen være mellom 18
og 55 år og ha behov for grunnleggende kvalifisering. Introduksjonsprogrammet
skal tilpasses den enkeltes behov for kvalifisering og kan som hovedregel vare
inntil to år. Programmet kan i særlige tilfeller vare i inntil tre år. Målet
med introduksjonsprogrammet er å gi nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn
grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv,
samt å forberede for deltakelse i yrkeslivet og/eller utdanning. Deltakelse i
introduksjonsprogrammet gir den enkelte krav på å motta introduksjonsstønad som
på årsbasis er lik to ganger folketrygdens grunnbeløp. Deltakere under 25 år
mottar 2/3 stønad.
-
Brukere og bruksområder
-
Brukere av statistikken er Kunnskapsdepartementet (KD), Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Kommunesektorens organisasjon (KS), kommuner, forskere, studenter og media.
-
Likebehandling av brukere
-
Ikke relevant
-
Sammenheng med annen statistikk
-
KOSTRA - kommune Stat Rapportering - hovedside: http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre: https://www.ssb.no/innvbef/
Innvandrere etter innvandringsgrunn: https://www.ssb.no/innvgrunn/
-
Lovhjemmel
-
Opplysningene om introduksjonsordningen hentes inn av Statistisk sentralbyrå, jamfør lov av 4. juli 2003 Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Statistisk sentralbyrå vil med hjemmel i Lov om offisiell statistikk av 16. juni 1989 nr 54, om offisiell statistikk § 2-2 benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk.
-
EØS-referanse
-
Ikke relevant
Produksjon
-
Omfang
-
Deltakere
Statistikken for deltakelse i introduksjonsordningen omfatter opplysninger om hver enkelt deltaker i introduksjonsordningen i kommunene. Statistikken omfatter alle som er registrert som deltaker det aktuelle året. Den har opplysninger om deltakerens kjønn, alder, sivilstand, start og stoppdato for deltakelse i introduksjonsordningen, hvilke tiltak vedkommende har deltatt i det aktuelle året, status i programmet ved utgangen av året (avsluttet/avbrutt, permisjon eller er fortsatt i program), hvilke måneder personen har mottatt introduksjonsstønad samt totalt stønadsbeløp dette året.
Tidligere deltakere
Opplysninger om tidligere deltakere i introduksjonsordningen omfatter de som avsluttet eller av ulike grunner avbrøt programmet et gitt år. Deretter følger vi deres status på arbeidsmarkedet og i utdanning i de følgende fem årene.
-
Datakilder og utvalg
-
Deltakere
Fra og med 2017 er statistikken om deltakere i introduksjonsordningen basert på data fra Nasjonalt
Introduksjonsregister (NIR) hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Mer informasjon om NIR: https://www.imdi.no/nir-og-bosetting/nir/I tillegg er opplysninger om kommunenes innrapportering av utbetaling av introduksjonsstønad innhentet fra A-ordningen (https://www.altinn.no/a-ordningen/). Dette benyttes for tall om utbetalt introduksjonsstønad og mottakere av denne.
Filene med informasjon om deltakerne i introduksjonsordningen hvert år er koblet til befolkningsfiler av 31.12. i rapporteringsåret
Statistikken har fulltelling, det vil si at alle de kommuner som har deltakere i ordningen skal rapportere til NIR.
Fram til og med 2016 var statistikken er basert på registrering av deltakere i introduksjonsordningen i KOSTRA-skjema 11B.
Tidligere deltakere
Statistikken over tidligere deltakere baseres på KOSTRA-informasjon for alle årganger fram til og med de som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2016.
I statistikken blir opplysningene om de tidligere deltakerne videre sammenstilt med System for persondata (SFP), der informasjon fra en rekke registre er sammenstilt. Registerdata har tellingsdato i november hvert år og inneholder opplysninger om hvorvidt en person er sysselsatt, registrert arbeidsledig, på sysselsettingstiltak, under utdanning, eller kan knyttes til noen typer offentlige ytelser eller tiltak. En person kan på tellingstidspunktet ha mer enn én status samtidig, for eksempel både sysselsatt og mottaker av en ytelse. I denne statistikken er det et poeng å se på hvor mange som er i aktivitet, og vi har sett på aktivitetene sysselsetting og utdanning i tillegg til kombinasjonen sysselsatt/utdanning. Følgende prioritering er gjort: Dersom en person er registrert arbeidsledig, men også er under utdanning, regnes vedkommende som under utdanning og ikke som arbeidsledig. Når det gjelder de andre statusene, for eksempel helserelaterte ytelser og sosialhjelp, er det mange som har disse i kombinasjon med blant annet arbeid, utdanning eller registrert arbeidsledig. I slike tilfeller er arbeid og annen aktivitet, samt registrerte arbeidsledige, prioritert.
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
Statistikk om deltakere i introduksjonsordningen er fra og med 2017 basert på opplysninger rapportert fra kommunene til Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR) hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Opplysninger om kommunenes innrapportering av utbetalt introduksjonsstønad er innhentet fra A-ordningen.
Det gjennomføres fødselsnummerkontroller, samt logiske sumkontroller. I tillegg til de kontrollene som blir utførte i DSF, utfører SSB kontroller for statistiske formål.
Videre er alle deltakere med gyldig fødselsnummer koblet til befolkningsfiler av 31.12 ved utgangen av rapporteringsåret. Det er bare laget statistikk over personer som er bosatt i Norge ved utgangen av året.
Fram til og med 2016 ble data innsamlet fra kommunene gjennom KOSTRA. De fleste kommuner har egne fagsystemer hvor data hentes fra, mens noen kommuner rapporterer inn på elektronisk skjema. Etter foreløpig publisering 15. mars mottar kommunene oversiktstabeller og feillister for sine respektive kommuner og kommenterer på disse. Reviderte tall publiseres i KOSTRA 15. juni.
Tidligere deltakere, avgangskohort
For å tildele tidligere deltakere en avgangskohort, er følgende bearbeiding gjort: (a) Alle deltakere i introduksjonsprogrammet som har status som avsluttet eller avbrutt på slutten av året, tas innledningsvis med i populasjonen. (b) Kun de som faktisk har avsluttet, som ikke er borte fra programmet bare midlertidig, skal regnes med til kohorten. Populasjonen blir derfor sjekket mot de som deltok i programmet det påfølgende året. (c) Kvinner som avbryter programmet fordi de får barn rett etter avbrutt program eller av ulike grunner ikke kommer tilbake i programmet etter endt permisjon, blir lagt til neste kohort. På denne måten gis de ett år med omsorgspermisjon før de kommer med i statistikken.
-
Sesongjustering
-
Ikke relevant
-
Konfidensialitet
-
Tall blir ikke presentert dersom færre enn 4 enheter ligger til grunn.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Statistikken ble publisert for første gang i 2006 for statistikkåret 2005.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Noen feil i sammenheng med innsamling og bearbeiding av data kan forekomme. Det kan være kodefeil, revisjonsfeil, feil i databehandlinga etc. Det er gjort et omfattende arbeid for å minimalisere slike feil, så i statistikksammenheng kan man som hovedregel se bort fra slike.
Det skal i utgangspunktet ikke være utvalgsfeil da dette er en fulltelling.
-
Revisjon
-
Ikke relevant.