184767_not-searchable
/utdanning/statistikker/nopplinnv/aar
184767
Innvandrerkvinner oppnår bedre resultater enn menn
statistikk
2014-09-24T10:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
nopplinnv, Norskopplæring for voksne innvandrere, kvalifiseringstiltak, opplæring, samfunnskunnskapUtdanning, Voksenopplæring , Innvandring og innvandrere, Utdanning
false
Statistikken viser deltakere i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Innvandrerkvinner fikk bedre resultater enn menn på norskprøven i 2013.

Norskopplæring for voksne innvandrere, 2013

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

I denne publiseringen er det feil i tallene for deltakernes aldersfordeling. Alder ved bosetting i Norge er brukt i stedet for alder ved utgangen av statistikkåret. Dette gjør at deltakerne har blitt fremstilt som yngre enn de egentlig har vært. I statistikkbanken er tabelltittelen endret. Tallene vil ikke bli rettet opp i denne teksten.

Innvandrerkvinner oppnår bedre resultater enn menn

Innvandrerkvinner fikk markant bedre resultater på norskprøven enn menn. På den vanskeligste prøven, skriftlig norskprøve 3, fikk 58 prosent av kvinnene bestått prøve, mens bare 47 prosent av mennene bestod. Kvinnene oppnådde bedre resultater enn menn både på norskprøve 2 og norskprøve 3. Forskjellene er størst på de skriftlige prøvene.

Deltakere i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter innvandringsgrunn og årPublisert 24. september 2014
20122013
I alt36 91238 691
Arbeid1 5311 533
Familie15 57115 800
Flukt15 50916 965
Utdanning1 2191 364
Ukjent3 0823 029

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 1. Tallgrunnlag for prøveresultater, etter kjønn. 2012

Statistikken om voksne innvandrere som deltar i norskopplæringen , er relativt ny og under utvikling. Den omfatter deltakere under introduksjonsloven som har rett og/eller plikt til norskopplæring. Nytt i statistikken i år er at den også omfatter resultater for personer som gikk opp til norskprøve for årgangene 2011 og 2012.

Utdanningsbakgrunn fra hjemlandet har stor betydning

Utdanningsbakgrunn fra hjemlandet har stor betydning for resultatene på norskprøvene. Blant dem som gikk opp til skriftlig norskprøve 3, var det bare 34 prosent av dem som hadde utdanning på grunnskolenivå, som fikk bestått. Blant dem som hadde lang, høyere utdanning fra sitt opprinnelsesland, var det imidlertid hele 74 prosent som fikk bestått prøve. Blant dem som hadde utdanning på videregående nivå, var det 49 prosent som bestod, mens for dem med kort, høyere utdanning var det 61 prosent som fikk bestått.

Flest med høyere utdanning som tar prøven

Det var langt flere som gikk opp til prøve blant dem med høyere utdanning enn blant dem med grunnskoleutdanning fra hjemlandet. I 2012 var det registrert over 8 600 deltakere i norskopplæring som hadde utdanningsbakgrunn på grunnskolenivå eller lavere. I løpet av samme år var det bare 380 personer med grunnskoleutdanning som fikk bestått skriftlig norskprøve 3.

Blant dem med lang, høyere utdanning var det registrert 2 700 deltakere i norskopplæringen i 2012. 650 oppnådde bestått på skriftlig norskprøve 3 i løpet av samme år. Det er frivillig å gå opp til skriftlig norskprøve 3, som er den vanskeligste norskprøven.

Flere deltakere i 2013

I løpet av 2013 ble det registrert 38 700 deltakere i norskopplæringen. Dette er 1 700 flere enn i 2012, og er det høyeste antall deltakere registrert i norskopplæringen hittil. I likhet med tidligere år var det flest deltakere i norskopplæringen i Oslo, hele 6 200 personer. Dernest fulgte Hordaland med 3 300 personer, og Rogaland og Akershus med drøyt 3 000 personer. 

Ikke fullstendige opplysninger om alleÅpne og lesLukk

Et spesielt forhold ved denne statistikken er at en del av dem som deltar i norskopplæringen, er helt nyankomne innvandrere som er bosatt i asylmottak og enda ikke er bosatt i en kommune. Dette gjaldt om lag 2 200 deltakere i 2012. Denne gruppen har ikke SSB registeropplysninger om i våre befolkningsdata, derfor mangler det opplysninger om bosted, fødeland, botid og innvandringsgrunn for denne gruppen.

Norskopplæring må ikke forveksles med introduksjonsordningen for nyankomneÅpne og lesLukk

Introduksjonsordningen for voksne nyankomne innvandrere skiller seg fra norskopplæringen ved at introduksjonsordningen er spesielt rettet mot asylsøkere og familiegjenforente med disse mellom 18 og 55 år. Introduksjonsordningen er et fulltidsprogram over to år som omfatter både norskopplæring og ulike kvalifiseringstiltak. Deltakere i introduksjonsordningen får også introduksjonsstønad (2G) i de to årene programmet varer, mens norskopplæring ikke utløser stønad. Det er langt færre som deltar i introduksjonsordningen enn norskopplæringen.