Lærarar (opphørt), 1999-2000

Skoletrinn har betydning for andelen lærere med undervisningskompetanse. Andelen lærere med godkjent utdanning er høyere enn ungdoms- og mellomtrinnet, henholdsvis 98 og 97 prosent, enn på småskoletrinnet hvor andelen er 94 prosent. Lærere i aldersgruppen 55 år eller eldre har i vesentlig større grad enn andre godkjent utdanning. Særlig er forskjellen stor i forhold til lærerne i aldersgruppen 34 år eller yngre. Forskjellen er hele 5 prosentpoeng 99 mot 94 prosent.

Hovedresultater

Statistisk sentralbyrå legger nå fram hovedresultater fra to undersøkelser om kompetanseprofil i grunnskolen som ble gjennomført våren og høsten 1999. Her presenteres kompetanseprofil for lærere i forhold til fag og i forhold til det enkelte hovedtrinn, småskoletrinnet (1.-4. klasse), mellomtrinnet (5.-7. klasse) og ungdomstrinnet (8.-10. klasse). I tillegg presenteres funn relatert til etter- og videreutdanning og til motivasjon for fortsatt å undervise i de aktuelle fag.

Gjennomsnittsalderen for lærerne i kartleggingen er 46 år. Andelen lærere med utdanning i faget de underviser i tilsvarende 5 vekttall eller mer, varierer med hensyn til alder. Likevel finner vi gjennomgående at de eldste lærerne i større grad enn de yngre har høy faglig kompetanse. Spesielt gjelder dette på ungdomstrinnet. Syv av ti lærere er kvinner. På småskoletrinnet er andelen 92 prosent, mens det på ungdomstrinnet er omtrent like stor andel kvinner og menn som underviser i de aktuelle fagene. Videre finner vi at menn i større grad enn kvinner har høy faglig kompetanse i de fag de underviser i.

Omfanget

Kartleggingen viser at omfanget av utdanning i fagene lærerne underviser i varierer en del mellom de ulike fagene og innen de ulike hovedtrinnene. Ikke uventet finner vi at andelen med lærere med høy kompetanse er størst på ungdomstrinnet.

På ungdomstrinnet finner vi at om lag tre av fire har utdanning tilsvarende 5 vekttall eller mer i faget de underviser i. Natur- og miljøfag, engelsk og norsk er fagene hvor flest lærere har 5 vekttall eller mer i faget. Lærere som underviser i engelsk, tysk og natur- og miljøfag, har i større grad enn andre utdanning i faget tilsvarende 10 vekttall eller mer. Lavest andel med 10 vekttall eller mer finner vi blant lærere som underviser i KRL-faget (33 prosent) og matematikk (58 prosent) (figur 1).

På mellomtrinnet finner vi at seks av ti lærere har utdanning tilsvarende 5 vekttall eller mer i faget de underviser i. Høyest andel finner vi blant norsklærere (75 prosent) og lavest blant lærere i heimkunnskap (25 prosent). Lærere som underviser i norsk, engelsk, natur- og miljøfag og musikk har i større grad enn de andre utdanning tilsvarende 10 vekttall eller mer (figur 2).

På småskoletrinnet finner vi at fire av ti lærere har utdanning tilsvarende 5 vekttall eller mer i fagene de underviser i. Også her er andelen høyest blant norsklærere (62 prosent) og lavest blant lærere som underviser i heimkunnskap (25 prosent). Høyest andel med 10 vekttall eller mer i faget finner vi blant lærere som underviser i norsk, kunst og håndverk og natur- og miljøfag (figur 3).

Vil fortsette

Lærere ønsker i stor grad å fortsette å undervise i de fag de underviser i. Fra knappe 80 prosent av lærerne i musikk til nærmere 95 prosent i norsk, gir uttrykk for dette.

Få lærere oppfordres til etter- og videreutdanning av skoleleder. Lærerne som underviser i engelsk og matematikk er i større grad enn andre oppfordret til kompetansebygging gjennom etterutdanning.

Undersøkelsen viser at omfanget av etter- og videreutdanning varierer mellom fagene. En av tre lærere i kunst og håndverk har tatt etterutdanning i forbindelse med implementeringen av L97, og kun en av ti lærere i samfunnsfag. Størst ønske om kompetanseutvikling finner en blant yngre lærere og blant de som selv vurderer sin faglige eller fagdidaktiske innsikt til å være for dårlig. Likevel er det de eldre som i størst grad har deltatt på etterutdanningskurs, og som i størst grad vurderer sin faglige og fagdidaktiske innsikt til å være over middels.