Gjennomføring i videregående opplæring, 2011-2016

Statistikken gir tall for kommuner, fylker og på nasjonalt nivå.

Årlig.

Tall blir rapportert til Eurostat og EU.

All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Det er et stort behov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med statistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter for elever innenfor videregående opplæring. Statistikken er individbasert og bygger på data over den enkelte elev med utgangspunkt i avsluttet grunnskole og avsluttet videregående opplæring. Den delen av voksenopplæring som er individbasert inngår også.

De årlige filene med avsluttet utdanning brukes til å bygge opp registeret over utdanningsnivået for befolkningen 16 år og over. Tidligere ble opplysninger om utdanningsnivå innhentet kun ved folketellingene. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet.

På grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger er Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) utviklet. I denne basen er det data om utdanningsnivå fra 1970 og data om igangværende utdanninger og fullførte utdanninger fra 1974. Basen danner grunnlaget for produksjon av mange ulike typer individstatistikk på utdanningsområdet. Ikke minst er den svært viktig når det foretas studier av gjennomføring i utdanningssystemet innenfor videregående og høyere utdanning.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av gjennomføringen i videregående opplæring. Det er ferdigkodede gjennomføringskjennemerker i basen.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Kunnskapsdepartementet (KD), Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Finansdepartementet (FIN). Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som EU, OECD og UNESCO. Gjennomstrømningsanalyser er av spesielt stor betydning for all offentlig utdanningsplanlegging og for ulike typer utdanningsforskning.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Forskningsinstitusjonen NIFU STEP har publisert gjennomstrømningsanalyser, blant annet med data fra SSB.

Utdanningsdirektoratet publiserer årlig gjennomføringsstatistikk i videregående opplæring, Skoleporten. Tallene til Skoleporten er levert av SSB.

Det er to forskjeller mellom Skoleportens og SSB sine tall. Det ene er at de regionale tall i Skoleporten er basert på skolefylke, mens i SSBs tall er det elevens bostedsfylke (per 1. oktober det året eleven fyller 1|6 år). Den andre forskjellen er at i Skoleporten er elever på "alternativ opplæring" holdt utenfor, i motsetning til i SSB statistikk. De siste årene er det kun Buskerud som har kunnet tilby "alternativ opplæring".

Statistikklovens § 2-2 og 2-3, og Finansdepartementets delegasjonsbrev av 13. februar 1990.

Data leveres i henhold til EU rettsakt 1925/99 3711/91

Statistikken omfatter elever i videregående opplæring under opplæringsloven. Registeret over befolkningens høyeste utdanning omfatter alle personer 16 år og over, bosatt i Norge per 1. oktober. Fra 2006 er elever som følger læreplanen reform-94 utelatt.

I gjennomføringsanalysen tar en utgangspunkt i elever som startet i vg1 første gang et bestemt år og så beskriver status etter fem år. Elever i alternativ opplæring er inkludert.

Innenfor videregående opplæring er fylkeskommunene administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO) den viktigste kilden. Datagrunnlaget er spesifiserte uttrekk fra dette systemet.

Statistisk sentralbyrå henter også inn vitnemålsdata fra Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) som administreres av Samordna opptak ved Universitetet i Oslo.

Innenfor helsesektoren anvendes autorisasjonsregisteret for helsepersonell (HPR) som supplerende kilde for å sikre omfanget av rapporterte enheter fra de andre kildene.

Datagrunnlaget for gjennomføringsstatistikk er registerdata, hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO. Hovedfunksjonen til VIGO er å administrere inntak til de ulike kurstrinnene i videregående opplæring, og å administrere retten til videregående opplæring for innbyggerne i den enkelte fylkeskommune. Elever ved alle fylkeskommunale skoler er registrert og følges opp i VIGO. I tillegg integrerer VIGO data om elever ved frittstående skoler og statlige skoler med virksomhet under opplæringsloven, gjennom egne innsamlingsprosedyrer.

For å kunne lage gjennomføringsstatistikk er det nødvendig også å hente inn opplysninger om resultater fra videregående opplæring. Her anvendes flere kilder. Opplysninger om bestått kurs i VIGO er en av disse. Hovedkategoriene av resultater fra kurs er bestått, ikke bestått, og avbrudd. Disse resultatene måles på hvert kurstrinn.

For avsluttet vg3 hentes data for fullført opplæring fra VIGOinntak for elever, og fra VIGOfag for avlagte fagprøver. For vitnemålselever er data siden 2001 supplert med opplysninger fra Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB). I tillegg er autorisasjonsregisteret for helsepersonell (HPR) anvendt for å supplere omfanget av avsluttet opplæring innenfor helsesektorens utdanningskategorier. Gjennom egne kontrollrutiner sikres at eventuelle uoverensstemmelser mellom disse ulike kildene korrigeres, og muligheten for feil ligger her i at kriteriene for kontrollrutinene ikke er tilfredsstillende.

Det gjennomføres maskinelle kontroller av utdanningsdata etter mottak i Statistisk sentralbyrå. Disse omfatter fjerning av identiske dubletter, sjekk av variasjoner mellom årets og fjorårets datamateriale, og tester av hvorvidt observasjoner har gyldige verdier på variablene i forhold til kravspesifikasjonen. Fødsels- og personnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige/manglende nummer kontrolleres mot BEBAS (befolkningsbasen) for å finne korrekte opplysninger.

Rapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel bostedsopplysninger og innvandreropplysninger. Det gjennomføres også kontroller under og etter revisjon og påføring av nye variable for å sikre at tilførte variable blir korrekt plassert, og at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.

Statistikken er basert på opptellinger av tallet på fullførte utdanninger og antall registrerte elever og lærlinger.

Ikke relevant

Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette samtidig medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Startåret for innhenting av individbasert utdanningsstatistikk er 1974. De fleste variablene er sammenliknbare over tid mens andre har endret seg. Alle utdanninger i Nasjonal utdanningsdatabase er kodet i tråd med Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS 2000). Dette gjelder uansett årgang. Derfor benyttes hovedsakelig utdanningskodene når man foretar studier og analyser av gjennomstrømningen i utdanningssystemet. Andre koder som f.eks. næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke benyttes i samme grad.

Statistikk for gjennomstrømning er basert på uttrekk fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Statistikken ble første gang presentert 26.02.04. I denne publiseringen reflekteres enkelte endringer som er foretatt i NUDB angående kriterier for fullført opplæring. I NUDB var det tidligere et visst omfang av stryk innenfor det som ble definert som fullført opplæring. Bakgrunnen for dette var relatert til historiske målinger av fullført opplæring, uklarheter om definisjoner, og det faktum at videregående opplæring i en viss periode ga rom for utstedelse av vitnemål selv med stryk i enkeltfag.

Denne feilkilden er nå korrigert, og data fra NUDB over fullført opplæring vil nå kun angi som bestått kandidater som reelt sett har bestått alle kurstrinnene i videregående opplæring. Kategorien bestått er fremdeles avhengig av rutiner som angitt ovenfor, men for nyere data anses opplysningene, korrigert for NVB, å tilfredsstille nødvendige krav til kvalitet for å måle bestått VKII i videregående opplæring.

I 2007 ble statistikk for gjennomstrømning presentert på en ny måte. I tidligere publiseringer ble begrepet avbrutt videregående opplæring benyttet. Avbrutt videregående opplæring omfattet, i den sammenhengen, både elever og lærlinger som hadde sluttet i løpet av opplæringsløpet og de som hadde gjennomført alle årene, men strøket i eller manglet ett eller flere fag. Fra og med 2007 har en valgt å skille mellom disse to gruppene. Statistikken viser i tillegg hvor stor andel av elevene som har oppnådd en studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år.