– Norge er blant de fem landene med høyest ferdighetsnivå i lesing og tallforståelse, sier Maja Kalcic, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Dette viser nye resultater fra PIAAC, som er den største internasjonale undersøkelsen om voksnes ferdigheter som noen gang er gjennomført. Over 30 land har deltatt i undersøkelsen, og mer enn 150 000 personer i alderen 16–65 år har bidratt med sine svar fra august 2022 til juni 2023.
Figuren viser internasjonale resultater fra PIAAC2-undersøkelsen. Figuren viser at voksne i Norge har et høyt ferdighetsnivå i leseforståelse og tallforståelse sammenlignet med andre land.
I de aller fleste OECD-land har kvinner nå bedre ferdigheter i leseforståelse enn menn. Slik er det også i Norge. På en skala fra 0-500 skårer kvinner i snitt 284 poeng, mot 281 blant menn.
– I forrige undersøkelse fra 2012 var menn bedre i leseforståelse enn kvinner, men nå har kjønnsmønsteret snudd. Kvinner har forbedret sine leseferdigheter markant, mens menn har stått på stedet hvil, sier Kalcic.
I tallforståelse er imidlertid mennene best, både i Norge og i de fleste andre landene. Menn skårer fremdeles bedre enn kvinner, men forskjellene er blitt mindre fordi kvinner har hatt en større forbedring i tallforståelse enn menn.
Leseforståelse (literacy) er evnen til å få tilgang til, forstå, evaluere og reflektere over informasjon fra skriftlige tekster for å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og sitt potensial, og delta i samfunnet. Begrepet dekker et bredt spekter av ferdigheter som går fra å kunne dekode skrevne ord og setninger til å forstå, tolke og vurdere komplekse tekster. Dette er en grunnleggende ferdighet for å kunne utvikle mer avanserte ferdigheter individuelt, og er også viktig for samfunnets økonomiske og sosiale utvikling. Tallforståelse (numeracy) er evnen til å få tilgang til, bruke og resonnere kritisk rundt matematisk innhold, informasjon og ideer representert på ulike måter for å møte de matematiske kravene i ulike situasjoner i voksenlivet. Tallforståelse beskriver evnen til å kunne håndtere en rekke situasjoner som krever matematisk kunnskap, og stiller krav til at en kan håndtere problemer ved å bruke matematisk informasjon. Dette er en grunnleggende ferdighet i en tid hvor folk står overfor en økende mengde og et bredere spektrum av numerisk og matematisk informasjon i dagliglivet. PIAAC kartlegger også ferdigheter i adaptiv problemløsning (evnen til å nå sine mål i en dynamisk situasjon der en løsning ikke umiddelbart er tilgjengelig). Denne ferdigheten omtales ikke i denne artikkelen. Alle ferdigheter måles på en skala fra 0 til 500. Skalaen i hvert ferdighetsområde beskrives ut fra vanskelighetsgrad på oppgavene som er plassert på ulike punkter på skalaen. Skalaene er inndelt i «ferdighetsnivåer» basert på bestemte poenggrenser og har seks nivåer for leseferdighet og tallforståelse (under nivå 1 og nivå 1 til 5).
Større andel svake lesere blant menn enn kvinner
Lese- og tallforståelse er grunnleggende ferdigheter voksne trenger for både å tolke informasjon fra sine omgivelser, og for å kunne delta i samfunnet og i arbeidslivet. Kjønnsforskjellene er også tydelige når vi ser på fordeling av ferdighetene i ulike nivåer. I leseforståelse har 17 prosent av menn svake ferdigheter på nivå 1 eller lavere, mot 13 prosent av kvinner. Å ha svake ferdigheter innebærer at en kan lese og forstå enkle setninger. Andel med svært gode ferdigheter i leseforståelse er omtrent lik blant begge kjønn.
I tallforståelse er det like store andeler med svake ferdigheter både blant kvinner og menn. Svake ferdigheter i tallforståelse innebærer å kunne hente ut enkel matematisk informasjon og løse enkle oppgaver med tall. Menn har imidlertid en betydelig større andel med svært gode ferdigheter i tallforståelse enn kvinner.
– Utdanning har mye å si for ferdighetene, og at kvinner har utviklet sine ferdigheter mer enn menn, henger sammen med at andelen som har høyere utdanning er betydelig større blant kvinner enn blant menn, sier Maja Kalcic.
Siden 2012 har utdanningsgapet økt i favør kvinner, fra 7 til 14 prosentpoeng. I 2023 er det 58 prosent av kvinner og 44 prosent av menn mellom 25 og 65 år som har høyere utdanning.
Menn har bedre ferdigheter blant høyt utdannede
Utdanningsnivået har betydning for ferdighetene, men blant kvinner med grunnskoleutdanning eller ingen utdanning er det mindre vanlig å ha svake ferdigheter enn det er blant lavt utdannede menn. Blant personer med høyere utdanning er det omvendt. Menn med høyere utdanning har større andel med svært gode ferdigheter i leseforståelse enn høyt utdannede kvinner. I tallforståelse ser vi at menn skårer bedre enn kvinner uansett utdanningsnivå.
– Kvinner med lav utdanning leser bedre enn menn med lav utdanning. I tillegg gjør kvinner det bedre enn menn fordi det er mer vanlig blant kvinner å ha høyere utdanning. I tallforståelse er derimot menn bedre enn kvinner, uansett utdanningsnivå og i de fleste aldersgruppene, sier Kalcic.
PIAAC er den største kartleggingen av voksnes ferdigheter noensinne. Undersøkelsen ble gjennomført i 31 land og kartlegger grunnleggende ferdigheter blant voksne i alderen 16–65 år. I Norge er det over 4 000 personer som har svart på undersøkelsen og totalt i alle land er det over 150 000 personer som har deltatt. PIAAC kartlegger ferdigheter i leseforståelse, tallforståelse og adaptiv problemløsning. Undersøkelsen består av to hoveddeler, et spørreskjema og en oppgavedel. Spørreskjemaet samler inn omfattende informasjon om blant annet respondentens bakgrunn, utdanning, utfall på arbeidsmarkedet, bruk av ferdigheter på jobben, men også sosiale og emosjonelle ferdigheter. Når spørreskjemaet er fullført, løser respondenten oppgaver av ulik vanskelighetsgrad i to av de tre domenene. For hvert område beregnes en skår fra 0 til 500, som skal gjenspeile en persons ferdigheter i leseforståelse, tallforståelse og adaptiv problemløsning. Denne beregningen gjøres med metoder innen Item response theory (IRT) og innebærer å kombinere svar fra spørreskjema og oppgaver for å beregne sannsynligheten for at respondentene kan løse oppgaver av ulik vanskelighetsgrad.
Kunnskapsdepartementet er oppdragsgiver for undersøkelsen.
