Ingen Nobel-effekt foreløpig

I løpet av de siste 20 årene har Kina utviklet seg til å bli hele verdens fabrikk og en betydelig økonomisk aktør. Mens mange av verdens store økonomier for tiden sliter, har Kina høy vekst og solid økonomisk fremgang - faktisk så stor at myndighetene ønsker å bremse veksten for å hindre for høy inflasjon. Dette skal gjøres blant annet ved å øke renten.

Kinas bruttonasjonalprodukt for 2010 lå ifølge CIA World Factbook på nærmere 61 000 milliarder kroner, det nest største for en enkeltøkonomi etter USA. Justert for kjøpekraft og befolkning havner landet på en 125. plass ifølge samme kilde, mens Norge her ligger på 7. plass. Kina ble i 2010 verdens største vareeksportør da de eksporterte for over 9 500 milliarder kroner. Samme år importerte landet for rundt 8 400 milliarder kroner. Til sammenligning var de tilsvarende norske tallene 800 milliarder kroner for eksport og 500 milliarder kroner for import. Kinas største handelspartnere er Japan, Korea og USA. Av varer handles det mest med gruppene elektriske og mekaniske maskiner, klær og mineraloljeprodukter, alt ifølge UN Comtrade.

Nobelpris og politisk trøbbel

Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i oktober 2010. Dette ble ikke oppfattet positivt i Kina, og det politiske klimaet mellom Norge og Kina har siden vært anstrengt. Det ble truet med handelsboikott, forhandlinger om en frihandelsavtale er lagt på is, og Kina har stoppet norsk laks ved grensen. Men kan man se utslag i utenrikshandelsstatistikken som tyder på en såkalt Nobel-effekt, altså nedgang i samhandelen?

Økende handelsunderskudd mot Kina

Både import fra og eksport til Kina har økt jevnt de siste ti årene. Størrelsen på og oppgangen i importen er dog såpass mye større enn tilsvarende tall for eksporten, så det norske handelsunderskuddet mot Kina øker stadig. Vi importerte for nesten tre ganger så mye som vi eksporterte for i 2010, da importverdien for første gang nærmet seg 40 milliarder kroner.

Også Kinas andel av totalhandelen i samme tidsperiode bekrefter at samhandelen med dette asiatiske landet har blitt viktigere. Spesielt ser man utslag på importen, som gikk fra å utgjøre rett under 3 prosent i år 2000 til 8,5 prosent i 2010. Eksporten i denne perioden har kun gått fra 0,4 prosent til 1,7 prosent i 2010. Slik sett kan man si at Norge ikke er spesielt sårbare for handelsboikott på eksportsiden, i alle fall ikke på aggregert nivå.

Halvårstallene for 2011 viser at importen fra Kina økte med rundt 16 prosent sammenlignet med første halvår 2010, til totalt 19,8 milliarder kroner. Samtidig gikk eksporten opp med over 43 prosent, til 8,5 milliarder kroner - noe som indikerer at veksten fortsetter godt inn i året.

Hva handler vi med Kina?

Importen domineres av gruppene maskiner og transportmidler samt forskjellige ferdigvarer. Innenfor førstnevnte tar vi inn mest datamaskiner og mobiltelefoner, mens klær og tilbehør dominerer sistnevnte gruppe. Importen varierer fra måned til måned, så man kan ikke her ensidig konkludere med noe nedadgående trend for enkeltvaregrupper etter oktober 2010.

Varegruppemessig kan det virke mye mer variert på eksportsiden enn på importsiden. Her er det ikke like klart hvilke grupper som til enhver tid er størst, med store omskiftninger fra måned til måned. Verdi hittil i år toppes av gruppen kjemiske produkter, etterfulgt av maskiner og transportmidler samt bearbeidde produkter. Totalt sett er utviklingen for årets første halvår positiv sammenlignet med samme periode i 2010.

Prisutvikling i Norges favør

Norge har fordeler når det gjelder både pris og varesammensetning i Kina-handelen. Typiske norske eksportprodukter er gjennomgående råvarer som har hatt betydelig prisøkning, mens man importerer bearbeidde varer med synkende pris. 2010-prisindeksen på import av klær og tilbehør ligger eksempelvis på 88,3 poeng mot referanseåret 2000 (verdi 100), og importpriser på kontormaskiner var helt nede i 31,3. Eksportprisene på metaller unntatt jern og stål har økt med 5,9 poeng siden år 2000, og fiskeprisene gikk opp med 19,4 frem til år 2010. Kvaliteten på varene antas å ha blitt bedre i denne perioden, noe som innebærer at man får enda mer for pengene.

Uro i fiskeeksporten

Ifølge FNs organisasjon for landbruk og fiskeri (FAO) har Norges andel av det kinesiske fiskemarkedet økt de siste årene, men etter utdelingen av Nobelprisen ser man en klar nedgang i norsk lakseeksport til fastlands-Kina. Fra å ligge på over 1 million kilo fersk, hel laks i desember 2010 falt volumet til rundt 315 000 kilo i januar 2011 og videre til rundt 75 000 kilo i februar, en nedgang som ikke kan attribueres til sesongvariasjoner. Samtidig økte forsendelsene til Hong Kong, så det er tenkelig at mye laks i første omgang ble omdirigert dit. Eksportvolumet til Kina har tatt seg noe opp utover våren, men ligger fortsatt svært lavt. Volumet som sendes til Hong Kong, har også falt til normalt nivå. Noe av tapet i eksportomfang har blitt erstattet av fisk fra norske selskapers anlegg i andre land, blant annet Skottland, så det inntektsmessige tapet er nok ikke like stort som det fremgår av disse tallene. Det er likevel et faktum at oppdrettsnæringen har blitt truffet hardt, og den sliter fortsatt med ringvirkningene. Mange vil nok hevde at dette er en konsekvens av Nobelprisen.

Usårbar import, spesielt for klær og ferdigvarer

Trenden innenfor norsk import fra Kina er klar og økende over tid. Siden år 2000, da vi importerte for kun 9 milliarder, har denne importen økt med nærmere 31 milliarder kroner. For den viktige varegruppen klær og tilbehør ser man en økning på noe over 11 prosent i forhold til første halvår i 2010, til totalverdi på 3,1 milliarder for januar-juni 2011. Tallene for juli er også her positive, med en oppgang på 48,2 millioner fra juli i fjor. Dermed tyder ingenting på redusert kinesisk handlevilje med klær og heller ikke for importvarer generelt.

Hvilken effekt har Nobelutdelingen hatt?

På aggregert nivå ser man ingen umiddelbare effekter av Nobelprisutdelingen, ettersom både import og eksport har økt i årets første syv måneder. Påvirkningen av allerede inngåtte, langsiktige kontrakter er ukjent, og vi kan ikke trekke noen konklusjoner om den reelle effekten før betydelig mer tid har gått. For enkelte undergrupper finnes noen utslag, uten at man helt sikkert kan knytte dem til de politiske effektene av utdelingen. Geografisk sett kunne det tenkes at varene heller sendtes via Hong Kong, men ingen uvanlig stor oppgang totalt er å spore der, bortsett fra i tilfellet med fiskeeksport.