Klare forskjeller i nordisk eksportindustri

SSB har deltatt i et nordisk prosjekt som ser foretaksdata om utenrikshandel i sammenheng med andre økonomiske data. Dette åpner for nye analyser av landenes eksport. En ny rapport om prosjektets funn er nå tilgjengelig. 

Prosjektet Profiling Nordic Enterprises in Global Value Chains er utført av statistikkbyråene i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige, i samarbeid med OECD og med økonomisk støtte fra Nordisk Ministerråd. Et betydelig arbeid har blitt lagt ned for å sette sammen tall over eksport, import, produksjon, kostnader, sysselsetting, eierskap og andre økonomiske data fra ulike kilder. Ved å se tallene i sammenheng for hvert enkelt foretak, i stedet for å bruke samlede verdier for hele landet eller utvalgte næringer, kan man analysere flere sider av internasjonal handels betydning for økonomien. Rapporten Services and Goods Exports from the Nordics; Strongholds and profiles of exporting enterprises er basert på prosjektets arbeid og er nå tilgjengelig fra Nordisk Ministerråd. 

Eksportører mindre viktige for norsk og islandsk industrisysselsetting 

Foretakene er blitt gruppert i to kategorier: eksportører og ikke-eksportører. Analysen viser at i de fleste nordiske landene sysselsetter industriforetak som eksporterer langt flere personer enn ikke-eksportørene gjør. Unntakene er Island og Norge hvor eksportørene innenfor industrinæringene utgjør 43 prosent av sysselsettingen. Ser man på foretakenes bearbeidingsverdi, utgjør eksportørene mer enn halvparten av industriens verdiskaping også i Norge og Island, se figur 1.

Eksportforetakenes eierskapsstruktur varierer fra land til land 

Et annet forhold rapporten analyserer, er hvordan landenes eksport fordeler seg mellom foretak som er eid innenlands, og dem som er eid utenlands. Andelen av samlet vareeksport som kommer fra foretak som er utenlandskeide, varierer mellom de nordiske landene. I Sverige og Norge står foretak som er eid fra utlandet for en større andel av eksporten enn de gjør i Danmark og Finland, se figur 2. Ser man på de innenlandskeide eksportørene, er det betydelige forskjeller mellom landene: Innenlandsk eide foretak som har forgreininger i form av datterselskaper i utlandet, står for 44 prosent av vareeksporten fra Danmark, men bare 5-7 prosent av tilsvarende utførsel fra Sverige. For Norges del kommer omtrent en fjerdedel av vareeksporten fra norskeide foretak med avdelinger i utlandet. Forskjellene i disse tallene kommer i stor grad av at det er ulike næringer som er spesielt eksportorienterte i de nordiske landene, og at disse har ulike eierskapsstrukturer. I Danmark er for eksempel farmasøytisk industri en viktig eksportnæring, og selskapene her er i stor grad danskeide. Fra Sverige eksporterer bilindustrien store verdier. Disse selskapene er eid fra utlandet. 

Eksportører av tjenester analysert spesielt 

Videre ser rapporten på utviklingen i de nordiske landenes eksport fra 2008 til 2015, forskjeller mellom små og store foretak samt eksport fra nyetablerte foretak. I tillegg vies eksport av tjenester egen oppmerksomhet. Data for tjenesteeksport er basert på utvalgsundersøkelser, i motsetning til eksport av varer, som hentes fra tolldeklarasjoner og fanger opp tilnærmet alt av varer som passerer landenes grenser. Dermed er det egne utfordringer knyttet til kobling av data for tjenestehandel med de andre statistikkene nevnt innledningsvis. Prosjektets arbeid representerer i så måte noe av et nybrottsarbeid. 

Oppfølgingsrapport kommer 

Et interessant spørsmål er i hvilken grad foretakene som ikke selv eksporterer, er forbundet med dem som gjør det. Det kan tenkes at internasjonal handel er enda viktigere for sysselsetting og verdiskaping når man tar høyde for at ikke-eksportørene kan være leverandører til eksportørene, og at de på denne indirekte måten også er avhengige av eksport. En rapport som ser nærmere på blant annet disse spørsmålene, basert på den samme nordiske databasen som er beskrevet ovenfor, forventes i løpet av 2017.