Mot bedre tider for lakseeksporten?

Solgte 70 kg laks per nordmann

Oppdrett av laks (og ørret) har hatt en eventyrlig utvikling i Norge siden gjennombruddet på midten av 1970-tallet. Som kyst- og eksportnæring har laksenæringen stor betydning for bosetting og økonomi i Norge. De senere årene har næringen bidratt med nær 40 prosent av den samlede eksportverdien av norske fiskeprodukter. Fiskerinæringen er, etter olje og gass, en av våre viktigste eksportnæringer.

Laks omsettes som fersk eller dypfryst i skiver, filet eller som hel fisk. Det omsettes også noe gravet og røkt laksefilet. Oppdrettslaks dominerer eksporten, og det er den ferske/kjølte laksen med hode (altså hel fisk) som er hovedproduktet (rundt ¾ av total verdi). Det eksporteres laksefileter for ca. to milliarder kroner. Omfanget kan illustreres ved at vi solgte nærmere 70 kg laks per nordmann til utlandet i 2003!

Mesteparten av laksen havner i Danmark, Frankrike, Japan og Tyskland. Men også andre land kjøper betydelige mengder av laks fra Norge, for eksempel USA, Hong Kong , Nederland og Italia.

Gjennom 1990-årene har det vært en betydelig vekst i eksporten ¹ . Målt i vekt har det faktisk vært en dobling fra 1993 til 2000. Men fra 2000 til 2001 sank inntektene betydelig, med rundt 2,3 milliarder eller 18 prosent (det kan imidlertid være noe mer enn vanlig usikkerhet rundt tallene pga. en endring i praksis rundt tolldeklarering jf. NOS Utenrikshandel 2001 s. 26). Nedgangen fortsatte i 2002, mens det i 2003 var en oppgang på en halv million kroner.

Målt i tonn er situasjonen en annen, reduksjonen var 4 600 tonn fra 2000 til 2001. Deretter har mengden eksportert laks økt til historisk høyt nivå både i 2002 og 2003. Tall for 2004 tyder på at eksporten blir omtrent den samme som det foregående året. Muligens kan den også bli noe høyere, fordi desember tradisjonelt er den måneden vi eksporterer mest.

Halvert laksepris

SSB har publisert ukentlige tall for laksepris ² (for fersk og fryst laks med/uten hode) siden august 1995. I denne perioden har prisen aldri vært så lav som det den har vært i perioden oktober 2001- mars 2004. Den har hovedsakelig variert mellom 25-35 kr per kg.

Av lakseprisfiguren ser vi hvordan prisfallet resulterer i fallende eksportinntekter. I mai 2000 var prisene henholdsvis 43 kroner per kg for frossen og 37 kr per kg for fersk oppdrettslaks. Deretter har de falt ned mot 20 kr per kg i 2003, en halvering av prisen i forhold til toppnoteringen tre år tidligere. Ifølge årsmeldingen til Eksportutvalget for fisk i 2001, var en av de viktigste årsakene til reduserte inntekter negativ utvikling i prisen på verdensmarkedet. I 2002 var det den sterke kronekursen som hadde stor innvirkning. I 2004 har kronekursen svekket seg mot Euro, som er den viktigste oppgjørsvalutaen for salg av laks. Dette har hatt en positiv effekt på prisen norske lakseprodusenter får i markedet. Ellers skyldes noe av problemene med lav pris også økt tilbud av laks fra andre land som for eksempel Chile og Storbritannia.

I april -mai i år har prisen tatt seg noe opp for så å gå ned igjen. I skrivende stund er prisen på ca. 22 kroner for fersk og 24,60 for fryst laks. Gjennomsnittprisen for 2004 så langt ligger over den for 2003.

Nedgangen fordelt på land

Figurene til høyre viser eksportert laks i verdi og vekt for de land som står for størstedelen av markedet for norsk lakseeksport - Sørøst-Asia og EU-land.

Dersom man sammenligner figurene kommer det tydelig fram at det er fallet i verdensmarkedsprisen og ikke mengde solgt laks som har redusert Norges eksportinntekter.

Vi ser at fall i eksportverdi er felles for alle landene. Ingen land har importert mer laks fra Norge i 2001 enn i 2000. Tallene for 2002 viser ytterligere nedgang, mens utviklingen ser ut til å snu/stabilisere seg i 2003.Tall for 2004 tyder på at eksporten øker litt i forhold til 2003. Flere av landene ligger an til å ende opp med høyere tall sammenlignet med fjoråret, eksporten i 2. halvår er ofte høyere enn i 1.halvår. De nylig innførte midlertidige importrestriksjonen fra EU (august 2004) kan imidlertid sette en stopper for videre vekst i eksporten. Danmark har protestert mot vedtaket, men det er usikkert om denne anken vil føre frem.

Figuren for eksportvolum er derimot noe annerledes, noen land har økt sitt kjøp av norsk laks mens andre har redusert. Det er vanskelig å si noe entydig om tendensen, men Japan stikker seg ut med reduksjon i volum hvert eneste år i perioden 2000 til 2003.

Dominerende land

Målt etter både verdi og volum er det Frankrike, Danmark og Japan som utgjør de tre største markedene for norsk lakseeksport, rundt en tredjedel av inntektene kommer fra salg av laks til disse landene.

Det er imidlertid en ulik utvikling i tallene for eksportverdi og - volum, jamfør tabellen over. Samlet for perioden 2000 til 2003 har Frankrike en reduksjon i verdi på litt over 20 prosent, men volumet er noenlunde stabilt.

Danmark har i samme periode nesten halvert importen målt i kroneverdi, og står også for en betydelig reduksjon i volum, ca. 20 prosent fra 2001 til 2002.I 2003 økte eksporten med ca. 10 000 tonn. Japan har halvert sin import målt i verdi, dessuten er volumet redusert med ca. en tredjedel fra 2000 til 2003. Den største nedgangen i volum er fra 2002 til 2003.

Det er altså andre faktorer enn lakseprisen som har gitt oss reduserte eksportinntekter fra Japan.Blant annet økt konkurranse fra andre produsenter og kombinasjonen av svak Yen og sterk krone. Ut fra tall for første halvår i 2004 kan det se ut som at japanernes synkende etterspørsel etter norsk laks har stabilisert seg.

økt etterspørsel fra øst

Utviklingen for norsk lakseeksport har imidlertid også noen klare lyspunkter.østeuropeerne har fått øynene opp for norsk laks. Her er det en jevn økning både i volum og verdi også etter år 2000. Som figurene til høyre viser er Russland og Polen de største kjøperne, til sammen solgte vi 40 000 tonn laks til disse landene i fjor.

Tall for inneværende år gir grunnlag for å forvente en ytterligere økning både i verdi og mengde. Etter første halvår i år er salget til Russland dobbelt så stort og salget til Polen 33 prosent høyere enn første halvår i fjor.

Eksportutvalget har satset på disse markedene blant annet med reklamekampanjer i butikker, på TV og i damemagasiner. Norsk laks møter også mindre konkurranse fra andre land og eksportørene får bedre pris her enn i for eksempel EU-landene.

¹ Tallene er basert på sum av HS-varenummer 03021201, 03021202, 03032201 og 03032202, 03041011, 03042010, 03054100, 16041101, 16041102 og 16041109.

² Tallene er basert på HS-varenummer 03021201, 03021202, 03032201 og 03032202. Det gjelder også tallene videre i artikkelen.