Nedgang i norsk eksport til kriserammede euroland

Landene i EU-området har alltid vært svært viktige for norsk handel. I dag går rundt 80 prosent av den norske eksporten til land i EU, og 65 prosent av varene vi importerer er fra EU-land. Gjennom EØS-avtalen har Norge sammen med de andre EFTA-landene sikret seg tollfrihet for handel med industrivarer innenfor EU-området.

1. halvår 2008 var økonomien i den vestlige verden svært god og norsk eksport nådde nye høyder. Samme periode året etter, da finanskrisen i Europa og USA var et faktum, var tilstanden radikalt endret, og norske eksportinntekter falt innenfor alle varekategorier. Våre handelspartnere slet med dårlig og usikker økonomi. Siden den tid har økonomien i den vestlige verden tatt seg opp, men spesielt det siste året har det igjen oppstått økonomisk krise i Europa. Debatten går daglig i media om hvor mye krisen vil prege Norge, og om vi allerede ser tegn til resesjon.

Utenrikshandelsstatistikk er en kilde til informasjon om hvordan norsk økonomi påvirkes av tilstanden i andre land. Denne artikkelen tar for seg utviklingen i norsk samhandel med EU ved hjelp av tall for de første halvårsperioder årene 2008 til 2012. Denne metoden er brukt av rent praktiske årsaker, analysen blir mye enklere, mens linjene i utviklingen likevel blir belyst på en rimelig presis måte.

Stabil fastlandseksport til EU, og noe økende import

I 1. halvår 2012 var eksporten til land i EU 396,7 milliarder kroner, mot oppunder 359 milliarder i samme periode året før. Dette er til sammenligning en del lavere enn i 1. halvår 2008, da totalverdien var 406,3 milliarder kroner.

Ser vi i stedet kun på verdien av fastlandseksporten, altså uten olje, gass, skip og oljeplattformer, var eksportverdien så godt som uforandret mellom 1. halvår 2011 og 2012. I 2011 utgjorde fastlandseksporten 116 milliarder kroner, mot drøyt 115 milliarder i 2012. Samme tall for 1. halvår 2008 var derimot 122,3 milliarder kroner.

Situasjonen er litt annerledes når vi ser på importen fra EU-land. 1. halvår 2012 importerte Norge varer for 161,3 milliarder kroner, 2,4 milliarder kroner mer enn i samme periode året før. Ser en bort fra import av skip og oljeplattformer er differansen 2,8 milliarder kroner. På tross av dette er EUs andel av norsk import jevnt synkende når vi ser på halvårstallene i perioden 2008 til 2012. I 2008 var EU-andelen 69 prosent av total import, mens den i 2011 var sunket til 62 prosent. I 1. halvår 2012 var andelen igjen steget til 65 prosent.

Lavere eksport til EU av fisk og metaller

Eksport av råolje, naturgass og gasskondensater har siden slutten av 1970-tallet vært Norges største eksportvare. EU er vår største importør, og landene importerte i 1. halvår 2012 hele 93 prosent av verdien av norsk olje- og gasseksport. Det er samme andel som i 1. halvår 2008. Verdien av norsk olje- og gasseksport til EU var 1. halvår 2012 på 281,3 milliarder kroner, mot 242,2 milliarder kroner i 2011. Storbritannia, Tyskland og Nederland er de største mottakerne av norsk olje og gass. Ifølge Eurostat var norsk andel av EUs totale import av olje og gass 12,3 prosent både i 2008 og i 2011.

Fisk har de senere årene vært en av Norges største eksportvarer. Norge er ifølge FN verdens største eksportør av fersk, kjølt eller frossen fisk, og sto i 2010 for oppunder 15 prosent av verdien av verdenshandelen. 58 prosent av verdien av norsk eksport av fiskeprodukter, rundt 14 milliarder kroner, gikk i 1. halvår 2012 til EU-land. Dette var en nedgang på 1,7 milliarder fra året før. Nedgangen skyldes ikke bare lavere priser, men også en reduksjon i eksportvolumet på nærmere 4,8 prosent. Norsk eksport av fiskevarer har likevel økt med 30 prosent når vi sammenligner tall for 1. halvår 2008 med 2012. De største mottakerlandene av norsk fisk er Frankrike, Polen, Danmark og Sverige, men også Spania, Portugal og Italia er store importører av norsk fisk og fiskeprodukter. Mye av fisken som eksporteres, blant annet til Polen og Danmark, konsumeres imidlertid ikke i disse landene, men foredles og eksporteres som bearbeidede produkter.

Metaller er også en stor norsk eksportvare, spesielt aluminium og nikkel. I 1. halvår 2012 eksporterte Norge metaller for 27,9 milliarder kroner, hvorav 80,5 prosent gikk til EU-land. Tilsvarende EU-andel var 81,3 prosent i 2011 og 85,9 prosent i 2008. Nedgangen fra 1. halvår 2011 skyldes utelukkende lavere metallpriser på verdensmarkedet - det ble eksportert flere tonn metaller både totalt og til EU i 1. halvår 2012. I første halvdel av 2008 var både verdi og vekt høyere. Nesten all eksport av aluminium gikk til EU-land 1. halvår 2012, i hovedsak til Tyskland, Nederland og Frankrike. Verdien av aluminiumseksporten til EU-land sank fra 13,1 milliarder i 2011 til 12,5 milliarder kroner i 2012. Når det gjelder nikkeleksport gikk 51 prosent av totalverdien på rundt 5 milliarder kroner til EU 1. halvår 2012.

Jevn økning av importvarer

Norge er langt fra selvforsynt, og er avhengig av å importere varer. Siste halvår økte verdien av import av varer fra EU-land innenfor de fleste varegrupper. Dette er en oppfølging av den jevne økningen i importverdien siden fallet på slutten av 2008.

Høyeste importverdi hadde varegruppen maskiner og transportmidler. I 1. halvår 2012 importerte Norge for 61,7 milliarder kroner, 600 millioner kroner mer enn i samme periode året før. Dette er til tross for at undergruppen andre transportmidler, som blant annet omfatter skip, fly og tog, hadde en nedgang på 4,2 milliarder kroner. Den største gruppen under maskiner og transportmidler var kjøretøyer for vei. Varegruppen brukes ofte som en indikator på hvordan det står til i norsk økonomi. 1. halvår 2012 importerte vi for 21,2 milliarder kroner, opp fra 20,6 milliarder i tilsvarende periode i 2008. Tyskland, Frankrike og Sverige er de landene vi importerer flest personbiler fra. 1. halvår 2012 var importen 6 286 biler fra Tyskland, 2 308 fra Sverige og 1 960 fra Frankrike. Dette var en økning i importen fra alle disse landene fra tilsvarende periode i 2011.

Den største negative endringen når vi ser på importen fra EU-land, finner vi i gruppen brenselsstoffer, smøreoljer og elektrisk strøm. Her sank importverdien fra 14 milliarder kroner i 1. halvår 2011 til 10,8 milliarder i 2012. Det meste av dette kan forklares med en mild vinter, som medførte at vi importerte strøm for 4,2 milliarder kroner mindre i 1. halvår 2012 enn i 2011. Import av denne gruppen varierer av naturlige årsaker mye fra år til år.

Eksporten til de kriserammede landene i Sør-Europa går ned

De landene som har vært mest utsatt for den pågående økonomiske krisen, er Portugal, Italia, Hellas og Spania, de såkalte PIGS-landene. Sett bort ifra Portugal, økte eksporten til disse landene totalt sett i siste halvår sammenlignet med første halvår av 2011. Økningen i totalverdier skyldes i vesentlig grad økte verdier for olje- og gasseksport. De lave totalverdiene for Portugal kommer av at det ikke er registrert eksport av olje- og gass til landet i 1. halvår 2012. Verdien av fastlandseksporten sank for samtlige av landene - bortsett fra Hellas - og kom summert for alle fire landene på 8,2 milliarder kroner for 1. halvår 2012. Dette utgjorde 7,1 prosent av norsk fastlandseksport med EU-land. Til sammenligning var verdiene for eksport av råolje, naturgass og kondensater for landene i samme periode på 15,4 milliarder kroner.

Fastlandseksporten til Portugal 1. halvår 2012 var 1,8 milliarder kroner, 9,7 prosent lavere enn samme periode året før. Det var nedgang i alle større varekategorier, spesielt fisk og metaller, med henholdsvis 225 millioner og 85 millioner kroner. Ifølge Sjømatrådet er det særlig saltfiskeksporten som har gått dårligere enn tidligere. Av industrirelaterte produkter falt også alle typer maskiner samt kjemiske produkter.

Italia importerte varer for 2,3 milliarder kroner 1. halvår 2012, noe som var 19,4 prosent lavere enn året før. Nedgangen var særlig stor for metaller, som utgjorde oppunder 325 millioner kroner, hvorav mesteparten skyldes nedgang i eksport av aluminium. Det var også en nedgang på 20,6 millioner for papir og papp. På den positive siden har det vært en eksportøkning av kjemiske produkter på 73 millioner kroner.

Norsk fastlandseksport til Hellas er relativt liten. 1. halvår 2012 var den på rundt 1 milliard kroner, hvilket er høyere enn tidligere halvårsperioder. Økningen fra året før, på 397 millioner kroner, skyldes større forsendelser av raffinerte mineraloljeprodukter. Tallene for siste halvår viste en oppgang for eksport av metaller på drøyt 24 millioner og en nedgang på 11,9 millioner for papir- og papprodukter. Det har også vært en nedgang i varegruppen elektriske maskiner og apparater og telekommunikasjonsapparater på til sammen 16,7 millioner kroner.

Eksporten til Spania utgjorde om lag 3,1 milliarder kroner 1. halvår 2012, en nedgang fra året før på 18,7 prosent. Alle hovedgrupper bortsett fra én, viser nedgang. Størst nedgang hadde gruppen maskiner og transportmidler, der særlig industrimaskiner skiller seg ut med oppunder 110 millioner kroner lavere verdi i 1. halvår 2012 enn året før. Bearbeidede varer av jern og stål, i tillegg til papir og papp, gikk ned henholdsvis 51,2 millioner og 49 millioner kroner, mens gruppen kjemiske produkter falt med 70 millioner. På den annen side økte eksporten av malmer og avfall av metall med nesten 90 millioner kroner.

Sverige, Tyskland, Storbritannia og Nederland bidrar med stabilitet i EU-handelen

Den totale fastlandseksporten med EU var i 1. halvår 2012 tilnærmet uforandret sammenlignet med 2011, kun rundt 1 prosent lavere. Dette skyldes at våre største handelspartnere i EU til nå har klart seg relativt godt gjennom krisen, selv om eksporttallene også for disse landene viser noe nedgang siste halvår. Unntaket er Nederland, som har økt importen med over 2 milliarder kroner. Andelsmessig er det Sverige, Tyskland, Storbritannia og Nederland vi handler mest med.

Eksporten til de kriserammede landene i Sør-Europa utgjør en forholdsvis liten del av norsk eksport, og for Norge sett under ett, er handelen dermed stabil. Det skal likevel ikke underslås at krisen reflekteres i de norske eksporttallene.