Ny statistikk over utenrikstransaksjoner

Tekst/foto Torbjørn A. Tjernsberg

Gjennom sine rapportsystemer har Norges Bank i dag ansvaret for innsamling og bearbeiding av mye av datagrunnlaget for utenriksregnskapet (UR). En av hovedkildene er valutastatistikken, som er basert på daglige rapporteringer av valutatransaksjoner fra bankene. Store foretak har også en direkte rapportering på månedlig basis av sine mellomværende med utlandet. Disse systemene skal legges ned ved utgangen av 2004.

Avgjørende

- Det er avgjørende for UR at denne statistikken blir erstattet med alternative innsamlingsrutiner. SSB har i samarbeid med Norges Bank tatt på seg ansvaret for å etablere ny statistikk, og det er derfor UT-prosjektet er iverksatt, sier prosjektleder Leif Korbøl. Med unntak av forsikringssektoren er ansvaret for statistikken for de finansielle sektorene lagt til Norges Bank, mens øvrige sektorer er SSBs ansvar. I samme forbindelse overfører også Norges Bank ansvaret for statistikkene over utlendingers direkte investeringer i Norge til SSB, med tilhørende rapportering til Eurostat og OECD. Rapportering til IMF/SDDS om International Investment Position er også lagt til SSB.

- Når skal det nye systemet for datafangst være klart ?

- I løpet av 2004 må vi ha ferdig et nytt integrert datafangstsystem, som vi håper for en stor del vil kunne bli basert på elektronisk rapportering.

Formål

- Hva er de viktigste formålene med dette arbeidet ?

- Hovedformålet med dette systemet er å levere grunnlagsdata for arbeidet med utenriks- og nasjonalregnskapet (UR/NR). Prosjektet må imidlertid innledes med en kartlegging og oppsummering av behovene til brukerne. Dernest vil vi kartlegge datafangstmulighetene fra ulike administrative kilder og fra rene statistiske undersøkelser. Detaljutformingen av prosjektet må bygge på disse to utgangspunktene: Krav til innhold og realistiske muligheter for datafangst.

- Hva vil den nye statistikken tilby ?

- Den skal sammen med annen eksisterende statistikk, gi et tilfredsstillende grunnlag for utarbeidelse av det framtidige UR. Statistikken må dekke behovene for årlige og kvartalsvise data, det vil si grunnlaget vi trenger for å kunne stille opp et driftsregnskap overfor utlandet og for å gi tall for Norges gjeld og fordringer overfor utlandet. Innhold og aktualitetskrav på årlig og kvartalsvis basis må avklares tidlig, likeså behovet for månedlig tall. Datagrunnlaget skal være tilstrekkelig for at Norge skal kunne oppfylle sine forpliktelser når det gjelder internasjonal rapportering på dette området.

Prosjektet skal også bidra til etablering av kvartalsvis regnskapsstatistikk. Formålet med dette er å legge grunnlag for kvartalsvise institusjonelle sektorregnskap i NR. Minimumsinformasjon til et løpende kvartalsvis og årlig UR skal imidlertid gis prioritet, understreker Korbøl.

• I tillegg til å dekke nasjonal- og utenriksregnskapenes databehov skal det også tas høyde for at annen økonomisk statistikk som belyser forholdet mellom Norge og utlandet, skal kunne utvikles. Vi håper derfor at prosjektet skal gi grunnlag for ny statistikk og analyser som større markedsintegrering og økt økonomisk og sosial globalisering stiller krav til. For eksempel vet vi at tjenesteytende virksomhet på tvers av landegrensene blir stadig viktigere. Det skal avspeiles i statistikken

Grunnlaget for UT-prosjektet ble lagt i avtaler mellom Norges Bank og SSB. 17. januar 2001 ble det avholdt et møte mellom de to etatene og sendt et brev til Finansdepartementet der det ble redegjort for prosjektet og fremmet forslag om bevilgninger. Et interimstyre med representanter fra både SSB og Norges Bank fungerte fram til starten av prosjektet i juni måned. Arbeidsfordelingen mellom Norges Bank og SSB for de finansielle foretakene, ble avklart i et møte 26. mars mellom direktørene Svein Longva i SSB og Svein Gjedrem i Norges Bank. Partene ble samtidig enige om noen presiseringer og om overføring av ressurser fra Norges Banks til SSB for å bidra til finansiering av starten

Fattet vedtak

UT-prosjektet ble behandlet i Direktørmøtet i Statistisk sentralbyrå 14. mars 2001. Prosjektet ble vedtatt organisert med et hovedprosjekt med en kjerne knyttet til seksjon 270 bestående av tre til fem personer, og arbeidsgrupper - hovedsakelig etter en sektorinndeling.

Til prosjektets interne styringsgruppe ble oppnevnt Olav Ljones (leder), Nils Håvard Lund, Liv Hobbelstad Simpson og Sindre Børke (IDUN).

Medlemmene i prosjektets interne styringsgruppe er også SSBs representanter i kontaktorgan med Norges Bank . Sammen utgjør disse den utvidete styringsgruppen.

Avsparket

- Når ble UT - prosjektet satt i bevegelse ?

- 14.-15. juni i 2001 ble det arrangert et Kick-off-seminar for UT-prosjektet på Sundvolden med deltagere fra SSB, Norges Bank, Skattedirektoratet og Kredittilsynet. Hovedformålet var foruten å signalisere starten av det nye prosjektet, å orientere om prosjektplanene, om det arbeidet som var gjort i Norges Bank og å bevisstgjøre aktuelle nøkkelpersoner i SSB om prosjektet. Det ble lagt fram forslag til hovedmandat for UT-prosjektet og for arbeidsgruppene knyttet til arbeidet. Seminardeltagerne fikk dessuten presentert forslag til strukturering av prosjektet, en grov framdriftsplan samt oversikt over ressurser.

Kjernegruppa

- Hva vil du si om organiseringen av arbeidet ?

- Prosjektet har etablert en kjerne som er en sentral arbeidsgruppe med ukentlige møter, og som har ansvaret for planlegging og koordinering av prosjektet. Her diskuterer vi aktuelle problemstillinger, og det foregår mye brainstorming og idéutvikling, poengterer prosjektlederen. Med seg har han prosjektets faste medarbeidere Vegard Hansen og Yngve Bergstrøm. I tillegg til de faste medarbeiderne møter rådgiver Tore Halvorsen (s.210) og seksjonssjefene Tom Andersen (s. 270) og Anna Rømo (s. 250) samt Torgeir Skovdahl fra Norges Bank fast i kjernegruppemøtene.

Utenom kjernen er det etablert en rekke ulike undergrupper som skal ta for seg ulike sider av prosjektet. På listen finner vi Gruppe for register- og metodearbeid, Ikke-finansielle foretak, Finansielle foretak og senere skal det også etableres en egen gruppe som tar for seg sektorene Offentlig administrasjon, Husholdninger og Ideelle organisasjoner.

Desentralisert organisering

Det mest omfattende arbeidet innenfor UT-prosjektet vil imidlertid etter hvert skje desentralisert i en rekke seksjoner. Det er der de fleste av prosjektets medarbeidere vil sitte, og det er der mye av utviklingsarbeidet vil skje. Kjernegruppens rolle vil bli å planlegge, initiere, koordinere og følge opp. Etter hvert som man høster erfaring og finner fram til konkrete løsningsmodeller, vil det bli vurdert om dette er den beste måten å organisere arbeidet på, vurdert i forhold til at man etter hvert skal over i en driftsfase. I mange andre land er det vanlig med en mer sentralisert modell.

Virksomheten i 2002

- Hva med veien videre ?

- Virksomhetsplanen for prosjektet i inneværende år ble behandlet i Direktørmøtet 14. november 2001. Utover det foreslåtte programmet ble det bestemt at man på et tidlig tidspunkt bør avklare hvordan man skal arbeide med husholdningssektoren og ideelle organisasjoner. I løpet av januar 2002 ble det utarbeidet et notat som gir forslag til det videre arbeidet på dette området.

Arbeidet med ikke-finansielle foretak vil framover skje i to nye arbeidsgrupper, en for internasjonal handel med tjenester, og en for kapitaltransaksjoner.