Økt overskudd på driftsbalansen

Etter lengre tid med nedgang i overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet har vi nå sett en oppgang de siste to kvartalene. Høyere inntekter fra olje- og gasseksport og stabile netto formuesinntekter fra utlandet ga viktige bidrag til dette.

Høy eksport det siste kvartalet

Eksportverdien av varer og tjenester i 1. kvartal 2017 er foreløpig beregnet til 299 milliarder kroner, omtrent 6 milliarder høyere enn i forrige kvartal, men hele 40 milliarder høyere enn 1. kvartal 2016. En stor del av denne gunstige utviklingen skyldes olje- og gasseksporten, og det er da særlig prisene som har hatt en positiv utvikling. Samlet import er foreløpig beregnet til 257 milliarder kroner i 1. kvartal. Det er omlag som i 4. kvartal 2016, og 11 milliarder høyere enn samme kvartal året før. For de foreløpige beregningene av 1. kvartal 2017 er det et sikrere kildegrunnlag for eksport og import av varer enn for tjenester. For mer informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall se Kvartalsvis nasjonalregnskap.

Forbedret rente og stønadsbalanse

Når det gjelder inntekter og utgifter for 1. kvartal 2017 var det en svak positiv utvikling i disse målt mot samme periode året før. Inntektene økte mer enn utgiftene slik at rente- og stønadsbalansen endte 2,9 milliarder kroner høyere enn samme periode året før.

Ny informasjon gjør at 2016 er revidert siden forrige publisering. På årsbasis er driftsbalansen overfor utlandet revidert opp med 2,6 milliarder kroner i 2016. Det aller meste av oppjusteringen kom fra revisjoner av 4. kvartal. Spesielt skyldes det inntekter fra utlandet, som er justert opp i forhold til tidligere anslag.

Økte finansinvesteringer

Finansregnskapet viser økte investeringer både på fordring- og gjeldssiden i 1.kvartal 2017. Norges finansielle fordringer på utlandet økte med totalt 210 milliarder kroner, mens det var opptak av gjeld på 83 milliarder. På begge sider var utviklingen drevet av andre finansinvesteringer, herunder objektet annen kapital som økte med 91 mrd. på fordringssiden og 76 mrd. på gjeldssiden. Her dominerte offentlig forvaltning inkludert Statens pensjonsfond utland (SPU) og Norges Bank i form av en økning i kortsiktige fordringer og gjeld. Videre var det økte lån til og fra utlandet, med henholdsvis 73 mrd. og 29 mrd. Store deler av lånene var knyttet til gjenkjøpsavtaler, eller repolån. Også her dominerte SPU.