Betalingsstrømmer mellom Norge og utlandet
Økt pengestrøm til utlandet
Publisert:
Balansen mellom inngående og utgående pengestrømmer til og fra Norge endret seg kraftig i løpet av 2008. Mens inngående betalinger var større enn utgående i de tre første kvartalene, var situasjonen helt motsatt i 4.kvartal.
I 2008 var verdien på utgående betalinger til sammen 1 368 milliarder kroner. Verdien på inngående betalinger var på 1 497 milliarder kroner (finansiell sektor er utelatt). Dette tilsvarer inngående og utgående betalinger på rundt 300 000 kroner per nordmann. Mesteparten av transaksjonene, både utgående og inngående, gikk mellom Norge og EU-land.
Hvorfor trenger vi denne statistikken?
Mangfoldige milliarder kroner går inn og ut av Norge hver dag gjennom banksystemet. Dette stadfester hvor globalisert økonomien er blitt. Statistikken ”Betalingsstrømmer mellom Norge og utlandet” gir et bilde av hvilke deler av verden vi har økonomiske relasjoner med og størrelsen på denne økonomiske kontakten.
Oversikt over pengetransaksjoner er en viktig brikke for å kunne kartlegge hvordan Norge påvirkes av økonomisk globalisering.
Statistikken ”Betalingsstrømmer mellom Norge og utlandet” ble første gang publisert for første kvartal 2008 med påfølgende kvartalsvise publiseringer. Datagrunnlaget er hentet fra valutaregisteret. Alle grensekryssende betalinger til og fra Norge registreres både fra privatpersoner og foretak, inklusive de offentlige. Statistikken presenterer kun transaksjoner via bank; men de finansielle foretakene (banker, forsikringsselskap etc.) er utelatt. Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare med utenriksregnskapet, som også dekker den utelatte sektoren.
Pengestrømmen ut av Norge opp 37 prosent
Når det gjelder utgående transaksjoner var det store forskjeller fra kvartal til kvartal i 2008, både for overførte beløp og hvilke land disse beløpene ble overført til. For utgående betalinger var det spesielt den kraftige økningen på nærmere 37 prosent fra tredje til fjerde kvartal som skilte seg ut. Mye av dette kan tilskrives en kraftig vekst i utgående overføringer til Norden, EU ellers og Nord- og Mellom-Amerika. I tilegg ble overføringene til Asia nesten doblet fra 2.kvartalandre til 3. kvartal.
Når det gjelder inngående overføringene i 2008, biter en seg merke i økning av verdien de første tre kvartalene, mens det i 4. kvartal var en reduksjon. Hovedkomponenten var reduksjonen i betalinger fra Norden og Asia. Nedgangen kommer kanskje som en utjevning av den kraftige oppgangen på mer enn 24 prosent fra 2. til 3. kvartal.
| Utgående betalinger | Inngående betalinger | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. kvartal | 2. kvartal | 3. kvartal | 4. kvartal | I alt | 1. kvartal | 2. kvartal | 3. kvartal | 4. kvartal | I alt | ||||||||||||||||||||||||||||||
| I alt | 282 739 | 301 559 | 330 254 | 453 460 | 1 368 012 | 316 989 | 343 260 | 424 767 | 412 031 | 1 497 047 | |||||||||||||||||||||||||||||
| Norden | 102 239 | 115 400 | 112 761 | 137 740 | 468 140 | 126 841 | 157 900 | 151 176 | 130 627 | 566 544 | |||||||||||||||||||||||||||||
| EU ellers | 123 945 | 129 935 | 147 313 | 211 728 | 612 921 | 131 868 | 138 849 | 195 006 | 209 116 | 674 839 | |||||||||||||||||||||||||||||
| Europa ellers | 12 333 | 13 490 | 13 416 | 15 473 | 54 712 | 4 701 | 4 422 | 6 043 | 5 303 | 20 469 | |||||||||||||||||||||||||||||
| Afrika | 1 581 | 1 622 | 1 489 | 12 328 | 17 020 | 1 300 | 1 388 | 1 045 | 1 171 | 4 904 | |||||||||||||||||||||||||||||
| Asia | 18 770 | 17 794 | 31 331 | 31 704 | 99 599 | 15 647 | 15 693 | 41 203 | 18 558 | 91 101 | |||||||||||||||||||||||||||||
| Nord- og Mellom-Amerika | 19 999 | 19 054 | 19 336 | 39 899 | 98 288 | 34 498 | 22 366 | 26 764 | 45 104 | 128 732 | |||||||||||||||||||||||||||||
| Sør-Amerika | 1 673 | 2 206 | 2 165 | 2 310 | 8 354 | 757 | 972 | 982 | 960 | 3 671 | |||||||||||||||||||||||||||||
| Oseania | 2 199 | 2 057 | 2 443 | 2 277 | 8 976 | 1 377 | 1 670 | 2 549 | 1 191 | 6 787 | |||||||||||||||||||||||||||||
Mer kommer inn, enn det går ut
I 2008 var totale innbetalinger rundt 10 prosent høyere enn totale utbetalinger. I de to første kvartalene lå inngående betalinger henholdsvis 13 og 15 prosent høyere enn utgående betalinger, mens inngående betalinger lå hele 30 prosent høyere enn utgående betalinger i 3. kvartal. I 4.kvartal ble alt snudd, slik at verdien på inngående betalinger var 9 prosent lavere enn utgående betalinger.
I 2008 endret forholdet mellom inngående og utgående betalinger seg spesielt markant innenfor næringene ”bergverksdrift og utvinning”, ”industri” og ”eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet”.
Inngående og utgående betalinger fordelt på næring (ekskludert privatpersoner). 2008. Millioner kronerInnenfor bergverksdrift og utvinning var det inngående beløpet høyere enn det utgående i de tre første kvartalene. I 3.kvartal var inngående beløp nesten fem ganger så høyt som det utgående. Fra 3. til 4. kvartal gjorde verdiene en kuvending og de inngående betalingene var i underkant av 17 prosent lavere enn de utgående. Denne næringen domineres av oljesektoren, og endringer i transaksjoner kan til en viss grad forklares av endrede oljepriser.
Innenfor industrien var det ikke like dramatiske endringer, men det kommer fram at de inngående betalingene stadig nærmer seg utgående gjennom året. I 1.kvartal var inngående betalinger nærmere 47 prosent høyere enn utgående. I 4. kvartal var inngående betalinger imidlertid bare 9 prosent høyere enn de utgående betalingene. årsaken til dette kan ligge i nedgang i ordre fra utlandet.
I næringen eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet er det forholdsvis jevnt mellom inngående og utgående betalinger i alle kvartal bortsett fra i tredje kvartal. Da er innkommende betalinger 45 prosent høyere enn utgående.
At de utgående betalingene var større i 4.kvartal enn de inngående, kan skyldes spesielle forhold som for eksempel at oljeskattene betales i oktober eller at norske bedrifter gjorde store investeringer i utlandet. Det kan imidlertid også skyldes strukturelle problemer for norsk økonomi. Betalingsstrømmene i fjor ble mest sannsynlig påvirket av den internasjonale finanskrisa gjennom at utenlandske bedrifter hentet ”hjem” likviditet, eller ved finanskrisens påvirkinger på oljepris, valutakurser og etterspørsel etter norske eksportprodukter.
| 1. kvartal | 2. kvartal | 3. kvartal | 4. kvartal | Total | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Totalt | 13,2 | 15,0 | 29,7 | -9,1 | 10,1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Jordbruk og skogbruk | -65,6 | -90,2 | -83,1 | -88,7 | -82,3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fiske | 62,3 | 53,4 | 52,3 | 48,0 | 53,7 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Bergverksdrift og utvinning | 130,1 | 320,5 | 487,5 | -16,8 | 116,3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Industri | 46,6 | 24,9 | 23,0 | 9,8 | 23,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kraft- og vannforsyning | -30,5 | -17,4 | -21,2 | -33,6 | -26,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Bygge- og anleggsvirksomhet | -61,6 | -50,1 | -60,0 | -44,3 | -53,1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater | -54,4 | -53,4 | -50,8 | -47,8 | -51,5 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Hotell- og restaurantvirksomhet | -32,1 | 19,2 | -2,6 | -18,6 | -10,3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Transport og kommunikasjon | 41,2 | 25,8 | 13,5 | 20,2 | 24,9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet | -6,2 | -3,0 | 45,0 | 9,3 | 15,1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Offentlig forvaltning | -64,7 | -25,5 | -57,5 | -22,4 | -38,9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Undervisning | -49,6 | -37,1 | -40,0 | -35,5 | -40,6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Helse- og sosialtjenester | -61,5 | -71,7 | -75,7 | -79,3 | -72,9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Andre sosiale og personlige tjenester | -38,3 | -36,7 | -37,8 | -22,9 | -33,6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Lønnet husarbeid | . | . | . | . | . | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Internasjonale organer og organsisasjoner | 425,0 | 155,6 | 413,3 | 72,9 | 176,9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ufordelt | -12,1 | -46,0 | 252,5 | -21,9 | 27,8 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
Finanskrisa endrer betalingsstrømmene
Det er vanskelig å si noe sikkert om sammenhengen mellom finanskrisa og betalingsstrømmen mellom Norge og utlandet. året 2008 har vært et vanskelig og ustabilt for de fleste økonomier i verden, noe som også har hatt innvirkning på Norges økonomiske kontakt med utlandet. To faktorer som kan påvirke betalingsstrømmene er valutakurser og oljepriser.
Endring i valutakurser kan ha innvirkning på valutasammensetningen av bankoverføringer mellom Norge og utlandet. Fordi finanskrisen satte inn for fullt i juli 2008, sammenlignes valutakurser i andre og første halvår. I denne sammenligningen skiller amerikanske dollar (USD) seg ut og har hatt en kursøkning i forhold til norsk krone på i overkant av 22 prosent. USD var den tredje mest vanlige valutaen både på inngående og utgående betalinger. Euro, som var den vanligste valutaen etter norske kroner, både på inngående og utgående betalinger, hadde en stigning på i underkant av 7 prosent i forhold til den norske kronen fra første til andre halvår av 2008. De fem største valutaene dekker til sammen 94 prosent av utgående betalinger, og i underkant av 97 prosent av de inngående.
Norges banks valutakurser i 2008. Månedsgjennomsnittøkt bruk av amerikanske dollar
For utgående transaksjoner var valutasammensetningen forholdsvis lik i første og andre halvår av 2008. Amerikanske dollar skilte seg ut med en andel som var 9 prosentpoeng høyere i andre halvdel av enn i første halvdel av året. I samme periode økte utgående betalinger gjennomført med dollar med over 88 prosent i verdi. Til sammen steg de fem største valutaene i underkant av 34 prosent, noe som innebærer at bruken av USD gikk vesentlig opp.
| Valuta | 1. og 2. kvartal | 3. og 4. kvartal | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Verdi | Prosent av total |
Verdi | Prosent av total |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| EUR | 160 722 | 28,1 | 201 546 | 26,3 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| GBP | 19 847 | 3,5 | 23 404 | 3,0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| NOK | 198 552 | 34,7 | 234 692 | 30,6 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| SEK | 52 782 | 9,2 | 54 400 | 7,1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| USD | 118 419 | 20,7 | 222 664 | 29,0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Total | 550 320 | 100,0 | 736 706 | 100,0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Valutasammensetningen på inngående transaksjoner var også forholdsvis lik de to halvårene i 2008. Amerikanske dollaren hadde også her den største endringen, med enn oppgang i andel på 6 prosent i andre halvdel av året. I 2008 økte verdien av transaksjoner gjort med dollar med 63 prosent, mens de fem største valutaene til sammen hadde en økning på i underkant av 26 prosent.
De store endringene i dollarkursen, i forhold til norske kroner, kan ha motivert aktører i økonomien til å i større grad fastsette kontraktspriser i dollar framfor norske kroner. Ved å bruke dollar, sikrer foretak som har kostnader i dollar mot tap på grunn av kursendringer. Samtidig er det også mulig, dersom en tror at dollarstyrkingen er midlertidig, å få gevinster ved å ta opp gjeld i dollar.
Nye undersøkelser erstatter Norges Banks valutastatistikkNorges Banks valutastatistikksystem ble avviklet fra og med januar 2005. Dette systemet dekket primært to behov, statistikk på utenlandstransaksjoner og kontrollmyndigheters adgang til å overvåke grensekryssende kriminalitet. For å erstatte statistikkdelen har Statistisk Sentralbyrå i samarbeid med Norges Bank utviklet et nytt utvalgsbasert statistikksystem som heter ”undersøkelse om utenriksøkonomi”. Kontrollmyndighetenes behov har blitt videreført gjennom opprettelsen av Valutaregisteret.
Valutaregisteret eies av Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD). De er faglig ansvarlig og står i dag for driften av registeret. I første omgang er dette et kontrollregister tilrettelagt for politi, skattemyndigheter og andre kontrollmyndigheter. For å sikre at registeret også kan benytte til statistikkformål har Statistisk Sentralbyrå bidratt i prosessen med å opprette det.
I Valutaregisteret registreres opplysninger om valutautveksling og overføringer av betalingsmidler inn og ut av Norge. Alle som overfører betalingsmidler, på vegne av seg selv eller på vegne av andre, er i utgangspunktet pliktige til å rapportere til registeret. Hovedtyngden av betalingene skjer via bank. Bruk av utenlandsregistrerte kredittkort i Norge og norskregistrerte kredittkort i utlandet registreres imidlertid også i registeret. Det samme gjelder valutaveksling, fysisk inn- og utførsel av betalingsmidler, samt andre former for betalingsoverføring. |
| Valuta | 1. og 2. kvartal | 3. og 4. kvartal | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Verdi | Prosent av total |
Verdi | Prosent av total |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| EUR | 154 561 | 23,5 | 156 245 | 18,8 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| GBP | 17 803 | 2,7 | 18 220 | 2,2 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| NOK | 293 755 | 44,7 | 360 762 | 43,3 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| SEK | 24 211 | 3,7 | 25 284 | 3,0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| USD | 151 578 | 23,1 | 247 663 | 29,7 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Total | 641 908 | 100,0 | 808 174 | 100,0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oljeprisen påvirker betalingene
Betalingsstrømmene mellom Norge og utlandet påvirkes også av oljeprisene. Endring i oljeprisene kan blant annet forklare noe av endringen i innkommende betalinger innen bergverksdrift og utvinning på den måten at lavere oljepris kan medføre reduserte innkomne betalinger. Oljeprisene var høye hele første halvdel av 2008 og nådde en topp i juli. De gikk deretter raskt ned og ble mer enn halvert fra juli til desember 2008. Gassprisene har vært mer stabile.
Månedsnitt på olje- og gasspriser i 2008. Kroner og USDKontakt
-
SSBs informasjonstjeneste