Pyntet til pipa

Etter måneder med harde budsjettforhandlinger, dalende oljepriser og stor vekt på økonomi og sparing nærmer julehøytiden seg. Både liten og stor kan også i år glede seg, skal vi tro tallene for juleimporten 2014. Det er mye å se frem til, forberedelser og pynting, god mat og drikke, kaker og klementiner, tid med familie og venner samt gaver til liten og stor. Alle har vi våre favoritter, her er noe av det vi kan glede oss til i år:

Juleforberedelser med vask og rekordpynting

Før julen kan komme, er det mye som må gjøres klart: hus skal vaskes og pyntes, kaker bakes og gaver handles før julefreden kan senke seg i de tusen hjem.

Julerundvasken ser ut til å være i rute, det er i alle fall ikke noe å utsette på importen av vaskeremedier som gulvkluter og såpeprodukter i november. Vi har i årets nest siste måned innført 116 tonn gulv- og oppvaskkluter, omlag 20 tonn mer enn i samme måned de siste to år. Klutene får følge av 1 100 tonn ulike såper og rengjøringsprodukter - det vil si 135 tonn mer enn det som ble innført i november 2013.

Årets doblede smørimport i oktober og november bidrar til en bekymringsløs julebakst hos Kari og Ola Nordmann, etter noen år med smørknapphet. Vi hentet hele 65 tonn smør i år, hovedsakelig fra Danmark. I tillegg er tilgangen på hvetemel sikret, med 422 tonn importmel.

Når så hus og hjem er ferdig vasket og ryddet, er det klart for å finne frem pynten. Rekordmengder med julepynt har i år funnet veien til norske hjem. I oktober alene importerte vi mer julepynt enn i oktober og november til sammen i 2013: 1 400 tonn. Kina er vår hovedleverandør av julepynt.

Nå tennes tusen julelys

Det går mot en lysende førjulstid. Bare i oktober og november i år har vi importert hele 462 tonn juletrebelysning, over 110 tonn mer enn i tilsvarende periode i fjor. Størstedelen av denne belysningen er av kinesisk opprinnelse.

Selv om det har blitt vanligere med juletrær i plastmatriale, er det fremdeles mange som foretrekker ekte gran. De fleste juletrærne er norske, men i tillegg henter vi noen danske juletrær i løpet av november og desember. I 2013 utgjorde juletreimporten om lag 328 000 trær, de fleste av disse kom i løpet av desember. I november i år har 89 000 trær krysset Skagerrak.

På julekvelden

Mange spiser tradisjonsmat som ribbe til jul. Ola og Kari er så glade i ribbe at kjøpmannsstanden de senere årene har importert store mengder juleribbe fra Tyskland, Finland og Danmark for å sikre tilgangen. I oktober og november fant 1 200 tonn ribbe veien over grensen, 58 tonn mindre enn året før, men antagelig nok til at vi kan trille rundt helt til nyttår. Til ribba mener mange det kan smake med akevitt. Før jul i år har vi importert like mye som i fjor, nær 104 000 liter.

Etter maten kommer julekveldens høydepunkt for mange – gavene. Det er ikke til å komme forbi at mange ønsker å finne harde elektronikkpakker under juletreet. I år er det gode muligheter for det, men det blir ikke billig. Mobilimporten i oktober og november viser flere og dyrere modeller enn tidligere. Rekordmange mobiltelefoner, hele 588 500 stykker til en verdi av 1,6 milliarder kroner, passerte grensen før julemåneden. Dette er mange nok til at alle mellom 7 og 15 år kan få ny mobil til jul.

PC og nettbrett er andre populære gaver å gi bort. Oktober- og novemberimporten av disse varene utgjorde 315 000 stykker, mot fjorårets 286 000.

Spill er alltid populært. Årets juleimport av spillkonsoller endte på nesten 184 millioner kroner, mot kun 76 millioner i fjor. Ny modell i år forklarer sammen med begrenset tilgang på det norske markedet i fjor mye av årets oppgang.

Importen av ski starter allerede i september, og mye kan tyde på at skiinteressen er tilbake på godt, gammelt nivå. I alle fall økte importen av alpinski og langrennsski kraftig i oktober og november i år. Langrennstrenden slår i år til for fullt, og det er importert 89 000 skipar - over 25 000 flere par enn året før. Også antall importerte alpinski steg med 13 000 par til 76 000 i år. Kina og Ukraina er vår største leverandør av langrennsski, mens de fleste alpinskiene er ukrainske eller østerikske.

Novembertallene lover godt også for de minste, som nok har leker øverst på ønskelisten. Store mengder leketøy har funnet veien til Norge også i år, så riktig mange snille barn kan glede seg til nesten 2 900 tonn nye leker denne julen, det vil si godt over 6 kilo leker i gjennomsnitt til hvert barn under 6 år.

Romjulskos

I romjulen benytter mange anledningen til å prøve de nye gavene. En fin skitur eller hjemmekos er ikke å forakte. Etter utendørsaktivitet er det hyggelig med peiskos, og mange liker å finne frem nøtter og frukt. Nøtteimporten i oktober og november har vært litt mindre enn i fjor, men 176 tonn hasselnøtter og 169 tonn valnøtter rekker likevel til god julestemning. I tillegg mottok vi hele 335 tonn dadler før jul. Importen av ved starter tidlig - allerede i august. Kubber fra Estland sikrer varmen inne, selv om kulda skulle bite ute i julen.

Så langt i år har vi importert over 18 700 tonn klementiner, noe som skulle gi 3,6 kilo per innbygger. Mesteparten av klementinene importeres før jul, og i løpet av oktober og november i år innførte vi 9 800 tonn, over 600 tonn mer enn i samme tidsrom i fjor. Størstedelen av klementinene vi finner i butikkene, stammer fra Spania.

Årets juleimport tyder også på at mange kan koble av med en film i sofakroken. Innførselen av stor flatskjerm-TV, LCD fjernsyn over 27 tommer, i oktober og november endte på 65 400 apparater. Dette er noe mindre enn fjorårets 75 800.

Avslutning med et smell

Når så julemat og drikke er inntatt, og gaver er åpnet og prøvd, gjenstår kun årets siste dag. Importen borger for at avslutningen i år blir like bra som tidligere finaler: I oktober og november i år utgjorde fyrverkeriimporten om lag 20 millioner kroner og nærmere 1 200 tonn, altså like mye som i 2013. Det store smellet på nyttårsaften kan vi takke Kina for, siden nesten alt fyrverkeri kommer derfra.

Norsk fisk på europeiske julebord

Norges bidrag til julen finner vi blant annet på matfatet i Europa. Norske fiskeprodukter er populære innslag i juleeksporten. Samlet utførsel av klippfisk i oktober og november var på 21 600 tonn som hadde en verdi på 917 millioner kroner. Både volum og verdi økte fra året før. Portugiserne foretrekker vår klippfisk av torsk, mens brasilianere liker klippfisk både av sei og av torsk. Fersk laks er også ettertraktet julemat i utlandet, særlig sendte vi store mengder til Polen, Frankrike og Danmark i førjulsmånedene.

Norsk akevitt er en spesialitet som særlig nytes i Tyskland, Danmark og Sverige. Vi sendte fra oss 369 000 liter akevitt i oktober og november. Dette er færre liter enn de fire foregående år, men årets edle dråper var til gjengjeld dyrere enn tidligere.