Revisjoner av utenriksregnskapet

Revisjon av nasjonalregnskapets tallserier er omtalt i en egen artikkel.

Nasjonalregnskapet og utenriksregnskapet henger nært sammen, og denne artikkelen går nærmere inn på hvordan revisjonene slår ut i utenriksregnskapet. Revisjonen i tidsseriene for perioden 1981-2016 skyldes først og fremst at ny informasjon er innarbeidet. Innarbeiding av nye importtall knyttet til oljeinvesteringer basert på interne analyser og nye beregninger av netthandel er de viktigste årsakene til oppjusteringen i vare- og tjenestebalansen på nesten 28 milliarder kroner for perioden 2012-2016. Nye tall for løpende overføringer, både på inntekts- og utgiftssiden gir revisjoner i rente og stønadsbalansen.

I og med at utenriksregnskapet er avstemt mot nasjonalregnskapet, er revisjonene av eksport og import i nasjonalregnskapet også en del av revisjonene i utenriksregnskapets eksport og import, mens revisjonene i andre driftsregnskapsstørrelser gir en revisjon i tilsvarende tallstørrelser for sektor utland i inntekts- og kapitalregnskapet.

Tallrevisjonen 2019

Tallrevisjonen gjelder alle tallserier for utenriksregnskapets driftsregnskap for perioden 1981-2016. I tillegg til at det i denne hovedrevisjonen er innarbeidet ny informasjon, er det også foretatt teknisk avstemming for at ulike deler av regnskapet skal henge sammen. Dette bidrar til økt kvalitet på utenriksregnskapstallene. Tall for landfordelt utenriksregnskap, statistikkbanktabell 10173 og 10174 publiseres 4. desember sammen med 3. kvartalstall for det øvrige utenriksregnskapet, men disse tabellene vil ikke bli revidert tilbake i tid.

Videre omtales hovedtrekkene i revisjonene som er foretatt. Enkelte revisjoner gir utslag på hovedstørrelsene i driftsregnskapstabellen, og medfører endring av driftsresultatet. Andre revisjoner vil kun være avstemminger eller oppsplittinger av underposter, og vil ikke gi utslag på tabellnivå.

Tabell 1. Drifts- og kapitalregnskap. Revisjon av enkelte hovedstørrelser. Løpende priser (mill. kr)

Til tabellen

Revisjon av tallseriene for eksport

Beregninger av eksport av forsikringsmegling er den eneste årsaken til revisjonen av tallserien for eksport. Dette er en tjeneste som så langt ikke har vært fanget opp i noen av statistikkene som måler eksport og import av tjenester. Det er verdt å merke seg at siden vi mangler et dekkende datagrunnlag knyttet til denne tjenesten, er også de reviderte eksporttallene for denne tjenesten beheftet med en viss usikkerhet. Etter planen skal undersøkelsen for utenrikshandel med tjenester, samt kjøp og salg av varer utenfor Norge, inkludere spørsmål om forsikringsmegling i fremtiden. Størrelsesmessig dreier dette seg om en tjenesteeksport på noen milliarder årlig.

Revisjon av tallseriene for import

Oljeinvesteringer

En del av oppdraget med å produsere plattformer, rigger, maskiner og annet utstyr som investeres i oljenæringen går til utenlandske enheter. Innførselen av denne realkapitalen utgjør etter hvert en ikke ubetydelig del av norsk import. Dette gjelder spesielt for store oljeinstallasjoner som plattformer og rigger, eller større komponenter til disse installasjonene. Dette kan i prinsippet fanges opp i to statistikker som vi benytter oss av i nasjonalregnskapet. Det blir dermed viktig å unngå dobbelttelling, som lett skjer dersom man får inn tall for det samme fra begge statistikkene.

Den ene kilden er utenrikshandel med varer, der verdien av objektet blir registrert som import i det den krysser grensa til Norge. Den andre kilden er oljeinvesteringsstatistikken, som blant annet gir en oversikt over hva som bygges av oljeinstallasjoner og hvor mye av dette som foregår i utlandet. I den førstnevnte kilden blir transaksjonene altså registrert når varene passerer grensen, mens man i den andre kilden får transaksjonene løpende pr kvartal, ettersom de akkumuleres som investeringer. I hovedrevisjonen har vi forsøkt å avstemme de to kildene mot hverandre slik at importen kommer med kun én gang. Dette er gjort for tidsperioden 2012 til 2016. En del av transaksjonene som står i fare for å bli dobbelttelt har vært ganske lette å identifisere da de er såpass store. Andre har imidlertid imidlertid mer tidkrevende å avdekke.

Netthandel

Gjennomgang av kildene for beregninger av netthandel fra utlandet for årene fra og med 2012 førte til en omfordeling mellom varer og tjenester i tillegg til at nivået på netthandelen ble nedjustert fra rundt 27 til 21 milliarder kroner i 2016. For 2016 er nå netthandel med varer beregnet til 10 milliarder kroner, mens netthandelen med tjenester er beregnet til 11 milliarder kroner.

Andre inntekter og utgifter

For inntekts- og utgiftsstrømmer mellom Norge og utlandet har det vært gjort en god del oppryddingsarbeid med litt ulike motiver. Et viktig forhold er overensstemmelsen mot andre regnskap. En annen årsak er at det er kommet til noen nye kilder/tall som er forsøkt innarbeidet. En tredje ting er feil man har oppdaget bakover i tidsserier, som man nå har hatt anledning til å rette opp. I det følgende kommer en kort beskrivelse av de viktigste revisjonene som har blitt gjennomført i hovedrevisjonen 2019.

Inntekter og lønnskostnader

Husholdningenes inntekter har blitt revidert opp som følge av innarbeiding av nye tall for pensjoner fra utlandet basert på skattemeldingsdata. Denne strømmen er revidert opp fra 2012 og fremover.

Det er innarbeidet ny informasjon fra NAV om utbetalinger til utlandet for perioden 1990 til 2016. Dette dreier seg både om pensjonsutbetalinger og andre trygdeytelser.

Premieutgifter og -inntekter er lagt til for perioden 1981 til 2003. Dette gir revisjoner i aggregatene lønnskostnader og lønnsinntekter for nevnte periode.

Andre revisjoner

Ny informasjon om overføringer fra statsregnskapet gjør det mulig å spesifisere overføringer som omhandler internasjonalt samarbeid med EU. Disse er derfor skilt ut som egen post for perioden 2004 og fremover.

Statens pensjonsfond har tidligere nettoført skatt til utlandet som en del av utbytte. Dette er nå endret, og dermed revideres både overføringer til utlandet og utbytte fra utlandet for perioden 1998 og fremover.

Tall for utgifter til lotteri og gambling er rettet for årgangene 2012 til og med 2016. Dette henger sammen med revisjoner av netthandelstallene nevnt over.

Det er innarbeidet rettelser knyttet til utbytteskatt betalt av utenlandske aksjonærer. Bakgrunnen for denne rettelsen, som gjelder perioden 2006-2014, er begrunnet med funn av feilføringer i regnskaper. 

Figur 1 viser revisjonene i utenriksregnskapet på saldoposten «driftsbalansen overfor utlandet». Her er revisjonene negative for perioden frem til og med 2011, deretter er revisjonene positive frem til 2016.