USA investerer stort i Norge via andre land

I statistikken Direkteinvesteringer, beholdning og avkastning landfordeles utenlandske direkteinvesteringer i Norge (inngående direkteinvesteringer) etter direkte investeringsland, det vil si landet investeringen kommer fra. Hvis for eksempel et amerikansk selskap investerer i Norge igjennom et holdingsselskap i Nederland vil dette registreres som en investering fra Nederland, og ikke USA.

Nå utvides direkteinvesteringsstatistikken med en ny tabell som fordeler inngående direkteinvesteringer etter ultimate eierland fra og med årgang 2017. Dette gir et riktigere bilde av hvem som egentlig bærer risikoen og høster avkastningen av de inngående direkteinvesteringene i Norge. 

Figur 1 viser ultimate eierland for inngående direkteinvesteringer i Norge for årgang 2018. Landene med sterkest farge kontrollerer den største andelen av investeringene.

Ultimate eierland tegner et nytt bilde

Figur 2 viser fordelingen av inngående direkteinvesteringer i Norge etter ultimate eierland og direkte investeringsland for et lite utvalg land, og fordelingene tegner to vidt forskjellige bilder.

Fordelingen etter direkte investeringsland viser at mye av direkteinvesteringene i Norge kommer fra land i geografisk nærhet til Norge i tillegg til spesielt USA, Nederland og Luxembourg. Kjente såkalte skatteparadiser som Bermuda og Caymanøyene er også relativt godt representert. Fordelingen etter ultimate eierland viser at USA egentlig står bak en mye større del av direkteinvesteringene i Norge sammen med store økonomier som Tyskland og Frankrike med flere, på bekostning av Sverige, Danmark og andre mindre land. Andelene til Nederland og Luxembourg går også kraftig ned.

Fordelingen etter ultimate eierland viser at de store økonomiene generelt står bak mer av de inngående direkteinvesteringene enn det direkteinvesteringsstatistikken tradisjonelt viser og indikerer dermed at investeringene i mange tilfeller går gjennom selskaper i andre land før de ender opp i Norge.

Norske direkteinvesteringer i Norge?

I fordelingen av inngående direkteinvesteringer etter ultimate eierland er også Norge godt representert. Figur 2 viser at 151 milliarder av direkteinvesteringene i Norge i 2018 var ultimat eid fra Norge, noe som tilsvarer nesten 12 prosent av de totale inngående direkteinvesteringene dette året.

Dette er investeringer som nordmenn gjør i Norge, men som gjøres gjennom selskaper i utlandet, via ett eller flere land på veien. Fenomenet går under navnet «Round-tripping» og handler i korthet om at penger flyttes til utenlandske selskaper før de reinvesteres i økonomien igjennom direkteinvesteringer. Denne typen investeringsmønster er gjerne økonomisk motivert.   

Direkteinvesteringer i Norge via gjennomstrømningsland

Figur 2 viser flere land hvor beholdningen er vesentlig større fordelt etter direkte investeringsland enn ultimate eierland. Det betyr at det blir investert vesentlig mer i Norge fra selskaper i disse landene enn det landet egentlig kontrollerer. Dette er investeringer som kun utgjør siste ledd i en investeringskjede som starter hos den ultimate eieren i et annet land. Disse landene kan betegnes som gjennomstrømningsland i statistikken.

Land som Nederland, Luxembourg og skatteparadisene med flere er av økonomiske årsaker typiske gjennomstrømningsland, hvor selskaper opprettes kun for å investere videre i de endelige investeringsobjektene. Sverige og Danmark som ligger i umiddelbar geografisk nærhet, er mer typiske gjennomstrømningsland for investeringer i Norge.

Figur 3 viser hvor stor andel av de totale inngående direkteinvesteringene i Norge i 2017 og 2018 som ble investert direkte fra det ultimate eierlandet og hvor stor andel som ble investert via selskaper i andre land. Fordelingen viser at begge deler er omtrent like vanlig for investeringer i Norge.

Dypere analyse av direkteinvesteringsdata kan bidra til å belyse årsakene til de forskjellige investeringsmønstrene. Mer informasjon om investeringsmønstre og det stadig mer komplekse nettverket av multinasjonale selskaper er viktig for å kunne belyse den økonomiske globaliseringen, og informasjonen om ultimate eierland i direkteinvesteringsstatistikken er en viktig bidragsyter til dette.