15790_om_not-searchable
/utenriksokonomi/statistikker/brutgjeld/kvartal
15790_om
statistikk
2011-09-16T10:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
false

Utenlandsgjeld, 2. kvartal 2011

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Utenlandsgjeld
Emne: Utenriksøkonomi

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansregnskap

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Utenlandsgjelden viser bruttogjelden de institusjonelle hovedsektorene har mot utlandet. Total utenlandsgjeld er lik summen av all kortsiktig og langsiktig gjeld overfor utlandet. Kortsiktig og langsiktig gjeld overfor utlandet inndeles i sertifikat-/obligasjonslån, lån, innskudd, varekreditter og annen gjeld. Langsiktig gjeld er definert som gjeld med varighet over ett år. Aksjer, andeler og annen egenkapital er ikke med i utenlandsgjelden. Konsernlån, definert som direkteinvesteringer, blir skilt ut som egen post.

 

 

 

Standard klassifikasjoner

Gjeldsobjekt: grupperes i hovedgrupper i henhold til det europeiske nasjonalregnskapssystemet ESA 1995, med sikte på å gi ensartede grupper Gjeldsobjektene deles inn i disse hovedgruppene: sertifikatgjeld, obligasjonsgjeld, lån, innskudd, varekreditt og annen gjeld.

Offentlig sektors utenlandsgjeld består vanligvis av to hovedkomponenter, innenlandske statsobligasjoner eid av utlendinger og gjenkjøpsavtaler. Gjenkjøpsavtaler i verdipapirer er instrumenter som brukes aktivt i forvaltningen av Statens Pensjonsfond Utland. Fondet selger en portefølje av verdipapirer med tilhørende avtale om å kjøpe porteføljen tilbake på et framtidig tidspunkt. Regnskapsmessig behandles dette ved at salgsverdien av porteføljen blir ført som lån på gjeldssiden i fondets balanse. Denne føringsmåten gir betydelige utslag i offentlig forvaltnings utenlandsgjeld.

Institusjonelle sektorer: Aktørene grupperes i de institusjonelle hovedsektorene offentlig forvaltning, finansielle foretak, ikke-finansielle foretak og husholdninger, i henhold til Det europeiske nasjonalregnskapssystemet ESA 1995. I publiseringstabellen grupperes foretakene i følgende sektorer: offentlig forvaltning, banker, Norges Bank og andre sektorer. Konserngjeld mellom enheter i et direkteinvesterings forhold er skilt fra ut sektorene som en egen post.

 

 

 

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Kvartalsvis Aktualitet: Statistikken publiseres tre måneder etter rapporteringsperioden (måneden dataene referer seg til).

Internasjonal rapportering

Opplysningene rapporteres til Det internasjonale pengefondet (IMF).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Rapporteringen gjøres i henhold til IMFs Special Data Dissemination Standard (SDDS), som er den mest krevende av IMFs spredningsstandarder for statistikk. Et formålet er å oppfylle Norges forpliktelser for rapportering til IMF.

Brukere og bruksområder

Tall for utenlandsgjeld inngår i SSBs publisering av nøkkeltall for Norge. Tallene rapporteres til IMF.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 2008 (SNA 2008), "European System of Accounts" fra 1995 (ESA 1995) og IMFs "Manual om Monetary and Financial Statistics" og "Balance of Payments Manual" fra 2006.

Lovhjemmel

Oppgavene hentes inn med hjemmel i statistikkloven,§2.2 (1)

EØS-referanse

Rådsforordning (EF) 2223/96 av 25. juni 1996

Produksjon

Omfang

Undersøkelsen omfatter kvartalsvise gjeldstall overfor utlandet for de institusjonelle hovedsektorene offentlig forvaltning, finansielle foretak, ikke-finansielle foretak og husholdninger (personlige foretak og personlige næringsdrivende). Gjeldstallene omfatter langsiktig gjeld til utlandet i form av obligasjonslån, lån fra kreditt-institusjoner og ansvarlige lån. Gjeldstallene omfatter kortsiktig gjeld i form av sertifikatlån, kassakreditt og leverandørgjeld. Utlandets beholdning av aksjer, andeler og egenkapital i norske foretak er ikke inkludert. Gjeld til foretak i samme konsern blir skilt ut som egen post.

Datakilder og utvalg

For offentlig forvaltning er kilden beholdningsdata fra det sentrale statsregnskapet og data for andre statlige enheter som Statens pensjonsfond - Utland (Petroleumsfondet) og Statens pensjonsfond (Folketrygdfondet). For finansielle foretak benyttes data fra ORBOF (Offentlig rapportering for banker og finansieringsforetak), FORT (Forsikringsselskapenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering) til Kredittilsynet og Statistisk sentralbyrå, samt data innsamlet på egne elektroniske skjema fra pensjonskasser, finansielle holdingselskaper og andre finansielle foretak. For ikke-finansielle foretak og personlige foretak/næringsdrivende benyttes data fra undersøkelsen om utenriksøkonomi (UT- rapporteringen), som er tilpasset Skattedirektoratets næringsoppgave og som samlet innhenter tjenester, finans- og balansedata til bruk i utenriksregnskapet. Det benyttes også verdipapiropplysninger fra Verdipapirsentralen og depotopplysninger fra finansielle foretak.

For ikke-finansielle foretak, forsikring og finansielle foretak (ekskl. banker) benyttes det et utvalg av foretak på kvartals- og årsbasis. Kvartalsutvalgene skal dekke om lag 80 prosent av samlede fordringer og gjeld overfor utlandet mens årsutvalget i gjennomsnitt skal dekke om lag 95 prosent. For begge grupper velges det foretak som har gjeld overfor utlandet av en viss størrelse. Banker og forsikring har totaltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Administrative registre brukes for datainnsamlingen fra offentlig forvaltning, banker mv. og forsikring, samt verdipapiropplysninger fra Verdipapirsentralen og depotopplysninger fra finansielle foretak. For de resterende sektorer blir det samlet inn egne oppgaver som i en og samme koordinerte undersøkelse innhenter tjenester, finans- og balansedata til bruk i utenriksregnskapet.

Vi mottar beholdningsdata fra ikke-finansielle foretakene fra kvartalutvalget(ca. 700 foretak). Disse beholdningene vektes opp til årsutvalgsnivå (ca. 3000 foretak) ved hjelp av en imputeringsmetode. For de øvrige sektorene brukes totaltallene fra de ulike undersøkelsene/registrene.

Konfidensialitet

Tall blir ikke offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Revisjoner i internasjonale standarder og store endringer i regnskapslovverket kan føre til brudd i tidsseriene. Statistikken i sin nåværende form ble for første gang innhentet av SSB i juni 2005 (tall for 1. kvartal 2005). Før dette publiserte SSB tall for den kvartsvise utenlandsgjelden for 1. kvartal 2003 &– 4. kvartal 2004 basert på ulike interne og eksterne kilder og metoder. Motverdien av spesielle trekkrettigheter i IMF (SDR allocations) er inkludert i statistikken fra og med 1.kvartal 2009.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

For de ikke-finansielle foretakene er kvartalsundersøkelsen om gjeld overfor utlandet en utvalgsundersøkelse. For disse foretakene omfatter undersøkelsen deler av den enkelte rapportørs balanse etter oppsettet i næringsoppgaven, dvs. de postene som representerer et gjeldsforhold overfor utlandet. Tolkningen av hva som er et mellomværende mellom norsk foretak og utlandet og hvordan gjelden skal fordeles på de ulike postene i næringsoppgaven kan variere noe mellom de ulike oppgavegiverne, og kan føre til mangler i statistikken.

Svarprosenten ligger normalt på 96-97 prosent for den delen av undersøkelsen som omfatter de ikke-finansielle foretakene.

For øvrige sektorer skal tallene representere den totale utenlandsgjelden for sektorene. Her er det normalt ikke frafall.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Utvalgstrekkingen forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det alt vesentlige av de enheter som har slike gjeldsforhold overfor utlandet. Det finnes imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike poster i balansen, og i praksis vil det derfor være vanskelig å fange opp alle relevante enheter ved utgangen av det enkelte kvartal. Innsamlingsopplegget er imidlertid slik at det er lite sannsynlig at viktige enheter ikke vil bli dekket.

Det er vanskelig å lage gode tall for utvalgsfeil, i og med at undersøkelsen i stor grad bygger på et grunnutvalg trukket ved cut-off, det vil si at alle enheter over et visst nivå blir trukket og at ingen enheter under et visst nivå blir trukket. Dette innebærer at en variasjonskoeffisient ikke vil gi et godt bilde av utvalgsfeilen.

Det kan forekomme feil eller mangler i selve innrapporteringen fra rapportøren. Dette kan være vanlige periodiseringsfeil, at skillet mellom norsk og utenlandsk enhet kan være feil utfyllt, og at føring av enkelte poster kan avvike fra det definisjon