15840_not-searchable
/utenriksokonomi/statistikker/dit/aar
15840
Store utenlandsinvesteringer i 2005
statistikk
2007-09-17T10:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
dit, Direkteinvesteringer, transaksjoner (opphørt), FDI, utlandetFordringer og gjeld overfor utlandet , Utenriksøkonomi
false

Direkteinvesteringer, transaksjoner (opphørt)1998-2005

Grunnet alvorlige kvalitetsproblemer i datagrunnlaget til spesialstatistikken direkteinvesteringer, transaksjoner, har Statistisk sentralbyrå besluttet å legge ned statistikken fra og med statistikkåret 2011. Ved interesse for direkteinvesteringer, transaksjoner, henvises det til statistikken Utenriksregnskap.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Store utenlandsinvesteringer i 2005

Norske direkte investeringer i utlandet var i 2005 på hele 134,1 milliarder kroner. Investeringene skjedde særlig innenfor næringsgruppene oljeutvinning, industri og transport samt kommunikasjon.

Over 60 prosent av investeringene i utlandet fant sted i EU-land og USA. Utlandets direkteinvesteringer i Norge var derimot bare 13,0 milliarder kroner. Det var negative transaksjoner både med hensyn til egenkapital i norske selskaper og med hensyn til netto lånefordringer på Norge. Derimot var det positiv investering på hele 28,7 milliarder kroner i form av reinvestert fortjeneste, det vil si den del av selskapenes overskudd som ikke ble delt ut som utbytte til aksjonærene, men ført tilbake i selskapene.

Nytt rapporteringssystem

Til og med 2004 ble transaksjonsstatistikken produsert i Norges Bank. Tallene var basert på en totalrapportering fra alle norske valutabanker av formidlede betalinger til og fra utlandet. Direkte rapporter fra foretak om betalinger og andre transaksjoner utenom det norske banksystemet lå også til grunn.

Fra og med 2005 er tallene basert på Statistisk sentralbyrås nye rapportsystem for utenriksøkonomi. Det nye systemet innebærer direkte rapportering av beholdninger fra selskapene basert på regnskapsinformasjon, og transaksjonene blir beregnet på grunnlag av endringer i beholdningene. Dette medfører et brudd i tidsseriene, hvor særlig verdifastsettelsen vedrørende kjøp/salg av aksjer og andeler kan medføre ulikheter mellom gamle og nye datakilder. Det er ikke mulig å revidere tallene bakover etter de nye kildene.

Tabeller: