15844_om_not-searchable
/utenriksokonomi/statistikker/finansutland/aar
15844_om
statistikk
2004-05-26T10:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
false

Fordring og gjeld overfor utlandet, 2002

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Fordring og gjeld overfor utlandet
Emne: Utenriksøkonomi

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansregnskap

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Totale fordringer på utlandet er lik summen av alle fordringer ved utgangen av året.

Total gjeld til utlandet er lik summen av all gjeld ved utgangen av året.

Nettofordringer (nettogjeld) er differansen mellom totale fordringer og total gjeld.

Nettofordringsendring (gjeldsendring) er endringen i nettofordringer mellom to år/perioder.

Standard klassifikasjoner

Finansobjekt: Fordringer og gjeld grupperes i hovedgrupper i henhold til Det europeiske nasjonalregnskapssystemet ESA 1995, med sikte på å gi ensartede grupper. Finansobjektene deles inn i disse hovedgruppene: Gull, sedler og skillemynt, bankinnskudd, sertifikater og statskasseveksler, obligasjoner, utlån, aksjer mv., kapitalinnskudd, forsikringskrav og -forpliktelser og andre fordringer/annen gjeld. Sertifikater, statskasseveksler, obligasjoner og aksjer ble frem til 1996 vurdert til pålydende verdi. Fra 1996 benyttes markedsverdi der denne er tilgjengelig for alle typer verdipapirer.

Institusjonelle sektorer: Aktørene grupperes i institusjonelle sektorer, i første rekke etter samfunnsøkonomisk funksjon, i bl.a. hovedgruppene offentlig forvaltning, finansielle foretak, ikke-finansielle foretak, husholdninger og utenlandske aktører, i henhold til Det europeiske nasjonalregnskapssystemet ESA 1995.

Næring: Statlige, kommunale og private foretak og personlige næringsdrivende grupperes etter næring basert på standard for næringsgruppering, SN94. Standarden er utarbeidet på grunnlag av EUs internasjonale grupperingsstandard NACE rev. 1 fra 1993, og FNs næringsstandard ISIC rev. 3.

Land: Landinndelingen i finanstellingen omfatter dels selvstendige stater (Danmark, Sverige, Frankrike osv.), dvs. land hvor norske sektorer og selskaper har betydelige fordrings- og gjeldsposter, og dels grupperinger av selvstendige stater og geografiske områder (Europa ellers, Afrika osv.), der fordrings- og gjeldspostene ikke er av samme størrelse.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Årlig

Internasjonal rapportering

Opplysningene rapporteres til IMF i form av Internasjonal Investeringsposisjon og til Eurostat gjennom finansregnskapet.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å gi en samlet oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet ved utgangen av hvert år, fordelt på finansobjekt, debitor- og kreditorsektor, debitor- og kreditornæring og debitor- og kreditorland. Tall for Norges fordringer og gjeld overfor utlandet ble første gang publisert for året 1919 (1. mai), og deretter årlig fra 1924 (31. desember).

Opplysninger om utenlandsk aksjekapital i finanstellingen er utgangspunktet for oversiktene over utenlandske eierinteresser i Norge, SIFON-registeret, som ble etablert i 1972. Fra 1992 er det utvidet til også å omfatte konsernselskaper (dvs. norske datterselskaper i konsern der morselskapet er helt eller delvis eid fra utlandet).

Brukere og bruksområder

Tallene inngår i finansielle sektorbalanser, og brukes bl.a. i nasjonalregnskapet, av forsknings- og utredningsinstitusjoner, internasjonale organisasjoner, media, Norges Bank og andre offentlige etater.

SIFON-registeret brukes hovedsakelig av forsknings- og utredningsinstitusjoner og media.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 1993 (SNA 1993), "European System of Accounts" fra 1995 (ESA 1995) og IMFs "Manual om Monetary and Financial Statistics" og "Balance of Payments Manual" fra 1993.

Lovhjemmel

Oppgavene hentes inn med hjemmel i statistikkloven, §2.2 (1)

EØS-referanse

Rådsforordning (EF) 2223/96 av 25. juni 1996

Produksjon

Omfang

Undersøkelsen over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet har de siste årene omfattet oppgaver fra ca. 16 000 oppgaveenheter.

Datakilder og utvalg

Undersøkelsen skal i utgangspunktet være en totaltelling, og omfatte alle norske enheter som har fordringer eller gjeld overfor utlandet ved utgangen av det enkelte år. Finanstellingsskjemaet benyttes for innhenting av tall fra enheter i de institusjonelle sektorene Statskassen, Andre finansielle foretak, Finansielle holdingselskaper, Pensjonsfond og -kasser, Finansielle hjelpeforetak, Fylkeskommuner, Kommuner, Statens forretningsdrift, Statlig eide foretak, Kommunal forretningsdrift, Kommunalt eide foretak og Private, ikke-finansielle foretak.

For sektorene Norges Bank, statlige låneinstitutter, Forretnings- og sparebanker, Kredittforetak, Finansieringsselskaper, Verdipapirfond, Livsforsikringsselskaper mv. og Skadeforsikringsselskaper hentes nødvendige tall gjennom elektronisk rapportering.

Undersøkelsen er i prinsippet en totaltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Det blir samlet inn balansetall som viser fordringer og gjeld fordelt på debitor- og kreditorland og debitor- og kreditorobjekt.

Det foregår manuell kontroll ved mottaket, og det er lagt inn kontrollrutiner for innhold og logiske sammenhenger i databasen.

Ikke relevant.

Konfidensialitet

Tall blir ikke offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Revisjoner i internasjonale standarder og store endringer i regnskapslovverket kan føre til brudd i tidsseriene.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Finanstellingen er i prinsippet en totaltelling, og undersøkelsen omfatter deler av den enkelte rapportørs balanse, dvs. de deler av de objektene som representerer et fordrings- eller gjeldsforhold overfor utlandet. Dette forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det alt vesentlige av de enheter som har slike fordrings- og gjeldsforhold overfor utlandet. Det finnes imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike poster i balansen, og i praksis vil det derfor være vanskelig å fange opp alle relevante enheter ved utgangen av det enkelte år.

Svarprosenten ligger normalt på 96-98 prosent.

Ikke relevant.

Det kan forekomme feil eller mangler i selve innrapporteringen. De vanligste feilene er bl.a. dels at rapportørenes føring av de enkelte postene kan avvike fra den definisjonsmessig korrekte, dels at skillet mellom norsk og utenlandsk enhet kan være uklart og dels mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportører.