Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Fordringer og gjeld overfor utlandet
Emne: Utenriksøkonomi
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for finansregnskap
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Fordringer og gjeld overfor utlandet følger samme begreper og kjennemerker som utenriksregnskapet, og begge statistikkene er basert på retningslinjene og anbefalingene i IMFs Balance of Payments Manual (BPM6). Det betyr også at beholdningstallene i prinsippet skal være konsistente med tallene for transaksjoner i utenriksregnskapet og andre endringer (omvurderinger og andre volumendringer).
Statistikken er primært delt inn etter funksjon, dvs. direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver. I tillegg deles det videre inn etter objekt og sektor på disse funksjonene.
Fordringer
Utestående fordringer til norske og/eller utenlandske fordringshavere. Langsiktige fordringer defineres som fordringer med løpetid over 1 år, kortsiktige har løpetid under 1 år.
Gjeld
Gjeld til norske og/eller utenlandske fordringshavere. I enkelte statistikker inndeles gjeld i kortsiktig og langsiktig gjeld. Langsiktig gjeld er definert som gjeld med varighet over ett år.
Nettofordring
Differansen mellom totale finansielle fordringer og total gjeld. Nettofordringene representerer en sektors finansielle netto formue.
Funksjon
Direkteinvesteringer
Investeringer over landegrensene der investor har til hensikt å etablere en varig økonomisk forbindelse og utøve effektiv innflytelse på virksomheten i et investeringsobjekt. I praksis dreier det seg om en direkteinvestering når eierandel er på minst 20 prosent.
Porteføljeinvesteringer
Finansiell investering som ikke har som formål å være en varig økonomisk forbindelse. Porteføljeinvesteringer har ofte mindre omfang og en kortere investeringshorisont enn direkteinvesteringer, og eierandelen i selskapet det investeres i, er under 20 prosent.
Andre finansinvesteringer
Andre finansinvesteringer er en residualkategori som omfatter alle investeringer som ikke er med i direkte investeringer, porteføljeinvesteringer og internasjonale reserver.
Internasjonale reserver
Sentralbankens beholdning av utenlandske verdipapirer og andre typer fordringer til bruk for valuta- og pengepolitikk til Det internasjonale valutafondet (IMF). Norges Bank forvalter landets finansielle rettigheter og oppfyller de tilsvarende pliktene som følger av deltakelse i Det internasjonale valutafondet. Reserver eksisterer i utgangspunktet bare som fordringer, dvs. at utenlandske sentralbankers eventuelle plasseringer av reserver i Norge (for eksempel i norske verdipapirer) ikke skal registreres som "reservegjeld", men som porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer på gjeldssiden.
Finansobjekt
Statistikken inneholder et begrenset antall finansobjekter med detaljerte fordrings- og gjeldsposter for de institusjonelle enhetene per funksjon. Finansobjektene omfatter grupper av detaljerte finansielle instrumenter som i hovedsak innehar samme samfunnsøkonomiske funksjon. For eksempel er betalingsfunksjonen karakteristisk for sedler, skillemynt og lønnskonti, mens kreditt formidles gjennom ulike typer lån. I tillegg har likviditetsgrad vært bestemmende for rekkefølgen mellom objektene.
Objektsklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. Hovedobjektene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:
Aksjer, andeler og annen egenkapital;
Hovedobjektet omfatter blant annet ordinære aksjer i aksjeselskaper, andeler i ansvarlige selskap med begrenset ansvar, og andeler i alle typer verdipapirfond. Aksjer og eierandeler i utenlandske selskaper er også inkludert. Videre inkluderer objektet omsettelige norske egenkapitalbevis og stats- og kommuneforvaltningens kapitalinnskudd i offentlig eide foretak. I aksjer og andeler inngår også verdien av realkapital som innlendinger eier i utlandet og verdien av realkapital i Norge som er direkte eid av utlendinger (eks verdien av fast eiendom i utlandet eid av innenlandske husholdninger og verdien av fast eiendom i Norge eid av utenlandske husholdninger).
Omsettelige gjeldspapirer;
I hovedobjektet inngår sertifikater og obligasjoner. Sertifikater omfatter omsettelige verdipapirer med opprinnelig løpetid mindre enn ett år, mens obligasjoner er definert som omsettelige standardiserte partialobligasjoner med løpetid over ett år. Med partialobligasjoner menes verdipapirer med likelydende tekst som utstedes i mange sammenhenger (mengdegjeldsbrev).
Kontanter og bankinnskudd;
Hovedobjektet omfatter norske og utenlandske sedler og skillemynt, innskudd i Norges Bank, forretnings- og sparebanker og utenlandske banker.
Lån;
Hovedobjektet omfatter andre låneformer enn omsettelig gjeldspapirer. Objektet er delt i korte og lange lån hovedsakelig på basis av spesifikasjonene i bankstatistikken. Kortsiktige lån omfatter factoring, byggelån og kassekreditt mv. Langsiktige lån omfatter pantelån og finansiell leasing mv.
Forsikringstekniske reserver;
I hovedobjektet inngår opptjente reserver i individuelle livs-, rente- og pensjonsforsikringer, opptjente rettigheter i kollektive pensjonsordninger samt forskuddsbetalte premier i livsforsikringsselskaper, private og kommunale pensjonskasser. I tillegg inngår premiereserver og erstatningsreserver i skadeforsikringsselskapene. Reservene omfatter avsatte midler til dekning av forsikringsansvar som følger av polisene, men også andre akkumulerte fondsmidler som kan tilskrives forsikringstakerne.
Varekreditter;
Utsettelse av betaling for varer sett i forhold til kontrakts- eller leveransedatoen.
Annen kapital;
Her inngår fordringer og gjeld som skyldes avvik mellom betalings- og avtaletidspunktet, for eksempel kundefordringer / leverandørgjeld. Objektet omfatter også andre finansielle balanseposter som ikke hører naturlig inn under andre objekter foran. Finansielle derivater er inkludert i andre fordringer / annen gjeld og i den grad instrumentet er spesifisert i basisstatistikkene flyttes derivatene til objektet.
Trekkrettigheter (SDR);
Objektet omfatter spesielle trekkrettigheter (SDR) i IMF. Norges Bank forvalter Norges finansielle forpliktelser og rettigheter overfor IMF. Norges Banks forpliktelser overfor IMF er i SDR, kronebeløpet varierer med valutakursen. SDR er en internasjonal reserve skapt av IMF i 1969. Verdien av SDR svarer til en valutakurv sammensatt av amerikanske dollar, euro, britiske pund og japanske yen. Valutaandelene fastsettes hvert år og varierer med utviklingen i bilaterale valutakurser. SDR er ved flere anledninger blitt tildelt medlemslandene i IMF med utgangspunkt i størrelsen på deres kvoter. Siste tildeling var i 2010. Medlemslandene kan endre sin beholdning av SDR ved å bruke SDR i sine transaksjoner med IMF eller ved å kjøpe fra eller selge til medlemsland som har sagt seg villig til å være motpart i transaksjoner med SDR, og dette vises på fordringssiden under funksjonen «internasjonale reserver» i finansregnskapet. IMF har plassert sin beholdning av norske kroner som innskudd i Norges Bank. Dette kan kalles kronegjeld til IMF. Verdien av innskuddet blir imidlertid regulertslik at IMF ikke har risiko knyttet til endringer i valutakursen mellom norske kroner og SDR. Sett fra Norges Bank side kan innskuddet derfor betraktes som en gjeld i SDR, og tallet vises på gjeldssiden under funksjonen «andre finansinvesteringer» i finansregnskapet.
Reserveposisjon IMF;
IMF krever at medlemslandene skyter inn kapital i IMF. Størrelsen på innskutt kapital reflekterer medlemslandets relative størrelse i verdensøkonomien. Dette kapitalinnskuddet kalles også kvoten. Kvoten avgjør hvor stor andel av stemmene et land har i IMFs styre, hvor mye SDR medlemslandet får tildelt og har betydning for hvor mye landet eventuelt kan få låne av IMF. 75 prosent av innskutt kapital betales til IMF i landets egen valuta, mens resten betales i SDR eller i en mye brukt utenlandsk valuta. Norges Banks innskutte kapital i IMF (IMF kvote) fratrukket kroneinnskuddet IMF har plassert hos Norges Bank tilsier reserveposisjonen iht. definisjon fra IMF. Norges Bank kan ved behov kreve å få låne et beløp tilsvarende størrelsen på reserveposisjonen fra IMF.
Verdivurdering
Særskilt for direkteinvesteringer - fordring/gjeldsprinsippet og retningsprinsippet;
Direkteinvesteringenes lån og varekreditter kan bli presentert på to måter, enten etter retningsprinsippet eller etter fordrings - og gjeldsprinsippet. Retningsprinsippet viser direkteinvesteringene etter hvilken retning det er på direkteinvesteringsforholdet, mens fordrings- og gjeldsprinsippet viser direkteinvesteringer etter hvorvidt investeringen er relatert til en fordring eller gjeld. BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet hvor investeringsobjektets fordringer på investor ble nettet mot eventuell gjeld. I BPM6 benytter en fordrings- og gjeldsprinsippet hvor lån og varekreditter bruttoføres, dvs. en fordring er en fordring og en gjeld er en gjeld uansett hvem som er investor/investeringsobjekt. SSB publiserer en egen statistikk som heter «Direkteinvesteringer» og her brukes retningsprinsippet fortsatt i henhold til internasjonale retningslinjer for denne spesialstatistikken. Se også ytterligere forklaringer under denne statistikkens «Om statistikken».
Markedsverdi;
Den faktiske verdi/pris et finansobjekt handles til og som det er oppnådd enighet om mellom partene.
-
Standard klassifikasjoner
-
Institusjonelle sektorer er grupperinger av institusjonelle enheter. De institusjonelle enhetene klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. En institusjonell enhet innehar beslutningsautonomi og kan avgi et fullstendig regnskap. I de fleste tilfeller vil den institusjonelle enheten være sammenfallende med juridisk enhet eller fysisk person.
Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i statistikken er harmonisert med anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. For nærmere beskrivelse av hver enkelt sektor, se ssb.no
Det opereres med følgende sektorer i finansregnskapet:
Norges Bank, herunder spesifiseres bankens internasjonale reserver til IMF.
Banker, kredittforetak og pengemarkedsfond
Banker og kredittforetak
Pengemarkedsfond
Offentlig forvaltning
Andre sektorer
Andre finansielle foretak
Ikke-finansielle foretak, husholdninger og ideelle organisasjoner
Statistikken publiseres nå som Utenriksregnskap.