Internasjonal investeringsposisjon, 2010

Nasjonalt nivå.

Årlig. Publiseres i september/oktober.

Rapportering til Det internasjonale valutafondet (IMF). IIP inngår også i IMFs forpliktende program for dataspredning (SDDS) som Norge har sluttet seg til. Se IMF og gå på "Country Info" og velg Norge.

Data hentes fra ulike kilder og lagres i en egen base. Grunnmaterialet anvendes av ulike statistikker.

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over Norges beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet. Dataene bør ses i sammenheng med utenriksregnskapets transaksjoner og omvurderinger. Dataene lages for å innfri forpliktelser overfor IMF som igjen bruker tallene til bl.a. internasjonale sammenligninger.

IMF publiserer de enkelte medlemslandenes IIP-tall - se IMF .
Norge leverte data til IMF første gang i 2002 med tilbakegående tall til 1998.

Hovedbruker er IMF som bruker dataene til internasjonale sammenligninger.

Internasjonal investeringsposisjon viser beholdningsstørrelser og inngår sammen med utenriksregnskapets finansregnskap (transaksjoner og omvurderinger) i en samlet og konsistent statistikk for utenriksøkonomien. Dette systemet utgjør igjen utenlandsdelen av finansielle sektorregnskaper (FINSE), selv om kildebruken er noe forskjellig. (Den viktigste forskjellen er mer bruk av data fra Verdipapirsentralen i FINSE). IIP skiller seg presentasjonsmessig fra FINSE, ved at IIP er fordelt på funksjon (direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre investeringer), mens FINSE følger objektsfordelingen i nasjonalregnskapet (System of National Accounts 2008). IIP benytter også retningsprinsippet (iht. Balance of Payments Manualen) for lån/utlån knyttet til direkteinvesteringer. Retningsprinsippet innebærer at alle gjelds- og fordringsforhold mellom direkteinvestor (for eksempel morselskap) og investeringsenhet (for eksempel datterselskap) nettoføres. Men netto av lån og utlån skal være lik i begge statistikkene, og det samme gjelder de samlede nettofordringene.
SSB lager i tillegg egne statistikker over utenlandsgjeld (kvartalsstatistikk), direkteinvesteringer (større omfang enn direkteinvesteringer i IIP) og landfordelte porteføljeinvesteringer.

Statistikken bygger på ulike primærstatistikker med tilhørende hjemler. De viktigste hjemlene er statistikkloven, lov om tilsynet med kredittforetak, forsikringsselskaper og verdipapirer (kredittilsynsloven) og forskrift til § 27 i sentralbankloven om opplysningsplikt.

Ikke relevant

Statistikken omfatter i prinsippet alle institusjoner, foretak og personer som har fordringer eller gjeld overfor utlandet. Avgrensingen mellom Norge og utlandet følger prinsippene i nasjonalregnskapet.

De viktigste kildene er årlig regnskapsstatistikk fra finansielle foretak slik som banker og andre kredittinstitusjoner, finansielle holdingselskaper, verdipapirfond, forsikringsselskaper, pensjonskasser og Norges Bank (bl.a. plasseringen av Statens pensjonsfond &– Utland). Andre kilder er årsdata for statlige eide og private ikke-finansielle foretak som innhentes i forbindelse med rapportering av utenriksøkonomi til SSB og rapportering om investeringer i utlandet, samt data for norske verdipapirer i Verdipapirsentralen og utenlandske verdipapirer i norske depoter.

De årlige regnskapsstatistikkene for foretak i finansiell sektor er totaltellinger, mens årsdataene for foretak i ikke-finansiell sektor i UT-rapporteringen dekker omtrent 90 prosent av populasjonen. Statens pensjonsfond - Utland dekkes av rapporter fra Norges Bank. Tallene for øvrige sektorer er enten totaltellinger basert på regnskapsinformasjon (resten av statsforvaltningen og kommunene) eller bygger på indirekte informasjon og beregninger (husholdninger, ideelle organisasjoner mv.)

Data for banker, andre finansieringsforetak og verdipapirer ble samlet inn av Norges Bank til og med 2006, deretter ble innsamlingen overtatt av SSB. Data for forsikringsselskaper og pensjonskasser samles inn av SSB gjennom FORT og PORT rapportering. Data for ikke-finansielle foretak hentes også inn av SSB via Rapportering om utenriksøkonomi og Rapportering av investeringer i utlandet. Data for finansiell sektor blir gruppert sammen med data for ikke-finansiell sektor i en egen database.

Data kontrolleres i flere ledd, dvs. når data kommer fra rapportør, når data sammenstilles og ved endelig publisering. Det blir foretatt både manuelle og automatiske kontroller.

Årsutvalget av ikke-finansielle foretak dekker det meste av populasjonen. Utvalgstallene skal etter hvert vektes opp ved hjelp av statistiske metoder, slik at de dekker hele populasjonen. Dette arbeidet er imidlertid ennå ikke ferdigstilt. Tall skal være oppgitt i markedsverdi eller tilsvarende verdivurdering, noe som er spesielt viktig for aksjekapitalen. Når markedsverdien ikke er oppgitt, beregnes en tilnærmet markedsverdi i den grad vi har informasjonsgrunnlag.

Tall blir ikke offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen i de tilfellene dette medfører fare for identifisering.

Data for internasjonal investeringsposisjon fra og med 1998 og frem til i dag er sammenlignbare, men datagrunnlaget for ikke-finansielle foretak og husholdninger er endret fra og med 2004. SSBs rapportering for utenriksøkonomi erstattet da den tidligere såkalte finanstellingen og Norges Banks valutastatistikk.