Utenrikshandel med varer, april 2015

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Nøyaktighet og Pålitelighet.

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i  utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

 Utover dette inngår tallene også i:

• Eksport av laks, ukestall for lakseeksport publiseres i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

• Volum- og prisindekser for utenrikshandel med varer benytter i hovedsak utenrikshandelsdata som beregningsgrunnlag.
  
  
• I Fiskeristatistikk og i statistikken Utslipp av klimagasser 

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense, FOB-verdi -  mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense, CIF-verdi (Se  statistisk verdi under Definisjoner).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).

Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform

Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia

Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og det britisk importstatistikk.

Både utskilling av etan, propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen går bort. Antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia enn den som ankommer landet i rør.  Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm

Informasjon om strøm mottas fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved at netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet avleses hver time og aggregeres for måneden. Den månedlige systemprisen fra Nordpool anvendes for import og eksport med alle land Norge har utveksling av elektrisk strøm mot.

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger.

Kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, praktiseres i utenrikshandel med varer først når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og selv ber om det. Eksportør/importør kan kreve konfidensialitet når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen fra/til et gitt land, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder, mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er konfidensiell. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling er berørt av konfidensialitet på svært aggregert nivå.

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.