15888_om_not-searchable
/utenriksokonomi/statistikker/putgjeld/aar
15888_om
statistikk
2007-03-14T10:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
true

Publikums utanlandske lånegjeld, 2006

Innhald

Om statistikken

Omgrep

Namn og emne

Namn: Publikums utanlandske lånegjeld
Emne: Utenriksøkonomi

Ansvarleg seksjon

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Definisjon av dei viktigaste omgrepa og variablane

Begreper, kjennemerker og grupperinger

Utenlandsk lånegjeld er lik summen av all kort- og langsiktig lånegjeld overfor utlandet ved utgangen av måneden. Kortsiktig gjeld og langsiktig gjeld overfor utlandet kan inndeles i sertifikat-/obligasjonslån, lån, innskudd og annen lånegjeld. Langsiktig gjeld er definert som gjeld med varighet over 1 år.

Publikum omfatter de institusjonelle sektorene kommuneforvaltningen, offentlige ikke-finansielle foretak, private ikke-finansielle foretak og husholdninger (personlige foretak mv. og personlige næringsdrivende).
Oljevirksomhet omfatter alle foretak klassifisert i næring 11 Utvinning av råolje og naturgass og Utenriks sjøfart om omfatter alle foretak klassifisert i næringsgruppen 61.101 Utenriks sjøfart.

Standard klassifikasjoner

Gjeldsobjekt: grupperes i hovedgrupper i henhold til Det europeiske nasjonalregnskapssystemet ESA 1995, med sikte på å gi ensartede grupper. Gjeldsobjektene deles inn i disse hovedgruppene: sertifikatgjeld, obligasjonsgjeld, lån, annen lånegjeld.

Institusjonelle sektorer: Aktørene grupperes i de institusjonelle sektorene kommuneforvaltning, offentlige ikke-finansielle foretak, private ikke-finansielle foretak og husholdninger, i henhold til Det europeiske nasjonalregnskapssystemet ESA 1995. I publiseringstabellen grupperes foretakene i følgende sektorer: offentlige foretak, private foretak og andre publikumssektorer. Andre publikumssektorer er sektorene kommuneforvaltningen og husholdninger (personlige foretak mv. og personlige næringsdrivende).

Næring : Alle foretak er gruppert etter næring basert på standard for næringsgruppering, SN94. Standarden er utarbeidet på grunnlag av EUs internasjonale grupperingsstandard NACE rev. 1 fra 1993, og FNs næringsstandard ISIC rev. 3.

Standard klassifikasjonar

Ikkje relevant

Administrative opplysingar

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå.

Kor ofte og aktualitet

Hyppighet: Måned.

Aktualitet: Statistikken publiseres om lag 55 dager etter rapporteringsperioden (måneden dataene referer seg til).

Internasjonal rapportering

Opplysningene rapporteres til Norges Bank.

Lagring og bruk av grunnmaterialet

Innsamlede og reviderte data lagres i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok). Oppvektede beløp og samlet utenlandsk lånegjeld etter post, finansobjekt og næring blir lagret i Excel.

Bakgrunn

Føremål og historie

Formålet er å utarbeide datagrunnlag til Norges Banks månedlige makroindikator for publikums utenlandske gjeld (K3).

Brukarar og bruksområde

Tallene brukes av Norges Bank til månedlig makroindikator for publikums utenlandske gjeld.

Samanheng med annan statistikk

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 1993 (SNA 1993), "European System of Accounts" fra 1995 (ESA 1995) og IMFs "Manual om Monetary and Financial Statistics" og "Balance of Payments Manual" fra 2002.

På kvartalsbasis er tallene for publikums utenlandske lånegjeld, akkurat det samme som brutto utenlandsgjeld for de aktuelle institusjonelle sektorene.

Lovheimel

Oppgavene hentes inn med hjemmel i statistikkloven, §2.2 (1).

EØS-referanse

Ikkje relevant

Produksjon

Omfang

Undersøkelsen omfatter månedlig lånegjeldstall overfor utlandet for de institusjonelle sektorene kommuneforvaltning, offentlige ikke-finansielle foretak, private ikke-finansielle foretak og husholdninger (personlige foretak mv. og personlige næringsdrivende). Lånegjeldstallene omfatter langsiktig gjeld til utlandet i form av obligasjonslån, lån fra kredittinstitusjoner, lån fra konsernselskaper, ansvarlige lån mv. og kortsiktig gjeld i form av sertifikatlån, kassakreditt, kortsiktig gjeld til foretak i samme konsern. Utlandets beholdning av aksjer i norske foretak er ikke inkludert.

Datakjelder og utval

For ikke- finansielle foretak og personlige foretak/næringsdrivende benyttes data fra rapporteringsopplegg UT (Utenrikstransaksjoner) som er tilpasset Skattedirektorates næringsoppgave og som på kvartals- og årsbasis samlet innhenter tjenester, finans- og balansedata til bruk i utenriksregnskapet. På månedsbasis innhentes kun data for lånegjeld overfor utlandet. Det benyttes også verdipapiropplysninger fra Verdipapirsentralen og depotopplysninger fra finansielle foretak innsamlet av Norges Bank.

For ikke-finansielle foretak, samt personlige foretak/næringsdrivende benyttes det et utvalg av foretak på måneds-, kvartals- og årsbasis. Månedsutvalget skal dekke om lag 70 prosent av lånegjelden overfor utlandet, kvartalsutvalgene skal dekke om lag 80 prosent av samlede fordringer og gjeld overfor utlandet, mens årsutvalget i gjennomsnitt skal dekke om lag 95 prosent. For de ikke-finansielle foretakene og personlig foretak/næringsdrivende består utvalget på måned av om lag 75 foretak, på kvartal av om lag 500. Årsutvalget er på om lag 2500 foretak.

Datainnsamling, editering og beregninger

Administrative registre brukes for datainnsamlingen fra Verdipapirsentralen og depotopplysninger fra finansielle foretak. For ikke-finansielle foretak og personlig foretak/næringsdrivende hentes disse dataene inn enten via Altinn (myndighetenes felles rapporteringsportal) eller per e-post.

Det foregår manuell kontroll ved mottaket, og det er lagt inn kontrollrutiner for innhold og logiske sammenhenger i databasen.

Tallene for de ikke-finansielle foretakene og personlig foretak/næringsdrivende vektes opp på måned, kvartal og år ved hjelp av statistiske metoder til å utgjøre tall for den samlede lånegjelden.

Konfidensialitet

Tall blir ikke offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver.

Samanlikningar over tid og stad

Revisjoner i internasjonale standarder og store endringer i regnskapslovverket kan føre til brudd i tidsseriene. Statistikken i sin nåværende form ble for første gang innhentet av SSB i mars 2005 (tall for januar 2005). Tall for publikums lånegjeld overfor utlandet offentliggjøres videre av Norges Bank, se http://www.norges-bank.no/front/statistikk/no/k3/

Nøyaktigheit og pålitelegheit

Feilkjelder og uvisse

For de ikke-finansielle foretakene er måneds-/kvartalsundersøkelsen om lånegjeld overfor utlandet en utvalgsundersøkelse. For disse foretakene omfatter undersøkelsen deler av den enkelte rapportørs balanse etter oppsettet i næringsoppgaven, dvs. de postene som representerer et gjeldsforhold overfor utlandet. Tolkningen av hva som er et mellomværende mellom norsk foretak og utlandet og hvordan gjelden skal fordeles på de ulike postene i næringsoppgaven kan variere noe mellom de ulike oppgavegiverne, og kan føre til mangler i statistikken.

Svarprosenten ligger normalt på 97-98 prosent for den delen av undersøkelsen som omfatter de ikke-finansielle foretakene. Dette innebærer at enhetsfrafallet er relativt lavt. Det er imidlertid noe større frafall i forhold til svar på enkeltspørsmål. Dette blir rettet opp gjennom kontakt med foretakene og noen anslag for enkelte enheter i utvalget basert bl.a. på opplysninger fra tidligere perioder og fra årsoppgaver, slik at publiserte data ikke skal inneholde særlige mangler med hensyn til totalnivå og fordeling på gjeldsobjekter.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Utvalgstrekkingen forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det alt vesentlige av de enheter som har slike gjeldsforhold overfor utlandet. Det finnes imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike poster i balansen, og i praksis vil det derfor være vanskelig å fange opp alle relevante enheter ved utgangen av den enkelte måned. Innsamlingsopplegget er imidlertid slik at det er lite sannsynlig at viktige enheter ikke vil bli dekket.

Det kan forekomme feil eller mangler i selve innrapporteringen. De vanligste feilene er bl.a. dels at rapportørenes føring av de enkelte postene kan avvike fra den definisjonsmessig korrekte, dels at skillet mellom norsk og utenlandsk enhet kan være uklart og dels mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportører.