15938_not-searchable
/utenriksokonomi/statistikker/udin/aar
15938
Økte utenlandske investeringer i Norge
statistikk
2008-06-24T10:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
udin, Utenlandske direkte investeringer i Norge, beholdningerFordringer og gjeld overfor utlandet , Utenriksøkonomi
true

Utenlandske direkte investeringer i Norge, beholdninger1998-2006

Innhold

Publisert:

Økte utenlandske investeringer i Norge

Ved utgangen av 2006 var beholdningen av utenlandsk direkte investert kapital i Norge på 582,7 milliarder kroner, noe som innebærer en økning på 15,6 prosent siden 2005. Europeiske investorer eide over 70 prosent av denne kapitalen i 2006.

De utenlandske investorenes andel av egenkapitalen utgjorde 346,3 milliarder kroner, mens de resterende 236,4 milliarder kroner var i form av netto lånefordringer.

Over 70 prosent av kapitalen tilhørte europeiske investorer, hvorav 95 prosent kom fra EU-land. Største enkeltland var de fem EU-landene Sverige, Danmark, Storbritannia, Nederland og Frankrike i tillegg til USA. Til sammen sto disse seks landene for rundt tre fjerdedeler av all direkte investert kapital. Utenom EU-landene og USA var det stort sett et fåtall større enkeltinvestorer som dominerte.

Investeringene var i stor grad innenfor næringsområdene industri og oljeutvinning, som til sammen sto for 55 prosent av utenlandsk direkte investert kapital i Norge. Tilnærmet halvparten av investeringene i industrien var i kjemisk industri. Også innenfor næringsområdene varehandel, finansiell og forretningsmessig tjenesteyting var det betydelige utenlandsinvesteringer.

Litt over halvparten av økningen i investert kapital gjaldt utlendingenes andel av egenkapitalen i de norske foretakene, mens den resterende del av økningen skyldes utlendingenes lånefordringer på de norske foretakene.

Nytt rapporteringssystem fra 2004

Fram til og med 2003 er beholdningstallene for inngående direkte investeringer utelukkende basert på Norges Banks spørreundersøkelser. Fra og med 2004 er beholdningstallene basert på Statistisk sentralbyrås nye rapporteringssystem for utenriksøkonomi, som ble innført i 2004. I tillegg er det benyttet opplysninger fra regnskapsregisteret i Brønnøysund. Dette medfører et brudd i tidsseriene mellom 2003 og 2004. Populasjonen av foretak som undersøkelsene skal dekke er i prinsippet den samme, og med de samme strukturendringene blant investorer og investeringsselskaper.

Den største forskjellen på de to metodene er at Norges Banks spørreundersøkelse i hovedsak ble basert på konsernregnskap for den norske delen av konsernet, mens det nye rapportsystemet er basert på selskapsregnskapet. Dette kan i betydelig grad påvirke beregningene for så vel eierkapitalen som gjelds- og fordringsforholdene mellom investor og investeringsobjekt.

Det er også foretatt en revisjon av tidligere publiserte tall for 2005 basert på nye opplysninger. Et annet moment det er verd å merke seg er at avsatt utbytte, som før 2004 ble inkludert i lånefordringer, nå er inkludert i egenkapitalen.

Tabeller: