218 000 flere stemmeberettigede

4 025 950 personer har stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalget 14. september. Det er flest stemmeberettigede i aldersgruppene 25-44 år og 45-66 år. Den største økningen siden valget for fire år siden har skjedd i aldergruppen 67-79 år, de utgjør nå 13,3 prosent av velgerne, mot 11,6 prosent or fire år siden.

16-åringer forsøker seg i 20 kommuner

I tillegg kan over 9 000 16- og 17-åringer stemme ved årets valg i et forsøk med nedsatt stemmerettsalder i 20 kommuner. Disse er ikke medregnet i tabellene, men inkludert i den totale andelen.

Stemmeberettigede menn i flertall i flere finnmarkskommuner

I befolkningen i Norge er det nå flere menn enn kvinner, men blant de stemmeberettigede er det likevel en liten overvekt av kvinner på vel 5000. Den største økningen har skjedd blant menn mellom 67 og 79 år. Det har vært en oppgang for alle aldersgrupper unntatt kvinner over 80 år.

Blant velgerne over 67 år er det flere kvinner enn menn, mens det i aldersgruppene under 67 år er flest menn med stemmerett. Det er imidlertid kun i en tredjedel av kommunene at kvinnene utgjør et flertall av velgerne. I de øvrige kommunene er mennene i flertall. I Hamar og Nøtterøy er det 52,1 prosent kvinner med stemmerett, mens finnmarkskommunene Loppa og Gamvik er i den andre enden av skalaen med henholdsvis 45,1 og 44,9 prosent stemmeberettigede kvinner.

49 kommuner med under 1000 potensielle velgere

Kommunestyrevalget i Oslo har naturlig nok flest stemmeberettigede: 512 200 personer. Som en kontrast til dette står Norges minst folkerike kommune - Utsira i Rogaland – hvor bare 159 personer kan stemme. Det er bare 10 kommuner med flere enn 50 000 stemmeberettigede, men hele 49 kommuner med under 1 000 innbyggere med stemmerett. Majoriteten av kommunene, 289 av Norges 428 kommuner, har mellom 1 000 og 10 000 stemmeberettigede.

Over en halv million stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn

Antall stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn har økt med nærmere 147 000 personer og utgjør ved årets valg 534 000. Av disse har om lag 13 prosent bakgrunn fra Norden. Dette innebærer en nedgang på 3 prosentpoeng fra 2011. Nær 42 prosent har bakgrunn fra ett av de øvrige europeiske landene. Denne andelen har derimot vokst 6 prosentpoeng siden forrige lokalvalg. Den nest største gruppen regnet etter landbakgrunn kommer fra Asia og utgjør nær 30 prosent, mens 11 prosent har afrikansk bakgrunn. Den største landgruppen er polakker som har doblet seg siden 2011 og nå utgjør nær 62 000 velgere. 35 000 svensker har stemmerett og utgjør dermed den nest største gruppen. Antall stemmeberettigede fra Litauen har vokst raskt og utgjør nå vel 21 000. Det er en økning på 77 prosentpoeng siden siste lokalvalg.

Hovedstaden har klart flest stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn. Hele 28 prosent av dem som kan stemme ved årets valg, er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Nord-Trøndelag har færrest: en andel på 5,7 prosent.

Størst andel førstegangsvelgere i Sogn og Fjordane

Nærmere 131 000, eller 3,3 prosent, av de stemmeberettigede er førstegangsvelgere, altså personer i alderen 18-19 år som var for unge til å stemme ved stortingsvalget i 2013. Sogn og Fjordane er fylket der de unge utgjør den største andelen, med 3,7 prosent. De yngste velgerne utgjør kun 2,3 prosent i Oslo - det eneste fylket hvor denne gruppen utgjør mindre enn 3 prosent.

89 700 av de stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn er førstegangsvelgere over 19 år. I landets hovedstad utgjør denne gruppen 4,4 prosent av alle stemmeberettigede. 56 prosent av førstegangsvelgerne som er eldre enn 19 år, har flyttet til Norge fra et europeisk land, mens 44 prosent kommer fra et ikke-europeisk land.