Ap festet grepet blant innvandrerne i 2011

Terrorangrepet den 22. juli 2011 satte sitt preg på alle nasjonale hendelser i perioden som fulgte. Det gjaldt ikke minst den påfølgende valgkampen og kommunevalget noen uker senere, den 12. september. Valgkampen ble satt på vent, og kom ikke i gang før en måned før valget. Den fikk et lavmælt toneleie; særlig ble spørsmål knyttet til innvandring og innvandringspolitikk behandlet på en varsom måte. Partiene skygget unna disse temaene fordi en kritikk av norsk innvandringspolitikk, og av innvandrere som gruppe, kunne gi assosiasjoner til gjerningsmannen Breivik.

Spørsmålet vi ønsker å besvare i denne artikkelen, er hvordan denne unike konteksten påvirket stemmegivningen til velgere med innvandrerbakgrunn. En slik analyse er mulig fordi det i 2007 for første gang ble gjennomført en valgundersøkelse blant denne velgergruppen. Ved å gjennomføre en tilsvarende undersøkelse i 2011 - med de samme kriteriene for utvelgelse av respondenter - kan vi studere utviklingen i innvandrernes politiske preferanser.

I tillegg til å dokumentere endring og stabilitet i stemmegivningen fra 2007 til 2011, ønsker vi å analysere innvandrernes partivalg. Hvem stemmer på partiene på venstresiden, og hvem er det som bryter med mønsteret for de fleste velgere med innvandrerbakgrunn og stemmer på et parti på høyresiden?

Sammensatt velgergruppe

Innvandrerbefolkningen er en uensartet gruppe. Grunnene for innvandring varierer: flukt, familiegjenforening, arbeid eller utdanning. Personer som har blitt flyktninger som følge av sitt politiske engasjement, har trolig et annet syn på politikk enn de som kom til Norge for arbeid eller utdanning. Også når det gjelder religiøs tilhørighet er innvandrerbefolkningen uensartet.

Det er sannsynlig at slik variasjon påvirker politiske preferanser. Stemmegivning undersøkes derfor etter geografisk bakgrunn, innvandringsgrunn og religiøs tilhørighet. Kjønns- og aldersforskjeller i stemmegivningen etterspores, samt forskjeller etter sosioøkonomisk status (inntekt og utdanning). Før vi analyserer stemmegivning er det grunn til å se nærmere på de stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn. Hvem er de? Hvor mange er de? Og, i hvilken grad deltok de i valget i 2011?

Sterk vekst i antall stemmeberettigede

Antallet stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn har økt i løpet av de siste valgene. Bare fra 2007 til 2011 har tallet økt med mer enn 100 000. Til sammen var det ved valget i 2011 vel 390 000 stemmeberettigde med innvandrerbakgrunn. Noe over halvparten av disse hadde bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenfor EU/EØS. Sammenligner vi med 2007, er tallet på stemmeberettigede med bakgrunn fra Asia økt med 30 prosent og fra Afrika med 40 prosent. Blant alle stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn er det nesten like mange utenlandske og norske statsborgere, mens blant dem med bakgrunn fra Asia, Afrika. Latin-Amerika, Europa utenfor EU/EØS er det nær tre ganger så mange norske statsborgere.

Antall stemmeberettigede øker - valgdeltakelsen fortsatt lav

Det ble ved valget spekulert om en mulig mobiliseringseffekt som et tilsvar til terroren Norge hadde opplevd syv uker tidligere. Ved første øyekast slo ikke dette helt til. I befolkningen i alt deltok 64,5 prosent, og fremgangen i valgdeltakelse var bare i underkant av 3 prosentpoeng fra forrige kommunevalg i 2007. Blant de unge var økningen i valgdeltakelse større, særlig blant førstegangsvelgerne hvor 46 prosent deltok, som tilsvarer en fremgang på 11 prosentpoeng fra valget i 2007.

Var det en tilsvarende økning blant dem med innvandrerbakgrunn? Det umiddelbare svaret er nei, selv om vi finner en klar økning i noen grupper. Et tilbakeblikk på tidligere valg gir en kontekst. Det generelle bildet er at deltakelsen, særlig i lokalvalgene, har vært lav. Ved de siste valgene har rundt to av tre stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn vært hjemmesittere, og selv om valgdeltakelsen har økt noe ved de siste valgene, har den vært på et nivå rundt halvparten av hva vi finner i befolkningen i alt.

En viktig årsak til manglende økning i valgdeltakelsen er at det ved hvert nytt valg har kommet stadig nye grupper til. Da stemmerett for utenlandske statsborgere ble innført i 1983, var det ventet at deltakelsen ville være lav, men at den ville øke etter hvert som rettighetene ble bedre kjent, og de stemmeberettigede fikk lengre botid. Hypotesen om at økt botid fører til økt deltakelse, har, om enn med varierende styrke, blitt bekreftet ved samtlige valg siden, men tendensen har blitt svakere over tid.

Innvandrere fra Afrika deltar mer enn andre

Blant dem med bakgrunn fra Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenfor EU/EØS deltok 40 prosent av de norske statsborgerne, og 30 prosent av de utenlandske statsborgerne ved valget i 2011. Dette er omtrent på samme nivå som ved valget i 2007, og lavt sammenlignet med befolkningen i alt. Det vil si at valgdeltakelsen var mer enn dobbelt så høy blant alle stemmeberettigede som blant utenlandske statsborgere.

Fordelt på verdensdeler/regioner er ikke forskjellene i valgdeltakelse så store (se figur 2), men sammenlignet med tidligere valg, er det nytt at innvandrere fra Afrika deltar i større grad enn dem fra Asia, Europa utenfor EU/EØS og Latin-Amerika. Dette gjelder både for norske og utenlandske statsborgere. Fra Europa skiller innvandrere fra Balkan seg ut med særlig lav valgdeltakelse. Mer detaljerte tall over valgdeltakelsen etter landbakgrunn er ellers publisert på www.ssb.no ( SSB 2012 ).

Økt valgdeltakelse blant de unge i 2011

Tidligere valg har vist at unge generelt deltar i mindre grad enn eldre. Dette har også vært tilfelle for unge med innvandrerbakgrunn som ved tidligere valg har hatt en svært lav valgdeltakelse. Ved valget i 2007 stemte 27 prosent av førstegangsvelgerne (18-21 år) som hadde norsk statsborgerskap og innvandrerbakgrunn. Andelen var 18 prosent blant de unge voksne i den påfølgende aldersgruppen (22-25 år).

Som blant unge i hele befolkningen ser vi en økning også for dem med innvandrerbakgrunn ved valget i 2011. Blant førstegangsvelgerne økte deltakelsen med 5 prosentpoeng, mens i gruppen unge voksne økte den med 9 prosentpoeng. For dem med innvandrerbakgrunn kan vi med andre ord ikke se noen klar 22. juli-effekt i form av økt valgdeltakelse, men blant unge/unge voksne ser vi en markert økning i valgdeltakelsen.

Færre stemte på partiene på venstresiden

Valgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn fra 2007 viste at innvandrerne «stemmer til venstre, men er ikke venstreorientert» ( Bergh mfl. 2008 ). Et klart flertall av velgerne med innvandrerbakgrunn stemte på partiene på venstresiden, men støtten til Ap, SV og Rødt kan ikke forklares med en ideologisk orientering mot venstre. Mye tyder på en form for «gruppestemmegivning» blant disse velgerne. Det å tilhøre en minoritet, og til tider en utsatt gruppe, skaper en felles identifikasjon og en følelse av å være i samme båt. Dermed stemmer også de innvandrerne som ut fra økonomiske interesser og verdistandpunkt skulle sogne til høyresiden, på partier til venstre.

Ideologi, synspunkter i politiske spørsmål og sosial bakgrunn blir dermed mindre viktig for innvandrernes partivalg enn for etniske nordmenns stemmegivning (se Bergh og Bjørklund 2011). I forbindelse med resultatene fra valget i 2011 er det altså all grunn til å forvente en fortsatt sterk oppslutning om partiene på venstresiden.

Tabell 1 viser stemmegivningen til velgere med innvandrerbakgrunn i 2007 og 2011. Forventningen om stemmegivning til venstre blir i stor grad bekreftet.

I 2007 stemte tre av fire velgere på Arbeiderpartiet og partier til venstre for Ap. Denne andelen er redusert til to av tre ved valget i 2011. Nedgangen skylde en vekst i en velgergruppe - velgere med bakgrunn fra Øst-Europa - som har en mindre venstreorientert stemmegivning enn andre innvandrere. Likevel, gitt at de tre partiene Ap, SV og Rødt til sammen fikk 37 prosent av stemmene i landet som helhet i 2011, er en oppslutning på 67 prosent blant velgere med innvandrerbakgrunn et sterkt resultat.

Oppsiktsvekkende tilbakegang for SV

Det som er påfallende med oppslutningen om partiene på venstresiden i 2011, er SVs tilbakegang og Aps fremgang. Ved valget i 2007 fikk SV stemmene fra 18 prosent av velgerne med innvandrerbakgrunn. Denne velgergruppen var en av SVs sterkeste støttespillere. I 2011 er oppslutningen om SV redusert til en tredjedel. Partiet gjorde generelt et dårlig valg i 2011, så innvandrerne rammes av de samme valgvindene som majoritetsbefolkningen. Likevel, frafallet av velgere med innvandrerbakgrunn er særlig stort.

Oppslutningen om Arbeiderpartiet i 2007 blant velgere med innvandrerbakgrunn var overraskende stor. Partiet har ikke markert seg med en spesielt liberal innvandrings- eller integreringspolitikk; tvert imot blir det til tider beskyldt for å føre en vel streng politikk på disse områdene for å unngå et frafall av velgere til Fremskrittspartiet. Likevel stemte i 2007 over halvparten av velgerne med innvandrerbakgrunn på Ap.

Ingen andre grupper i samfunnet (som kan avgrenses ved hjelp av valgstatistikk) gir en like unison oppslutning om dette partiet. Den sterke oppslutningen om Ap i 2007 blir overgått ved valget i 2011. 58 prosent av velgerne med innvandrerbakgrunn stemte på Ap ved kommunevalget i fjor. To andre partier får en økt stemmeandel fra 2007 til 2011 blant velgere med innvandrerbakgrunn: Høyre og Venstre.

Høyre nest størst blant velgerne med innvandrerbakgrunn

Høyre har lenge vært det ikke-sosialistiske partiet som har fått en viss støtte fra velgere med innvandrerbakgrunn. Det har styrket sin posisjon og er nå det nest største partiet blant innvandrervelgere. Venstre hadde i 2007 en påfallende lav oppslutning i denne gruppen velgere. Partiets liberale politikk, spesielt på innvandrings- og integreringsfeltet, kunne man forvente ville appellere til velgere med innvandrerbakgrunn. Det så ikke ut til å være tilfelle i 2007, men partiet har styrket sin stilling noe i 2011.

Førstegangsvelgere overser SV

I innvandrerbefolkningen er det særlig mange førstegangsvelgere. Ikke bare kommer nye unge velgere til, som har fylt 18 år etter forrige valg, nye innvandrere som oppfyller kravet om tre års registrert botid i perioden etter 2007-valget, kommer også til. Blant førstegangsvelgerne er oppslutningen om Arbeiderpartiet særlig sterk. Tre av fem velgere i denne gruppen stemmer på Ap; oppslutningen om hver av de andre partiene utgjør bare en brøkdel av Aps stemmeandel blant førstegangsvelgerne.

SV får omtrent ingen oppslutning blant førstegangsvelgerne. Partiet som tidligere hadde en av sine største velgergrupper i innvandrerbefolkningen, som har frontet en liberal innvandringspolitikk i norsk offentlig debatt, og som tidligst gav minoritetspolitikere plass på valglistene, blir nå helt oversett av førstegangsvelgere med innvandrerbakgrunn. Det lover ikke godt for partiets fremtidige støtte i innvandrerbefolkningen.

På den annen side er førstegangsvelgere mer følsomme overfor valgvinder enn andre velgere. Ved valget i 2011 opplevde utvilsomt Arbeiderpartiet medvind og SV motvind. For SV må det være en trøst at valgvinder skifter fra valg til valg. Blant dem som ikke deltok i valget i 2007, men som stemte i 2011, er mønsteret noe av det samme som for førstegangsvelgerne: stor oppslutning om Ap, mens Høyre er det eneste andre partiet som får oppslutning av betydning fra denne velgergruppen.

Hvorfor går Ap frem og SV tilbake?

Den svekkede oppslutningen om SV og den tilsvarende fremgangen til Arbeiderpartiet er den tydeligste endringen i de politiske preferansene til velgere med innvandrerbakgrunn i perioden 2007-2011. Hva kan forklaringen på denne endringen være?

En mulighet er at velgere med innvandrerbakgrunn følger trenden i landet som helhet, og forlater SV. Partiets dårlige oppslutning blant innvandrerne kom samtidig med en tilbakegang i befolkningen ellers. Spørsmål kan stilles om hvordan SVs resultater i innvandrerbefolkningen ved tidligere valg har vært i forhold til befolkningen ellers. Vi har data fra fem tidligere valg. Har oppganger og nedganger fulgt hverandre? Oppslutningen om SV har vært høy blant innvandrere, og har i liten grad svingt i takt med SVs konjunkturer i befolkningen ellers. Oppslutningen har bølget noe frem og tilbake, og snittet av de fem valgene fra 1987 til 2007 har ligget på i nærheten av 20 prosent blant velgere med innvandrerbakgrunn.

Påvirket hendelsene 22. juli stemmegivningen?

Studier av velgerbevegelser generelt viser at Arbeiderpartiet opplevde et tilsig av velgere som i særlig grad var preget av terrorangrepene 22. juli (Bergh og Bjørklund 2013). Aps nye velgere kjennetegnes av å ha deltatt i større grad enn andre i offentlige markeringer i etterkant av 22. juli. De oppgir også at de følger mer med på nyheter etter terrorangrepene, samt at de har blitt mer interessert i politikk (både rikspolitikk og lokalpolitikk).

I valgundersøkelsen blant innvandrere ble de samme spørsmålene om mulige effekter av 22. juli stilt som i undersøkelsen av alle norske velgere. Velgere med innvandrerbakgrunn oppgir i større grad enn velgere generelt å ha deltatt i offentlige markeringer i etterkant av 22. juli (se figur 3). De oppgir også å ha blitt mer interessert i nyheter og riks-/lokalpolitikk etter terroren. De fremstår altså som særlig preget av hendelsen. Gitt at oppslutningen om Arbeiderpartiet i 2011 henger sammen med reaksjoner på 22. juli, er det grunn til å tro at innvandrernes sterke oppslutning om Ap i 2011 kan knyttes til terrorangrepene.

Østeuropeere gir støtte til høyresiden

Hovedtendensen i innvandrerbefolkningens stemmegivning ved valget i 2011 er altså fortsatt sterk oppslutning om partiene på venstresiden i norsk politikk i kraft av en sterk støtte til Arbeiderpartiet. I tillegg får Høyre noe økt oppslutning og er nå det nest største partiet blant velgere med innvandrerbakgrunn. Det er likevel grunn til å tro at det er variasjon i de politiske preferansene innad i gruppen av velgere med innvandrerbakgrunn. Vi starter med geografisk bakgrunn. Tabell 2 viser stemmegivning etter hvilken verdensdel velgeren har bakgrunn i, og sammenligner dette med det totale valgresultatet ved kommunevalget 2011. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for en mer detaljert analyse, for eksempel av enkeltland.

Det går et klart skille i tabellen mellom velgere med østeuropeisk bakgrunn på den ene siden, og dem med bakgrunn fra Asia og Afrika på den andre siden. Som vi har sett, har østeuropeere, særlig fra Balkan, svært lav valgdeltakelse. Men, når denne gruppen først deltar i valget, så har de et stemmemønster som ligner på befolkningen for øvrig.

Oppslutningen om Arbeiderpartiet og de andre partiene på venstresiden blant østeuropeere er ikke statistisk signifikant høyere enn valgresultatet for disse partiene ved kommunevalget. Denne velgergruppen er også omtrent like tilbøyelige som befolkningen for øvrig til å stemme på Høyre og Fremskrittspartiet.

Velgere med bakgrunn i Asia, og særlig dem med afrikansk bakgrunn, har den tydeligste venstreorienterte stemmegivningen. Tre av fire velgere med bakgrunn i Afrika stemmer på Ap. Støtten til Arbeiderpartiet fra asiater - den største velgergruppen i tabell 4 - er også stort. Likeledes har velgere med bakgrunn i Latin-Amerika også en klar venstreorientert stemmegivning.

Særlig flyktningene stemmer til venstre

Når vi ser på innvandringsgrunn, gjør den venstreorienterte stemmegivningen seg gjeldende i alle grupper. Det er likevel et mønster at de som kom til Norge for arbeid eller utdanning, stemmer mer likt velgere generelt i Norge. Denne gruppen foretrekker partiene på venstresiden - partiet Rødt får påfallende stor oppslutning - men også støtten til Høyre er fullt på høyde med valgresultatet for partiet i befolkningen ellers (se tabell 3, som bare inkluderer personer som selv har innvandret til Norge).

Preferansen for partiene på venstresiden er større i gruppen av velgere som kom til Norge som følge av familiegjenforening. Oppslutningen om Arbeiderpartiet, og den samlede oppslutningen om partiene på venstresiden, er likevel størst hos flyktningene. Det kan kanskje forklares med en tilhørighet til og identifikasjon med en utsatt gruppe samt at partiene på venstresiden blir sett på som forsvarere av svake grupper (Bergh og Bjørklund 2011).

Tabell 4 indikerer at det er en sammenheng mellom hvilket trossamfunn man tilhører og ens politiske preferanser. De som er en del av kristne trossamfunn, eller som ikke er medlemmer av religiøse trossamfunn, har et stemmemønster som er noe mindre venstreorientert enn hos andre velgere med innvandrerbakgrunn.

Partiet Høyre får størst oppslutning i den kristne og den sekulære kategorien. Den tydeligste støtten til Arbeiderpartiet spesielt, og venstresiden generelt, finner vi hos medlemmer av islamske trossamfunn. To av tre muslimske velgere stemmer på Ap. Det er igjen tenkelig at velgere som ser seg selv som en del av en utsatt gruppe (muslimer), tiltrekkes av partier på venstresiden (Bergh og Bjørklund 2011). Det er også sannsynlig at terrorangrepene 22. juli, som var motivert av et hat mot muslimer og rettet mot Arbeiderpartiet, har ført muslimske velgere nærmere Arbeiderpartiet.

Mulige grunner til stemmegivning til venstre

Til slutt skal vi se på stemmegivning i innvandrerbefolkningen etter kjønn og sosial bakgrunn. Dette er kjennetegn som henger sammen med stemmegivning i befolkningen ellers i Norge. Vi ønsker å kartlegge om sammenhengene er de samme blant velgere med innvandrerbakgrunn.

I løpet av de siste tiårene har det oppstått en kjønnsforskjell i stemmegivning i Norge og flere andre vestlige land. Kvinner er noe overrepresentert på venstresiden, mens menn i størst grad stemmer på partiene på høyresiden. Tabell 7 viser stemmegivning etter kjønn blant velgere med innvandrerbakgrunn, samt differansen mellom menn og kvinner i oppslutning om hvert parti. Stemmegivningen blant velgerne med innvandrerbakgrunn viser et motsatt mønster av hva man finner i befolkningen ellers. Her er menn mest venstreorienterte, mens kvinner er overrepresentert på høyresiden.

Disse «motsatte» kjønnsforskjellene i stemmegivning er også registrert tidligere ( Bergh mfl. 2008 ), men ser nå ut til å ha blitt større. Forskjellene kan i noen grad forklares av andre faktorer; det er noe flere menn enn kvinner som har flyktningbakgrunn, og det er litt flere kvinner enn menn som kommer fra Øst-Europa. Disse forholdene kan likevel ikke forklare hele kjønnsforskjellen som gjør seg gjeldende, se tabell 5.

Som i 2007 er det kun mindre forskjeller i stemmegivning etter alder, selv om unge velgere med innvandrerbakgrunn er noe mer tilbøyelig til å stemme på partiene på høyresiden. Vi finner også jevnt over små forskjeller i stemmegivning etter inntektsnivå.

Ser vi på utdanning, har velgere som bare har grunnskoleutdanning, den tydeligste venstreorienterte stemmegivningen (tabell 6). Tre av fire i denne gruppen stemmer på Ap. De som har høyere utdanning, er noe mindre tilbøyelig til å stemme på venstresiden, men også i denne gruppen er det en klar preferanse for Ap, og i betydelig grad også SV.

Oppslutningen om Høyre øker med økende utdanningsnivå, men er ikke for noen av utdanningsnivåene på høyde med støtten partiet får blant velgere for øvrig i Norge. I sum er det trolig at sosioøkonomiske faktorer kan forklare noe av den venstreorienterte stemmegivningen til velgere med innvandrerbakgrunn. Men, sammenhengene er svake og indikerer at hovedforklaringen på det venstreorienterte stemmemønsteret ikke er å finne i en analyse av sosioøkonomisk status.

Fortsatt støtte til venstresiden, men svekkes med nye velgergrupper

Tidligere analyser av innvandrernes stemmeadferd har vist en stabil sterk oppslutning om partier på venstresiden generelt, og særlig Arbeiderpartiet (Bergh mfl. 2008; Bjørklund og Kval 2001). Dette mønsteret gjentar seg ved valget i 2011. Riktignok er den totale oppslutningen om venstresidens partier noe svekket, men det skyldes en vekst i en velgergruppe som er mindre venstreorientert enn andre: velgere med bakgrunn i Øst-Europa. Hos andre grupper ser vi en stabil oppslutning om partier på venstresiden. Det skjer likevel en klar endring fra 2007 til 2011. Sosialistisk Venstreparti mister det som tidligere var en betydelig oppslutning blant velgere med innvandrerbakgrunn.

Referanser

Bergh, J., og T. Bjørklund (2011): «The Revival of Group Voting: Explaining the Voting Preferences of Immigrants in Norway», Political Studies , vol. 59, s. 308-327.

Bergh, J., og T. Bjørklund (2013, kommende): «Et lokalvalg i skyggen av 22. juli», kapittel i Bergh, J. og D.A. Christensen (red.): Lokalvalget 2011 (arbeidstittel), Oslo: Abstrakt forlag.

Bergh, J., T. Bjørklund og V. Aalandslid (2008): Stemmer til venstre, men er ikke venstreorientert , Samfunnsspeilet 2, 2008, Statistisk sentralbyrå, 2-11.

Bjørklund, T. og K.E. Kval (2001): Innvandrere og lokalvalget 1999, Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Høstmark, M. (2012): Undersøkelse om stemmegivning blant personer med innvandringsbakgrunn, Dokumentasjonsrapport , Statistisk sentralbyrå.

Høydahl (2008): Vestlig og ikke-vestlig - ord som ble for store og gikk ut på dato , Samfunnsspeilet 4, 2008, Statistisk sentralbyrå.

SSB (2012): Størst økning i deltakelsen blant de unge , Statistisk sentralbyrå 1.3.2012.

Tabeller:

• Tabell 1 Stemmegivning blant velgere med innvandrerbakgrunn ved kommunevalgene i 2007 og 2011. Prosent
• Tabell 2 Stemmegivning ved kommunestyrevalget 2011 blant velgere med innvandrerbakgrunn, etter verdensregion sammenlignet med valgresultatet. Prosent
• Tabell 3 Stemmegivning ved kommunestyrevalget 2011 blant innvandrere, etter innvandringsgrunn. Prosent
• Tabell 4 Stemmegivning ved kommunestyrevalget 2011 blant velgere med innvandrerbakgrunn, etter trossamfunn. Prosent
• Tabell 5 Stemmegivning ved kommune­styrevalget 2011 blant personer med innvandrerbakgrunn, etter kjønn. Prosent
• Tabell 6 Stemmegivning ved kommunestyrevalget 2011 blant velgere med innvandrerbakgrunn, etter utdanningsnivå. Prosent