Flere kan stemme ved sametingsvalget

Valgdagen er den samme for både stortingsvalg og sametingsvalg, men ved valget av de 43 representantene til Sametinget benyttes både egne valgdistrikter og egne stemmerettsregler.

Stemmerett og valgbarhet

For å kunne stemme ved sametingsvalg må man ha alminnelig stemmerett ved kommunestyrevalg i sin stemmekrets. I tillegg må man ha registrert seg i Sametingets valgmanntall - samemanntallet. De som kan registrere seg i manntallet er alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten a) har samisk som hjemmespråk, eller b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller c) er barn av person som står eller har stått i manntallet. Også samer som er statsborgere i andre land enn Norge kan registrere seg i manntallet. Det er omtrent samme betingelser for å være valgbar til Sametinget som for å ha stemmerett. Fullstendige valgregler finnes i Kapittel 2 i Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven).

Manntallet øker

Da det første sametingsvalget ble avholdt i 1989 var det totalt cirka 5 500 som hadde registrert seg som stemmeberettiget. Ved valget i 2005 er dette tallet steget til nesten 12 500, det vil si en økning på om lag 7 000 personer (fristen for å registrere seg for å delta ved valget i 2005 gikk ut 31. mai).

Samtidig som Sametingets valgmanntall er blitt mer enn fordoblet fra 1989 til i dag, er det store variasjoner mellom de 13 valgkretsene både med hensyn til antall registrerte og hvor stor økning det har vært fra valg til valg. Størst forskjell i antall er det mellom kretsen Kautokeino som nå har 1 532 innmeldte og kretsen Nordre Nordland som har 282. Størst økning fra forrige valg har det vært i kretsen Alta/Kvalsund med 482 nyinnmeldte (62 prosent) og i kretsen Sør-Norge med 472 nye (52 prosent). Minst har økningen vært i det som alltid har vært den største kretsen - det vil si Kautokeino - hvor økningen har vært på 32 personer (2 prosent). For øvrig er det fremdeles flere menn enn kvinner som har registret seg i manntallet - 6 716 mot 5 758 - men denne forskjellen er mindre nå enn tidligere. En fullstendig og oppdatert oversikt over manntallets kretsvise fordeling og utvikling finnes på Sametingets nettsted.

Når det gjelder manntallets størrelse er det viktig å ha i mente at det som i dagligtale og norskspråklig lovtekst kalles for samemanntallet, først og fremst er et valgmanntall. Det er ikke et generelt manntall over alle samer i Norge. Data om samebefolkningen som finnes i SSBs folketellinger fra før 2. verdenskrig, indikerer da også at det er langt flere som oppfyller språkkriteriene for innmelding i samemanntallet enn det antall som har registrert seg. Spesielt på grunn av tidligere tiders fornorskningspolitikk ovenfor samene er det nok mange med samiskspråklige forfedre som i dag ikke har en samisk identitet, men det er óg kjent at heller ikke alle med en klar samisk identitet har valgt å melde seg inn.

Det kan være ulike årsaker til at samer lar være å melde seg inn i samemanntallet. Ett aspekt er at man ikke ønsker en offentlig registrering av sin samisk-etniske tilhørighet. Et annet aspekt er at det å ha en samisk identitet ikke nødvendigvis medfører interesse for (same)politikk generelt og for Sametinget spesielt (på samme måte som ikke alle borgere er politisk engasjert i samfunnet for øvrig). På den andre siden kan det óg være slik at for noen er det å registrere seg i Sametingets valgmanntall først og fremst en handling som markerer tilhørighet til et samisk fellesskap, uten at man har ønske om aktiv politisk deltakelse.

I de senere år har det vært en økende offentlig og privat anerkjennelse av samiske kulturuttrykk og av samene som folk. Dette er trolig én viktig årsak til at Sametingets valgmanntall vokser. En annen årsak kan være at Sametingets rolle(r) i samfunnet er blitt større og tydeligere.

Valgdeltakelsen synker

Mens Sametingets valgmanntall har økt fra valg til valg, har det motsatte skjedd med valgdeltakelsen. I 1989 stemte 75 prosent av de stemmeberettigede - i 2001 deltok 66 prosent.

 

Generelt kan det sies at valgdeltakelsen ved sametingsvalg plasserer seg et sted mellom stortingsvalg- og lokalvalgsdeltakelsen (i 2001 var deltakelsen ved stortingsvalget på 76 prosent). På samme måte som for størrelsen på Sametingets valgmanntall, er det også store kretsvise variasjoner når det gjelder valgdeltakelse. Eksempelvis var sametingsvalgdeltakelsen i 2001 på 79 prosent i kretsen Karasjok og 77 prosent i kretsen Tana. I den andre enden av skalaen kom kretsen Porsanger med 60 prosent, samt kretsene Alta/Kvalsund og Sør-Norge med sine 61 prosent.

Sametingets sammensetning

Foran det første sametingsvalget i 1989 hadde velgerne totalt 48 lister å velge mellom. Ved årets valg foreligger det 68 godkjente lister. Listefloraen består både av riksdekkende samiske organisasjoner, tradisjonelle norske partier og ulike typer lokale politiske grupperinger. Det er viktig å være oppmerksom på at samepolitikk grunnleggende sett ikke kan knyttes verken til noen bestemt ideologi eller til bestemte sektor-/næringstilpasninger. Dog er nok likeverd mellom samisk kultur og majoritetskulturen et felles premiss i all samepolitisk virksomhet.

Ved alle de fire gjennomførte valgene er det Norgga Sámi Riikasearvi/Norske Samers Riksforbund (NSR) som har fått flest mandater og som - alene eller i en samarbeidskonstellasjon - har hatt sametingspresidenten. Den nest største grupperingen har alltid vært Norgga Bargiidbellodat/Det norske Arbeiderparti (Bb), som for hvert valg har nærmet seg NSR i antall representanter. Generelt har det over tid blitt en mer spredt mandatfordeling etter som et økt antall lister har fått inn en eller flere representanter. En figur som illustrerer den politiske representasjonen for perioden 2001 -2005 finnes på nettstedet Statistikk om Finnmark.

Etter forrige valg kom kjønnsfordelingen blant sametingsrepresentantene sterkt i fokus. Kvinneandelen har nemlig sunket fra valg til valg, og i 2001 ble den bare 18 prosent (7 kvinner, 32 menn). Ved valget i 1989 var andelen 33 prosent (13 kvinner, 26 menn). Det er pekt på flere årsaker til nedgangen. Én årsak er at selv om valglistene samlet sett alltid har hatt mer enn 40 prosent nominerte kvinner, har det gjennomgående vært en lav andel kvinnelige toppkandidater (26 - 30 prosent). Og etter hvert som flere lister har fått inn mandater, er det blitt færre som velges uten å ha vært listetopp. Foran årets valg har både Sametinget og ulike politiske grupperinger arbeidet for å sikre en jevnere kjønnsfordeling (og også flere unge kandidater). Ett virkemiddel har vært kampanjer for å få flere kvinner til å registrere seg i manntallet, et annet har vært å legge til rette for at flere kvinner vil - eller slipper til - øverst på de ulike valglistene.

Samarbeid med andre

Etter hvert som arbeidsområdene er blitt flere og betydningen har økt, har Sametinget i Norge etablert formalisert samarbeid med andre organer. Dette gjelder blant annet sametingene i Sverige og Finland. Samarbeidet mellom de tre sametingene foregår spesielt via Samisk parlametarisk råd, hvor også samene i Russland har observatørstatus. Videre avholdes det årlige fellesmøter mellom sameministrene og sametingspresidentene i Norge, Sverige og Finland. De siste par årene har Sametinget inngått egne samarbeidsavtaler med flere fylkeskommuner, og våren 2005 undertegnet Sametinget og Regjeringen en avtale om prosedyrer for hvordan konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget skal foregå i saker som kan påvirke samene direkte. Sametinget har også internasjonale kontakter med andre urfolk rundt om i verden.