Historisk lav valgdeltakelse fire siste valg

Ved forrige stortingsvalg i 2005 var valgdeltakelsen for landet som helhet 77,4 prosent – noe som tilsvarer 2 650 000 avgitte stemmer. Det var en økning fra valget i 2001 da valgdeltakelsen var 75,5 prosent. Avgitte stemmegivninger steg med om lag 110 00 stemmer, og antall stemmeberettigede økte med i overkant av 60 000 velgere.

Historisk lav valgdeltakelse siden 1990-tallet

Siden endringen i valgsystemet med overgang til forholdstallsvalg i flermannskretser i 1921 har valgdeltakelsen variert fra 67,9 prosent i 1921 til den høyest registrerte deltakelsen i 1965 på 85,5 prosent. Valget i 1965 var et mobiliseringsvalg og førte til at Per Bortens borgerlige samarbeidsregjering overtok regjeringsmakten etter den arbeiderpartidominerte perioden etter andre verdenskrig. Alle påfølgende stortingsvalg fram til 1990-tallet hadde en valgdeltakelse over 80 prosent. Valgdeltakelsen ved de fire stortingsvalgene fra 1990-tallet og fram til og med 2005 var historisk sett svært lav. Kun valgene i 1945 og 1957 har ligget på samme lave nivå i etterkrigstiden. Det er derfor knyttet stor spenning til om kommende valg viser seg å bli en fortsettelse av den nedadgående trenden i valgdeltakelsen, eller om de vel 3,5 millioner stemmeberettigede (beregnede tall) ved årets valg deltar og avgir sin stemme i større grad enn ved de fire siste stortingsvalgene.

Norsk deltakelse på nivå med Hellas og Tyskland, og lav i nordisk sammenheng

Valgdeltakelsen ved de tre siste stortingsvalgene plasserer seg litt over gjennomsnittet når en sammenligner den med de tre siste nasjonale valgene i EU-land, andre EØS-land og søkerland til EU. I all hovedsak dekker denne perioden tidsrommet 1997-2008. Slike direkte sammenligninger er selvsagt problematiske da dette gjelder en variert gruppe land med store forskjeller både i valgsystem, stemmerettsregler, størrelse, demokratisk kultur – og historie. Med utgangspunkt i Eurostats tallmateriale fremgår det at den gjennomsnittlige deltakelsen ved de tre siste valgene i Norge ligger på 77,1 prosent, og at den er i nærheten av valgdeltakelsen i Hellas med 75,2 prosent og Tyskland med 79,7 prosent. Malta, Belgia og Kypros topper denne statistikken – alle med en valgdeltakelse over 90 prosent, mens den laveste opplutningen er i Litauen, Polen og Sveits der under halvparten av de stemmeberettigede deltar i valg.

Sammenlignet med de andre nordiske landene har både Danmark, Island og Sverige en høyere deltakelse ved de siste tre nasjonale valgene enn tilfellet er i Norge. Alle har hatt en deltakelse over 80 prosent. Finland har derimot gjennomgående hatt en lavere valgdeltakelse enn Norge, med en snitt på 65,7 prosent.

I 23 prosent av disse landene har nedgangen i valgdeltakelsen vært entydig ved de tre siste valgene, mens kun tolv har sett en entydig oppgang. I de resterende 65 prosent har deltakelsen variert eller holdt seg stabil fra 1997 til 2008.

Stor økning i andel forhåndsstemmer ved tre siste valg

Mange forlaringsfaktorer kan trekkes fram når variasjonen i deltakelsen fra ett valg til annet skal forklares. Fra trenden som særlig har gjort seg gjeldende fra 1990-tallet og framover, med overgang fra ideologisk stemmegivning og sterk partilojalitet til en mer saksbasert stemmegivning og svekket partilojalitet – er det saker i valgkampen som engasjerer store velgergrupper? Eksisterer det klare regjeringsalternativer, og er det faktisk konkurranse om velgernes gunst? Har velgermassen tillit til det politiske systemet og politikerne? Hvilke værforhold er det på valgdagen? I tillegg til disse og flere andre faktorer er det også fokusert på selve adgangen til å avgi stemmer.

Muligheten til å avgi stemmer på forhånd har lang tradisjon i norsk valglovgivning, og den har blitt endret og forenklet med ønske om å oppnå en høyere valgdeltakelse. En stor endring kom med muligheten til å avgi stemme på Posten i forkant av valget i 1997. Endringen innebar en markant økning i andelen av stemmer som ble avgitt på forhånd, fra 9,6 prosent ved valget i 1993 til å utgjøre 18,9 prosent av stemmegivningen i 1997. Valgdeltakelsen økte også med 2,5 prosentpoeng, og det kan ikke utelukkes at reformen bidro til denne økningen. Andelen forhåndsstemmer har holdt seg på det tilsvarende nivået i de påfølgende valgene i 2001 (20 prosent) og i 2005 (17,8 prosent). Fra og med 2005 ble organiseringen av forhåndsstemmegivningen igjen i sin helhet organisert fra kommunene.

Høyest valgdeltakelse i Akershus

I 2005 hadde Akershus den høyeste fylkesvise deltakelsen, der 81,1 prosent av de stemmeberettigede deltok – det eneste fylket som lå over åtti prosent, og Finnmark den laveste andelen med 70,4 prosent. Samlet valgdeltakelse i de tre nordligste fylkene var på 73,9 prosent, nesten 6 prosentpoeng lavere enn Oslo/Akershus. Akershus hadde også den høyeste deltakelsen i 2001, og Finmark den laveste, og forskjellen mellom de tre nordligste fylkene og de to fylkene med høyest deltakelse var 7 prosentpoeng.

Store kommuneforskjeller i valgdeltakelse

Oppegård kommune i Akershus hadde den høyeste valgdeltakelsen av alle kommuner i 2005, med en deltakelse på 85,5 prosent. Deretter fulgte Utsira kommune i Rogaland med 85,2 prosent og Fedje kommune i Hordaland med 84,8 prosent. I den andre enden av skalaen lå Kautokeino kommune i Finmark med 63,5 prosent, etterfulgt av Herøy i Nordland med 66,4 prosent deltakelse og Måsøy kommune i Finnmark der oppslutningen var på 67,5 prosent av det totale antall stemmeberettigede.

To av de tre kommunene med høyest deltakelse i 2005, Fedje og Oppegård, hadde henholdsvis den høyeste (83,3 prosent) og den nest høyeste (83,2 prosent) deltakelsen i 2001. De tre kommunene med lavest deltakelse i 2001 var derimot ikke blant de tre med lavest deltakelse i 2005. Skjåk i Oppland (64,7 prosent), Vardø i Finnmark (65,1 prosent) og Kvæfjord i Troms (66,1 prosent) var de kommunene som hadde lavest oppslutning om valget i 2001.

 

Kvinner og menns deltakelse utjevnet

Når det gjelder valgdeltakelsen fordelt etter kjønn ved stortingsvalget i 2005, framgår det av Valgundersøkelsen 2005 (Aardal, Høstmark, Lagerstrøm, Stavn) at valgdeltakelsen er høyere blant kvinner enn blant menn. Dette er en utvalgsundersøkelse, og forskjellene er ikke signifikante. Også ved valget i 2001 viste tilsvarende utvalgsundersøkelsen en noe høyere andel kvinnelige stemmegivere enn hva tilfellet var hos de mannlige. Heller ikke her er forskjellene signifikante, og Valgundersøkelsen 2005 konkluderer med at hovedmønsteret er at kjønnsforskjellene i valgdeltakelsen har jevnet seg ut fra tidligere valg, og at det ikke lengre er forskjell på kvinner og menns bruk av stemmeretten.

Fortsatt lav deltakelse blant førstegangsvelgerne

Det har vært et vanlig mønster at valgdeltakelsen øker med stigende alder. Valgundersøkelsen 2005 viser også at dette var tilfellet ved forrige valg. Mens førstegangsvelgerne i aldersgruppen 18-21 år hadde en deltakelse på 55 prosent, økte den til over 80 prosent i de to aldersgruppene 50-59 år og 60 år+. Dette bildet var det samme i 2001. Valgdeltakelsen totalt sett økte noe fra 2001 til forrige valg, og det kan se ut til at denne økningen i stor grad kom blant velgere i aldersgruppene mellom 22 og 49 år.

Lav deltakelse blant innvandrere med norsk statsborgerskap

Både ved valget i 2001 og i 2005 gjennomførte SSB en undersøkelse om bruk av stemmeretten blant innvandrere med norsk statsborgerskap. Den viste at det var store forskjeller i deltakelsen sammenlignet med befolkningen for øvrig. I alt 123 700 innvandrere med norsk statsborgerskap hadde stemmerett ved valget i 2005 – en økning på 24 000 i forhold til valget i 2001. Totalt benyttet 53 prosent sin stemmerett i 2005. Dette nivået holder seg stabilt fra valget fire år tidligere. Kvinner har en noe høyere deltakelse enn menn ved begge de siste valgene, og deltakelsen øker med alderen. Det er store forskjeller i deltakelsen når en ser på ulike aldersgrupper. Det er imidlertid ikke førstegangsvelgerne som har den laveste deltakelsesandelen, men gruppen 22-25 år. I 2001 avga 34 prosent av førstegangsvelgerne i utvalget sin stemme og denne økte til 41 prosent ved forrige valg. I aldersgruppen over var disse tallene henholdsvis 29 og 36 prosent. Høyest deltakelse var det i aldersgruppene 50-59 år og 60 år+. Begge disse gruppene hadde en valgdeltakelse på over 60 prosent, men gruppen 60 år+ hadde i 2001 en valgdeltakelse som også oversteg 70 prosent.

 

Økning i deltakelsen ved Sametingsvalget

Fra den historisk sett rekordlave deltakelsen ved Sametingsvalget i 2001 med 66,2 prosent, økte deltakelsen ved forrige Sametingsvalg i 2005 til 72,6 prosent. I alt 9 100 godkjente stemmegivninger ble registrert ved dette valget. Av de tretten valgkretsene Sametingsvalget er inndelt i, var det store variasjoner med hensyn til valgdeltakelse i 2005. Varanger hadde den høyeste deltakelsen med 79,1 prosent, mens Sør-Norge hadde den laveste deltakelsen med 66,8 prosent. Siden Sametinget ble opprettet i 1989, har oppslutningen variert fra 77,8 prosent i det aller første valget til da den laveste deltakelsen i 2001. I gjennomsnitt har valgdeltakelsen ligget på 73,2 prosent, og 32 000 velgere har avgitt sin stemme ved disse fem valgene. Samemanntallet har hatt en økning fra 5 500 ved første valg til 12 500 ved siste valg i 2005.

I kommende valg blir antall valgkretser redusert til syv, og de fire utjevningsmandatene som ble innført ved forrige valg forsvinner, slik at det i alt skal velges 39 representanter for perioden 2009-2013.

 

Kilder:

• Bernt Aardal, Maria Høstmark, Bengt Oscar Lagerstrøm og Guro Stavn: Valgundersøkelsen 2005. Dokumentasjons- og tabellrapport. Statistisk sentralbyrå. Rapport 2007
• Eurostat
• Inter-Parliamentary Union
• Statistikk om valg på SSBs websider