Inntektene opp 43 prosent siden 2005

I alt kom inntektene til partiorganisasjonene som rapporterte fullt regnskap, opp i 645 millioner kroner i 2016. Det er en nedgang fra året før da inntektene var knappe 700 millioner, viser statistikken over finansiering av politiske partier. Forskjellen henger særlig sammen med høye bidrag fra givere i valgåret 2015.

480 millioner var offentlig støtte i fjor, opp med 8 millioner fra året før. Dermed kom andelen offentlig støtte opp i drøyt 74 prosent av partienes inntekter samlet sett. Bare én gang tidligere siden 2005 har andelen vært større. Det var i 2006 med 76 prosent. I 2010 var andelen også like over 74 prosent, som i 2016.

I gjennomsnitt har offentlig støtte ligget på 71 prosent siden 2005.

I 2016 var 400 av de 480 millionene statlig grunn- og stemmestøtte til partiene som har rapportert regnskap – den statlige støtten er i hovedsak avhengig av antall stemmer ved valg.

Den statlige støtten har økt

Det første året det ble samlet inn inntektstall for etter nåværende lovgivning på området, var 2005. Fra den gang til 2016 har inntektene til partiorganisasjonene økt med knappe 43 prosent, mens den generelle prisstigningen var like under 26 prosent i samme periode.

Beløpsmessig er det særlig den statlige støtten som har økt, i alt med noe over 155 millioner siden 2005. Annen offentlig støtte, kontingenter og bidrag fra givere har også vært viktige for inntektsøkningen over tid.

Overskudd i 2016

I statistikksammenheng ser en bort fra overføringer mellom de enkelte leddene innenfor hvert parti, fordi utbetalte og mottatte beløp i sum skal oppheve hverandre. Kostnadene beløp seg dermed samlet til 560 millioner kroner for partileddene som har levert fullt regnskap.

Dette betyr en kostnadsreduksjon på 235 millioner i forhold til 2015 og førte til et samlet overskudd på 85 millioner i 2016 for partiene under ett. I 2015 hadde partiene et underskudd på 95 millioner til sammen. Forskjellen mellom de to årene må ses i sammenheng med at det i 2015 var kommune- og fylkestingsvalg, i 2016 var det ikke valg. Med unntak av Demokratene i Norge kunne samtlige partier bokføre overskudd i 2016.

De tre største stortingspartiene Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet oppnådde overskudd på henholdsvis 20, 23 og drøyt 25 millioner kroner. Fremskrittspartiet stiller dessuten i særklasse i 2016 hva gjelder overskudd – nær 35 prosent av totale inntekter. Pensjonistpartiet og Miljøpartiet De Grønne har også høye overskudd på rundt 26 og 23 prosent. Høyre og Arbeiderpartiet oppnådde resultater på 14 henholdsvis 10 prosent. Gjennomsnittet var 13 prosent.

Kostnader

I snitt går 40 prosent av inntektene til å dekke lønnskostnader i partiene. Lønnskostnadene utgjør 254 millioner, Arbeiderpartiet og Høyre står for 95 henholdsvis 53 millioner i lønnskostnader. Kristelig Folkeparti kommer slik sett på tredjeplass med 25 millioner i lønnskostnader og er klart det partiet som har de høyeste lønnskostnadene som andel av inntektene, nær 57 prosent. Ingen andre partier har over 50 prosent og gjennomsnittet ligger på like under 40 prosent.

4 av 10 kroner til politisk arbeid

Ved å gruppere kostnadene etter aktiviteter viser det seg at rundt 224 millioner er satt inn på virksomhet som defineres som politisk arbeid, mens resten – rundt 335 millioner – ble brukt til å utføre løpende administrasjon i partiene. Dermed har rundt 40 prosent av kostnadene gått til politisk arbeid. I 2015 var forholdet omvendt: 60 prosent ble brukt til politisk arbeid, 40 til administrasjon.

¹ Samtlige kostnader skal gruppes både etter aktivitet og etter art. Sum per gruppering kan være forskjellig fordi opplysningene fra enkelte partiledd ikke er konsistente. Mer utførlig omtale, se «Om statistikken».

Bidragene redusert til det halve

Partiene mottok i alt rundt 51 millioner kroner i bidrag fra ulike givere i fjor. Det er en nedgang på 45 millioner fra året før.

I såkalte mellomvalgår er det ikke unaturlig at bidragene går noe tilbake. Dette skjedde også fra 2015 til 2016. For partiene sett under ett gikk andelen gavebidrag ned til like under 8 prosent. – fra knappe 14 prosent. I perioden 2005 til og med 2015 var gjennomsnittet 8,7 prosent. Av de 51 millionene i 2016 gikk 17,5 til Høyre og 16 til Arbeiderpartiet. Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet mottok omtrent like mye hver, henholdsvis 3,7 og 3,6 millioner.

Ser man på bidragene over tid, skiller Arbeiderpartiet seg ut ved at bidragene i all hovedsak kommer fra arbeidstakerorganisasjoner, Høyre mottar tilnærmelsesvis likt fra private og kommersielle givere, Fremskrittspartiet i hovedsak fra kommersielle aktører, mens de øvrige partiene mottar sine bidrag i stor grad fra private bidragsytere.