Innvandrere og kommunestyrevalget i 2007

Fra 1983, da utenlandske statsborgere fikk stemmerett, og fram til kommunevalget i 2007 har antallet personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i Norge blitt mer enn firedoblet. Stemmeberettigede med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er en gruppe som vokser raskt, både på grunn av høy innvandring, men også på grunn av en ungdommelig aldersfordeling. Til sammen hadde vel 180 000 personer med ikke-vestlig ¹ bakgrunn stemmerett ved valget. Nær 100 000 hadde sin bakgrunn fra Asia, 40 000 fra Øst-Europa. Av enkeltland kom flest fra Pakistan, fulgt av Vietnam og Bosnia- Hercegovina.

En ubrukt mulighet til å påvirke

Valgdeltakelsen blant ikke-vestlige innvandrere er lav. 37 prosent av de norske statsborgerne med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn og 28 prosent av de ikkevestlige utenlandske statsborgerne brukte stemmeretten ved valget. Dette er lavt sammenlignet med befolkningen i alt. Valgdeltakelsen i hele befolkningen var på 62 prosent. Det vil si at mens litt over en tredjedel av dem med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn deltok ved valget, deltok nær to av tre i resten av befolkningen. Den lave valgdeltakelsen blant de ikke-vestlige gjør at deres bidrag til det endelige valgresultatet ikke blir like viktig som antallet stemmeberettigede skulle tilsi. I landet under ett utgjorde ikke-vestlige innvandreres stemmer kun tre prosent av alle avgitte stemmer, mens de altså utgjorde fem prosent av de stemmeberettigede. Dette er imidlertid ikke noe nytt. Ved samtlige valg etter at utenlandske statsborgere fikk stemmerett i 1983, og i alle de valg vi har kunnet måle valgdeltakelsen for norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, så har valgdeltakelsen vært markert lavere enn i befolkningen ellers.

Innvandrere stemmer på venstresiden og blir også representert av venstresiden. Innvandrere stemmer på partiene på venstresiden i mye større grad enn resten av befolkningen. AP, SV og RV fikk hele sju av ti stemmer avgitt av innvandrere ved valget i 2007. Også listekandidatene med ikke-vestlig bakgrunn har en klar venstreorientering. Seks av ti kandidater stod på APs, SVs eller RVs lister. I alt stod det mer enn 1 000 kandidater på partienes lister med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, eller vel 1,6 prosent av alle listekandidater.

Blant de ikke-vestlige kandidatene som ble valgt inn, var venstredominansen enda sterkere. Hele 77 prosent av representantene som ble valgt, stod på AP, SV eller RVs lister. Sammenligner vi med alle innvalgte representanter hadde 36 prosent bakgrunn fra disse partiene.

Tallet på ikke-vestlige kommunestyrerepresentanter økte sammenlignet med valget i 2003, og det ble valgt inn 48 flere representanter sammenlignet med forrige valg. I store kommuner som Oslo, Drammen, Stavanger, Kristiansand, Trondheim og Tromsø ble ikke-vestlige overrepresentert i forhold til befolkningsstørrelsen, og teller vi opp alle kommunene ble ikke-vestlige innvandrere overrepresentert (igjen i forhold til befolkningsstørrelsen) i 50 av landets kommuner.

Et annet interessant funn er at innvandrerkvinner er godt representert i lokaldemokratiet, bedre enn i befolkningen ellers, både blant listekandidatene og de innvalgte representantene. Nesten halvparten (46 prosent) av de innvalgte representantene med ikke-vestlig bakgrunn var kvinner, mot 38 prosent blant alle representanter.

Ni prosent av de ikke-vestlige kandidatene hadde stemmetillegg, mot 11 prosent blant alle listekandidater. I flere kommuner ble ikke-vestlige innvandrere godt representert til tross for at de i mindre grad enn øvrige kandidater hadde stemmetillegg. Ikke-vestlige kandidater bosatt i kommuner med en høy andel ikke-vestlig innvandrere og som stod på APs (og til en viss grad SVs) lister hadde en svært høy sannsynlighet for å bli valgt inn (nesten alle ble det). I kommuner som Oslo, Drammen og Lørenskog hadde bare et fåtall av Aps kandidater med ikke-vestlig bakgrunn stemmetillegg, men på grunn av at disse kandidatene fikk et stort antall personstemmer og slengere på valgdagen ble likevel nær alle valgt inn.

¹ _{Fra august 2008 har SSB innført en ny standard for landgruppering og har gått bort fra betegnelsen vestlig og ikke-vestlig landbakgrunn. Denne inndelingen av verdens land er avløst av en ny landgruppering. De fleste tabeller og uttrekk av data i denne rapporten ble imidlertid gjort i 2007 og tidlig på året i 2008 og følger derfor gammel standard. For mer om dette se kap 2.1}

 

Prosjektstøtte: Arbeidet er utført på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).