Lavere deltakelse blant innvandrerne

Ved stortingsvalget i 2017 vil 259 900 eller 7 prosent av de stemmeberettigede ha innvandrerbakgrunn. Dette er en økning på 44 800 stemmeberettigede siden forrige stortingsvalg, som utgjør 1 prosentpoeng.

Geografisk er gruppen stemmeberettigede innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre størst i Oslo, 19 prosent i 2017, 2 prosentpoeng flere enn i 2013. De fleste innvandrere med stemmerett er fra Pakistan, Irak, Vietnam og Somalia.

I denne artikkelen skal vi se på i hvilken grad variasjonen i valgdeltakelse kan skyldes at innvandrere har en annen befolkningssammensetning enn den øvrige befolkningen. Innvandrere er for eksempel i gjennomsnitt yngre, har lavere utdanning og er mindre yrkesaktive enn befolkningen for øvrig. Videre er vi opptatt av i hvilken grad barna til innvandrerne som er født og oppvokst i Norge, likner på sine jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn, eller om de er mer lik sine foreldre med hensyn til valgdeltakelse og partivalg. 

Kun norske statsborgere har stemmerett ved stortingsvalgene

Ved stortingsvalg har kun norske statsborgere stemmerett. Det er om lag 10 prosent av alle over 18 år som er folkeregisteret Norge som ikke har stemmerett ved stortingsvalget 2017 siden de ikke er norske statsborgere.

I 1983 fikk alle utenlandske statsborgere som hadde lovlig opphold og var registrert bosatt i Norge i de tre siste årene før valgdagen, stemmerett i kommunestyre- og fylkestingsvalget. De fleste innvandrere i Norge var fram til midten av 1990-tallet utenlandske statsborgere. Statistisk sentralbyrå (SSB) undersøkte derfor kun valgatferden til innvandrerne som var utenlandske statsborgere ved kommunestyre- og fylkestingsvalgene. Antall innvandrere, som ble norske statsborgere, økte betydelig på 1990-tallet. I 1997 begynte SSB også å undersøke valgdeltakelsen til innvandrere som var blitt norske statsborgere i stortingsvalg. Analysene ble gjort med utvalgsundersøkelser blant innvandrere fra noen enkeltland og konsentrerte seg mest om innvandrere fra Afrika, Asia etc. Fra stortingsvalget i 2013 har vi stort nok datamateriale til å se på valgdeltakelse blant innvandrere for alle store enkeltland.

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 hadde til sammen 14 prosent av velgerne innvandrerbakgrunn. 312 000 var utenlandske statsborgere, 200 000 var innvandrere som hadde blitt norske statsborgere, og 34 000 var norskfødte med innvandrerforeldre og norske statsborgere. Oslo er den kommunen som har flest stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn også i kommunestyrevalget, her er andelen nær 30 prosent (se figur 1).

De fleste utenlandske statsborgere i Norge har bakgrunn fra Norden, Vest-Europa og østeuropeiske EØS-land som Sverige, Danmark, Tyskland, Polen og Litauen. Blant innvandrere med norsk statsborgerskap kommer de fleste fra afrikanske og asiatiske land som Somalia, Pakistan, Irak og Vietnam. Innvandrernes norskfødte barn har i hovedsak bakgrunn fra land i Asia eller Afrika som Pakistan, Vietnam, Tyrkia, Sri Lanka og Marokko. Antall stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn øker, og framskrivinger av folkemengden viser at tallet vil fortsette å øke i årene som kommer (Cappelen mfl. 2016).

Høyest valgdeltakelse i stortingsvalgene

Valgdeltakelsen er høyere i stortingsvalg enn i kommunestyre- og fylkestingsvalg blant velgere både med og uten innvandrerbakgrunn. Utenlandske statsborgere stemmer i mindre grad enn innvandrere som har blitt norske statsborgere.

Valgdeltakelsen blant personer med innvandrerbakgrunn har samlet sett alltid vært lavere blant personer med innvandrerbakgrunn. Ved stortingsvalget i 2013 var den samlede valgdeltakelsen 78 prosent. Valgdeltakelsen blant personer uten innvandrerbakgrunn var 80 prosent. For innvandrere med norsk statsborgerskap var valgdeltakelsen 54 prosent, og blant norskfødte med innvandrerforeldre var den 53 prosent (se tabell 1).

Den gjennomsnittlige valgdeltakelsen blant personer uten innvandrerbakgrunn har ligget rundt 65 prosent de tre siste lokalvalgene. For innvandrere som har blitt norske statsborgere, og norskfødte med innvandrerforeldre har den i de tre siste lokalvalgene ligget på rundt 40 prosent. For utenlandske statsborgere har den ligget på rundt 30 prosent.

Tabell 1. Valgdeltakelse etter innvandringsbakgrunn. Stortingsvalget 2013 og Kommunestyre- og fylkestingsvalgene 2007-2015. Prosent

Til tabellen

Det er innvandrere i Norge fra over 220 forskjellige land. De er gruppert sammen i noen av  framstillingene for å lette presentasjonen. Vi benytter samme landinndeling som i befolkningsframskrivingene (Cappelen mfl. 2016).

Betydelige forskjeller etter landbakgrunn

Mange innvandrere kommer fra land der de ikke er vant til å ha frie valg, andre kommer fra land der valgdeltakelsen er lav. Mange av de utenlandske statsborgerne med stemmerett i lokalvalget er arbeidsinnvandrere som har tenkt å være relativt kort tid her i landet og derfor sannsynligvis ikke ønsker å sette seg inn i norsk politikk.

Valgdeltakelsen er høyest blant innvandrere fra Vest-Europa etc.. Den er spesielt lav blant utenlandske statsborgere fra østeuropeiske EØS-land, som altså kun har stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalgene (se tabell 1).

Ser vi på det siste stortingsvalget, ser vi at det er betydelige forskjeller innenfor landgruppen Afrika, Asia etc.. Stemmeberettigede fra Pakistan og Somalia har høyere valgdeltakelse sammenliknet med stemmeberettigede fra Vietnam. Personer fra Kosovo og Bosnia-Hercegovina har også relativt lav valgdeltakelse.

Svak sammenheng mellom botid og valgdeltakelse

Det tar tid å sette seg inn i det politiske systemet i et nytt land, og det tar tid å lære seg språket, normene og reglene i et nytt samfunn. En rimelig hypotese er derfor at de innvandrerne som har vært lenge i Norge, i større grad vil delta i valgene enn dem som har vært her kort tid. Alternativt kan det være motsatt, at nyankomne innvandrere er mer entusiastiske og vil ta del i valgene, mens de som har vært lenge i landet, muligens kan miste litt av motivasjonen ettersom de blir eldre.

Videre er det innført ordninger med introduksjonsprogram som lærer innvandrere om det norske samfunnet og det norske politiske systemet (Enes og Wiggen 2016, Enes 2017). En kan også tenke seg at nyankomne innvandrere i dag vil bli fortere integrert i det norske politiske systemet siden det nå er flere fra samme land som kan sette dem inn i det politiske liv.

Analysene av stortingsvalget 2013 og kommunevalget 2015 viser at det er en ganske svak sammenheng mellom botid og valgdeltakelse. I stortingsvalgene 1997–2009 har valgdeltakelsen blant innvandrere som har bodd i Norge i 30 år eller mer, generelt ligget 20–30 prosentpoeng høyere enn blant dem som har bodd i Norge under 10 år. Dette stemmer overens med hypotesen om at jo lenger man bor i et land, jo bedre tilpasser man seg landets politiske liv, og valgdeltakelsen stiger. I analysen av Stortingsvalget 2013 viste det seg imidlertid at differansen mellom dem med kortest og lengst botid var blitt redusert og var nede i 11 prosentpoeng. Valgdeltakelsen blant dem med kortest botid var høyere enn blant dem med botid mellom 10–19 år og 20–29 år (Wiggen og Aalandslid 2014).

Tabell 2. Valgdeltakelse blant innvandrere, norske og utenlandske statsborgere etter landgruppe og botid. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015. Prosent

Til tabellen

Ser vi på det siste kommunestyrevalget, viser det seg at det samlet sett er høyere valgdeltakelse blant dem som har vært i landet i over 30 år, sammenliknet med dem som har vært her kortere tid. Valgdeltakelsen blant dem som har vært i Norge i over 30 år er omtrent 10 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet til norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn. Det ikke er noen klar sammenheng mellom valgdeltakelse og botid blant dem som har vært her i 0–9 år, 10–19 år eller 20–29 år (se tabell 2).

Ingen klar kjønnsforskjell

Valgdeltakelsen er i Norge generelt et par prosentpoeng høyere for kvinner enn for menn. Men blant innvandrere er det ingen klar trend med hensyn til kjønn og valgdeltakelse. Ved det siste stortingsvalget var for eksempel valgdeltakelsen 5 prosentpoeng høyere blant menn med bakgrunn fra Pakistan enn blant kvinner med bakgrunn fra det samme landet. Mens blant dem med bakgrunn fra Somalia var valgdeltakelsen 7 prosent høyere blant kvinnene enn blant mennene (se tabell 3).  

Tabell 3. Valgdeltakelse blant innvandrere og alle stemmeberettigede etter kjønn og utvalgte land. Stortingsvalget 1997–2013. Prosent

Til tabellen

Sosial bakgrunn forklarer ikke hele forskjellen

Valgstatistikken viser at valgdeltakelsen er lavere blant de unge enn blant de eldre, den er lavere for personer med grunnskoleutdanning enn for personer med universitetsutdanning. Videre vet vi at personer utenfor yrkeslivet stemmer i mindre grad enn personer som deltar i yrkeslivet (Kleven 2017). Kan det være at variasjonen i valgdeltakelse kan skyldes ulike sammensetninger av innvandrere sammenliknet med resten av befolkningen, etter demografiske bakgrunnskjennetegn? Innvandrere er for eksempel i gjennomsnitt yngre, har lavere utdanning og er mindre yrkesaktive enn befolkningen for øvrig.

I analysen har vi kombinert kjennetegnene innvandrerbakgrunn, landgruppe og utvalgte enkeltland med kjønn, alder og utdanning. De fleste med innvandrerbakgrunn er under 70 år, så vi har holdt dem som er over 70 år, utenfor denne analysen. Videre har vi slått sammen alderskategoriene til tre (18–34, 35–50 og 50–70). Utdanning er delt i tre, uoppgitt eller ikke fullført utdanning er slått sammen med grunnskoleutdanning og betegnes som lav utdanning. Videregående skole betegnes som middels utdanning, og universitets- og høgskoleutdanning betegnes som høy utdanning. Vi kan dermed sammenlikne valgdeltakelsen mellom innvandrere og den øvrige befolkningen innenfor samme aldersklasse og utdanningsnivå for menn og kvinner.

Ser vi på stemmeberettigede uten innvandrerbakgrunn, viser analysen fra stortingsvalget i 2013 at valgdeltakelsen er lavest blant menn 18–34 år med lav utdanning, 51 prosent. Høyest er den blant kvinner 50–70 år med høyere utdanning, 95 prosent (tabell 4). Valgdeltakelsen er stort sett høyest blant stemmeberettigede uten innvandrerbakgrunn, med noen unntak hvor den er høyere for innvandrere fra Vest-Europa etc. Ser vi på den største landgruppen blant innvandrerne, de fra Afrika, Asia etc., er det et mønster at valgdeltakelsen stiger med alder og utdanningsnivå. Men valgdeltakelsen blant dem som er 35–50 år og har høy utdanning, ligger omtrent på samme nivå som norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn med lav utdanning (se tabell 4).

Tabell 4. Valgdeltakelse etter kjønn, alder, utdanning og landgruppe. Stortingsvalget 2013. Prosent

Til tabellen

Lavere deltakelse også for dem som er i arbeid

Analysene av valgdeltakelse viser at den er lavere for personer med innvandrerbakgrunn også når vi tar hensyn til bakgrunnsvariabler som kjønn, alder og utdanning. Analyser gjort i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 viser det samme mønsteret (Kleven 2017). Men også når vi ser på økonomisk status, for eksempel om personene er yrkesaktive, ser vi at valgdeltakelsen er lavere.

Det er imidlertid klart at valgdeltakelsen er høyere for de fleste landgruppene blant dem som er yrkesaktive, sammenliknet med dem som ikke er det. For eksempel er valgdeltakelsen over 10 prosentpoeng høyere blant yrkesaktive personer fra Bosnia-Hercegovina sammenliknet med dem med samme landbakgrunn som ikke er yrkesaktive. Men valgdeltakelsen er likevel kun på 40 prosent for dem fra Bosnia-Hercegovina som er yrkesaktive, mens valgdeltakelsen for norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn er 67 prosent for de yrkesaktive. For innvandrere fra Danmark, Sverige og Storbritannia som er blitt norske statsborgere, er valgdeltakelsen blant yrkesaktive på nivå med, eller over gjennomsnittet for, norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn.

Norskfødte med innvandrerforeldre stemmer i mindre grad enn sine jevnaldrende

I hvilken grad likner innvandrernes norskfødte barn på jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn, er de mer lik sine foreldre med hensyn til valgdeltakelse og partivalg? Norskfødte med innvandrerforeldre er i dag en liten gruppe blant de stemmeberettigede. Gruppen vil vokse i årene som kommer. Barn født av innvandrere har i hovedsak bakgrunn fra land i Asia eller Afrika som Pakistan, Vietnam, Tyrkia, Sri Lanka og Marokko. De er dessuten unge, med en gjennomsnittsalder rundt 25 år. I analysen av norskfødte med innvandrerforeldre begrenser vi oss derfor til å se på dem som har landbakgrunn fra Afrika, Asia etc., og er under 35 år (se figur 2).

Ved stortingsvalget i 2013 ser vi blant de yngste at jo høyere utdanning de har, jo høyere er også sannsynligheten for at de avgir stemme. Valgdeltakelsen ligger også noen prosentpoeng høyere blant kvinnene. Blant dem uten innvandrerbakgrunn i alderen 18–34 år er valgdeltakelsen lavest blant menn med lav utdanning, 51 prosent. Blant dem uten innvandrerbakgrunn som er 18–34 år, er valgdeltakelsen høyest blant kvinner med høy utdanning, 85 prosent av disse stemte.

Ser vi på norskfødte med innvandrerbakgrunn, ligger valgdeltakelsen klart lavere i alle gruppene. Vi ser at den samme tendensen med hensyn til utdanning, jo høyere utdanning, jo høyere valgdeltakelse, gjelder også for norskfødte med innvandrerbakgrunn. Men valgdeltakelsen er over 20 prosentpoeng lavere blant norskfødte med innvandrerbakgrunn som har høy utdanning, når vi sammenlikner med dem uten innvandrerbakgrunn som har høy utdanning. I gruppen av stemmeberettigede norskfødte med innvandrerbakgrunn er valgdeltakelsen lavest blant menn med lav utdanning, 36 prosent, den er høyest blant kvinner med høy utdanning, 64 prosent.

Ser vi på enkeltland, er det noen unntak. Valgdeltakelsen er høyest blant personer med foreldre fra Sri Lanka. For eksempel ser vi at blant menn med høy utdanning og foreldre som har bakgrunn fra Sri Lanka, er valgdeltakelsen 83 prosent (1 prosentpoeng høyere enn for menn med høy utdanning).

Omtrent på samme nivå som foreldregenerasjonen

Valgdeltakelsen blant norskfødte med innvandrerforeldre er litt høyere enn innvandrere i samme aldersgruppe blant dem med middels og høy utdanning. Blant dem med lav utdanning er den på samme nivå.

Valgdeltakelsen er ikke nevneverdig høyere blant norskfødte med innvandrerforeldre når vi sammenlikner med foreldregenerasjonen. Siden norskfødte med innvandrerforeldre er unge, og valgdeltakelsen gjerne svinger med livsløpet, er det grunn til å tro at valgdeltakelsen også blant unge norskfødte med innvandrerforeldre vil stige ettersom de blir eldre. Det er grunn til å tro at siden mange i denne gruppen tar utdanning, vil det føre til at valgdeltakelsen vil være høyere enn det foreldregenerasjonens valgdeltakelse er i dag, når de norskfødte blir enda eldre. Men det er mindre sikkert at valgdeltakelsen vil komme på samme nivå som stemmeberettigede uten innvandrerbakgrunn innenfor samme utdanningsnivå.

Flertallet av innvandrere fra Afrika, Asia etc. stemmer Arbeiderpartiet

Tidligere undersøkelser har vist at personer med innvandrerbakgrunn fra Afrika, Asia etc. foretrekker partier på venstresiden som Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk venstreparti (SV) og RV/Rødt. Denne tendensen har vi sett siden slutten av 1980-tallet (Dale og Faye 1995). I de siste valgene har vi også sett at Ap er det klart største partiet blant disse velgerne. Ved kommunestyrevalget i 2011 ble SV den store taperen blant innvandrerne.

Etter stortingsvalget 2013 ble det rapportert om en «høyrebølge blant innvandrerne», selv om flertallet fortsatt valgte Ap (Bergh mfl. 2014). Analyser av valgatferden blant personer med innvandrerbakgrunn ved kommunestyrevalget i 2015 viste at «Ap står støtt blant innvandrere fra sør», altså at mange av de samme tendensene gjør seg gjeldende. Nær seks av ti innvandrere med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. stemmer på Arbeiderpartiet.

Blant innvandrere fra europeiske land er støtten til Ap derimot på nivå med befolkningen uten innvandrerbakgrunn. I denne gruppen er støtten til regjeringspartiene Høyre og Frp litt over støtten til Ap. Blant utenlandske statsborgere fra EØS-landene i østlige Europa, er støtten til Frp dobbelt så stor som i befolkningen for øvrig. MDG står sterkere blant innvandrere fra Vest-Europa enn i befolkningen for øvrig (Kleven 2017).

For tidligere kommunevalg har vi bare tall for stemmegivningen til innvandrere fra Afrika, Asia etc. (samt Øst-Europa utenfor EØS). Sammenlikner vi med valget i 2011, ser vi at stemmegivningen er stabil i denne gruppen. Ap får noe lavere oppslutning, men har fortsatt støtte fra seks av ti velgere. SV hadde tidligere høy oppslutning blant personer med innvandrerbakgrunn, 20 prosent i 2007, men har etter valget i 2011 bare hatt 6 prosent oppslutning blant disse. Men samlet sett er det altså en nedgang for Ap, SV og Rødt blant innvandrere fra Afrika, Asia etc. på omtrent 10 prosentpoeng fra 2007 til 2015 (se figur 4). 

Høyre fikk ved stortingsvalget i 2013 støtte fra 25 prosent av velgerne med innvandrerbakgrunn fra Afrika, Asia etc. Ved kommunevalgene har oppslutningen vært lavere, og partiet fikk i 2015 støtte fra 13 prosent i denne gruppen, det samme som i 2011.  

Norskfødte med innvandrerforeldre og unge innvandrere stemmer i overveiende grad som foreldregenerasjonen, og slutter opp om Arbeiderpartiet i stort monn. Sammenliknet med sine jevngamle uten innvandrerbakgrunn stemmer barn av innvandrere i større grad på venstresidens partier (se figur 5).

Svak økning av representanter med innvandrerbakgrunn i kommunestyrene

Etter at utenlandske statsborgere fikk stemmerett og ble valgbare til folkevalgte organer i 1983, ble det rapportert om åtte representanter med innvandrerbakgrunn (Bjørklund og Bergh 2013). Siden har innslaget av representanter med innvandrerbakgrunn økt. 2 530 kandidater med innvandrerbakgrunn stilte på liste til det siste kommunestyrevalget, noe som utgjør 4 prosent av alle som stilte. Etter valget i 2015 sitter det til sammen rundt 310 personer med innvandrerbakgrunn i norske kommunestyrer. Det utgjør til sammen omtrent 3 prosent av de folkevalgte i kommunestyrene (Kleven 2017).

Til sammenlikning var det om lag 280 representanter med innvandrerbakgrunn i kommunestyrene etter lokalvalget i 2011, og om lag 235 representanter etter lokalvalget i 2007. Andelen har ligger på 2–3 prosent de tre siste lokalvalgene. Antall kandidater har steget, fra om lag 1 880 i 2007 til 2 530 i 2015. 56 prosent av representantene med innvandrerbakgrunn er innvandrere som er blitt norske statsborgere, 33 prosent er utenlandske statsborgere, mens 11 prosent er norskfødte med innvandrerforeldre (Kleven 2017).

En av seks kommunestyrerepresentanter i Oslo har innvandrerbakgrunn

Det er 250 kommunestyrer uten personer med innvandrerbakgrunn. I kommuner med stor andel innvandrere, som Drammen, Lørenskog og Oslo, er andelen representanter med innvandrerbakgrunn langt høyere enn landstallet på 3 prosent. Drammen har størst andel med 20 prosent. I Oslo er andelen med innvandrerbakgrunn 17 prosent, til sammenlikning var den 27 prosent i 2011. Her har den altså gått tilbake med 10 prosentpoeng siden forrige valg (fra 16 til 10 representanter).

I andre kommuner med over 15 prosent andel stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn er andelen representanter med innvandrerbakgrunn i gjennomsnitt 7 prosent. For kommuner med mellom 10 og 15 prosent andel stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn er andelen blant representantene 5 prosent. I de kommunene hvor antall stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn er under 10 prosent, er innvandrerandelen blant representantene 2–3 prosent i gjennomsnitt (se figur 6).

De fleste stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn har bakgrunn fra Afrika, Asia etc. I kommunestyrevalget i 2015 hadde 55 prosent av dem som hadde innvandrerbakgrunn, bakgrunn fra Afrika, Asia etc., 25 prosent hadde bakgrunn fra Vest-Europa etc., mens 20 prosent hadde bakgrunn fra østeuropeiske EØS-land.

Flest representanter for venstresidens partier

Alle de landsdekkende partiene nominerte kandidater med innvandrerbakgrunn på listene sine i noen av kommunene ved valget i 2015. Rødt, SV og Arbeiderpartiet er de partiene som nominerer flest kandidater med innvandrerbakgrunn. De fleste representantene med innvandrerbakgrunn representerer partiene på venstresiden. Alle de store partiene har representanter med innvandrerbakgrunn. Arbeiderpartiet er det partiet som har flest representanter med innvandrerbakgrunn. 45 prosent av representantene med innvandrerbakgrunn representerer Arbeiderpartiet (Kleven 2017). 

Velgere med innvandrerbakgrunn er ivrige til å rette på listene

Analyser av nominasjonsprosesser viser at listekandidater med innvandrerbakgrunn ofte plasseres langt nede på listene. I lokalvalgene kan velgerne gi listekandidatene et personlig stemmetillegg i form av personstemmer eller personlig stemmer gitt av velgere som i utgangspunktet stemte på et annet parti. Det er sannsynlig at velgere med innvandrerbakgrunn i stor grad benytter seg av muligheten til å gi kandidater personstemmer, og at dette gjøres i de kommunene der det bor flest innvandrere (Bjørklund og Berg 2013).

Kandidater med landbakgrunn fra Pakistan, India, Somalia, Sri Lanka, Tyrkia, Iran og Irak er de som i gjennomsnitt mottar flest personstemmer for hele landet sett under ett (Kleven 2017:83).

Velgere med innvandrerbakgrunn, i større grad enn velgere uten innvandrerbakgrunn, gir personstemmer. Velgere med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. og fra østeuropeiske EØS-land er de som i størst grad oppgir at kandidatens etniske opprinnelse eller landbakgrunn spilte en rolle for å gi en personstemme.

Politisk deltakelse utenom valgene

Deltakelse utenom valgkanalen kan være et supplement, slik at dette kan fange opp strømninger og meninger som ikke kommer til uttrykk gjennom valgdeltakelse. Det viser seg ofte at det er de samme som deltar i valgene som også deltar i andre politiske aktiviteter, og at det er et mindretall av de stemmeberettigede som deltar i slike aktiviteter (Berglund, Kleven og Ringdal 2008).

De som deltar, er gjerne blant de mest politisk aktive. Det er altså ingen grunn til å tro at det skal være så store forskjeller mellom personer med og uten innvandrerbakgrunn når det gjelder dette. I SSBs velgerundersøkelse i forbindelse med lokalvalget 2015 ble det stilt spørsmål om politisk deltakelse utenfor valget (Torstensen og Lillegård 2016).

Det er ulike måter å øve innflytelse på. Har du noen gang i løpet av de siste fire årene forsøkt å påvirke avgjørelsen av en sak i kommunestyret eller fylkestinget ved å …

… delta i en aksjon, et protestmøte eller en demonstrasjon?

… ta saken opp i parti, fagforening, eller annen organisasjon?

… henvende deg til kommune- eller fylkeskommuneadministrasjonen?

… ta kontakt med lokal politiker?

… skrive under på opprop eller underskriftskampanje? Underskriftskampanjer på Internett regnes også med.

Skrive under på opprop eller underskriftskampanje er det som oppgis hyppigst av alle disse aktivitetene. Men under tre av ti oppgir å ha gjort dette i løpet av de siste fire årene. Det er generelt små forskjeller mellom stemmeberettigede med og uten innvandrerbakgrunn, og mellom de ulike landgruppene (se figur 7). 

Oppsummering

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har lavere valgdeltakelse enn den øvrige befolkningen. Valgdeltakelsen øker med høyere utdanning, men blir ikke like høy som valgdeltakelsen blant dem med høy utdanning i den øvrige befolkningen.

De fleste innvandrere stemmer på partiene på venstresiden. Arbeiderpartiet står spesielt sterkt blant personer med innvandrerbakgrunn fra land som Pakistan, Somalia, Irak, Vietnam og Iran. Det er relativt mange fra disse landene med stemmerett. Ap står svakere blant personer fra andre store innvandringsland som Polen, Litauen, Tyskland og Sverige. Uten stemmene fra personer med innvandrerbakgrunn ville Arbeiderpartiet samlet sett fått 1 prosentpoeng lavere oppslutning i det siste kommunestyrevalget.

Hvis valgdeltakelsen hadde vært på samme nivå blant innvandrerne som blant den øvrige befolkningen, viser analyser fra lokalvalget 2011 i Oslo og det siste stortingsvalget i 2013 at Arbeiderpartiet ville økt sin andel av velgere, mens Høyre og Fremskrittspartiet ville tapt noe. Da forutsetter vi at de med innvandrerbakgrunn som ikke stemte, i stor grad ville stemt det samme som de som stemte. Endringene var imidlertid ikke store og ville neppe endret det politiske landskapet i Norge. Mest sannsynlig ville de samme partiene dannet regjering etter valget i 2013, og det ville vært de samme partiene som hadde dannet byråd i Oslo.

Analysene av lokalvalget 2015 viste at spesielt arbeidsinnvandrere fra østeuropeiske EØS-land har svært lav valgdeltakelse, men at de som stemmer, i større grad stemmer Fremskrittspartiet enn befolkningen for øvrig.

Det viser seg ofte at det er de samme som deltar i valgene som også deltar i andre politiske aktiviteter, og at det er et mindretall av de stemmeberettigede som deltar i slike aktiviteter.

Litteratur

Bergh, J., Bjørklund, T. & Aalandslid, V. (2014). Høyrebølge blant innvandrere, men flertallet velger arbeiderpartiet. Samfunnsspeilet, 28(3), 26-30. Hentet fra http://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/_attachment/182668

Berglund, F., Kleven, Ø. & Ringdal, K. (2008). Political  Activism. I K. Ringdal, M., Hjerm, H.Ervasti & T. Freidberg (Eds.), Nordic Social Attitudes in a European Perspective. London: Edward Elgar

Bjørklund, T. & Bergh, J. (2013). Minoritetsbefolkningens møte med det politiske Norge: Partivalg, valgdeltakelse, representasjon. Oslo: Cappelen Damm.

Cappelen, Å., Skjerpen, T. & Tønnessen, M. (2016). Befolkningsframskrivinger 2016-2100: Inn- og utvandring. I Økonomiske analyser, nr. 3/2016. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/270396

Dale, T. & Faye, A. (1995). Utenlandske statsborgere og Kommunestyre- og fylkestingsvalget 1991. (Rapporter 1994/15). Hentet fra http://www.ssb.no/a/histstat/rapp/rapp_199415.pdf

Enes, A. (2017). Veien til en vellykket integrering: Deltakere i introduksjonsordningen (Innvandrere i Norge: 2017). Hentet fra http://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/artikler-og-publikasjoner/veien-til-en-vellykket-integrering

Enes, A. & Wiggen, K. S. (2016). Tidligere deltakere i introduksjonsordningen 2009-2013. (Rapporter 2016/24).  Hentet fra http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/276400

Faye, A. (1995). Valgatferden preges av hjemlandet: Utenlandske statsborgere og kommunestyrevalget 1991 (1). Samfunnsspeilet, 9(2), 22-26. Hentet fra https://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/_attachment/69828

Kleven, Ø. & Aalandslid, V. (2016). AP står støtt blant innvandrere fra sør: Innvandrere og kommunestyrevalget 2015. Samfunnsspeilet, nr. 3/2016. Hentet fra        http://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/_attachment/280791

Kleven, Ø. (2016). Valgdeltakelsen blant personer med innvandrerbakgrunn: Analyse av mulige effekter av lik valgdeltakelse blant personer med og uten innvandrerbakgrunn. (Rapporter 2015/33) Hentet fra http://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/_attachment/235541

Kleven, Ø. (2017). Innvandrere og kommunestyrevalget 2015: Valgatferd og representasjon blant innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og utenlandske statsborgere. (Rapporter 2017/10). Hentet fra   http://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/_attachment/305795

Statistisk sentralbyrå (2014a). Stortingsvalget, valgundersøkelsen 2013. Hentet fra  https://www.ssb.no/valg/statistikker/vund

Statistisk sentralbyrå (2014b). Stortingsvalget, valgundersøkelsen blant innvandrere, 2013. Hentet fra https://www.ssb.no/valg/statistikker/vundinnv

Torstensen, A. & Lillegård, M. (2016). Velgerundersøkelsen 2015: Dokumentasjonsrapport. (Notater 2016/18). Hentet fra https://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/_attachment/275502

Wiggen, K. S. & Aalandslid, V. (2014). Valgdeltakelsen blant personer med innvandrerbakgrunn ved stortingsvalget 2013.(Rapporter 2014/32). Hentet fra  https://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/_attachment/200940