Partiene brukte over 230 millioner på valgkampen i fjor

Publisert:

Partiene rapporterte for valgåret 2019 at over 230 millioner ble brukt på valgkampaktiviteter. Det er nesten 30 prosent av de totale utgiftene for de politiske partiene.

Forfatter: Ane Margrete Tømmerås

De totale inntektene innrapportert for 2019 var 784,6 millioner kroner, noe som er en oppgang på 113 millioner kroner fra 2018 og en økning på 44,2 millioner fra forrige valg.

Inntektene til de politiske partiene svinger en god del mellom valgår og mellomvalgår. Endringene i inntektene mellom disse årene skyldes hovedsakelig forskjellene i hvor mye partiene mottar i bidrag fra privatpersoner, foretak, organisasjoner i arbeidslivet og andre organisasjoner. Sammenliknet med valgåret 2017 har inntektene totalt økt med 44,2 millioner. Dette kan også delvis forklares av at det har vært en økning i antall innrapporterte regnskap, fra 766 i 2017 til 883 i 2019.

Andelen bidrag av total inntekt går ned

Andelen bidrag av den totale inntekten for partiene gikk ned i valgåret 2019, både fra året før, men også sammenliknet med valgåret 2017. Andelen bidrag gikk ned fra 13,3 prosent i 2017 til 12,2 i 2019. Andelen er lik som under forrige kommune- og fylkesvalg. De partiene med størst reduksjon i andelen bidrag er Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk venstreparti (SV). Kristelig Folkeparti (KrF) er det eneste stortingspartiet som har fått en tydelig økning i andelen bidrag av total inntekt.

Andelen bidrag fra privatpersoner var høyest i partileddene til Rødt, SV og Miljøpartiet De Grønne. Lavest var den i Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Spesielt for Arbeiderpartiet forklares dette til stor del av store bidrag fra arbeidslivsorganisasjoner, som gjør at andelen bidrag fra privatpersoner ser liten ut. I absolutte tall er det KrF, Venstre og Fremskrittspartiet som har mottatt minst i bidrag fra privatpersoner. Alle tre partiene har mottatt under en million kroner i bidrag fra privatpersoner i 2019.

Generelt ligger andelen for ulike inntektskilder stabilt fra valgår til valgår og fra mellomvalgsår til mellomvalgsår. Andelen offentlig støtte ligger på ca. 67 prosent i valgår og ca. 75 prosent i mellomvalgsår. I 2019 var offentlig støtte 67,6 prosent av de totale inntektene.

Figur 1. Partifinansiering, etter regnskapspost, politisk parti, statistikkvariabel og år

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
A Inntekter i alt 451452270 394497046 455932449 469494661 522119706 514872560 590910408 548125168 622068455 626147384 699432768 645222163 740358369 671584023 784608238
A.1 Offentlig støtte 293739939 299981721 327528720 339734823 368328524 382718922 403403963 403551571 419348408 451332886 471537423 479961183 497485681 511828587 530169067
A.2 Egen virksomhet i alt 122294936 79905328 94197983 93966591 100420689 99009187 139676436 115565630 126513502 143630610 131226736 114156110 144149800 116040651 159834304
A.3 Bidrag i alt 35417395 14609997 34205746 35793248 53370493 33144451 47830009 29007967 76206545 31183888 96668609 51104870 98722888 43714785 94604867

Kostnader

Partiene må rapportere alle kostnader etter to fordelingsprinsipper, både etter art og etter aktivitet. Fordelt etter art hadde partiene i 2019 samlede lønnskostnader på 30,6 millioner, altså 39 prosent av de totale kostnadene. Den største utgiftsposten var driftskostnader med 55,8 millioner. Kostnadene for 2019 er lik tidligere valgår, både i sum og andel.

Etter aktivitet er den største utgiftsposten administrasjonskostnader på nesten 346 millioner kroner, etterfulgt av partiaktivitetskostnader der de totale kostnadene var på 286 millioner kroner. Fordelingen viser også at 234 millioner ble brukt på valgkampaktiviteter under valgåret 2019. Dette tilsvarer 27 prosent av de totale kostnadene fordelt etter aktivitet.

Figur 2. Partifinansiering, kostnader, etter politisk parti, statistikkvariabel, år og aktivitet

Administrasjonskostnader Partiaktivitetskostnader Valgkampkostnader
Kristelig Folkeparti 58 25 17
Venstre 44 24 33
Sosialistisk Venstreparti 50 27 23
Arbeiderpartiet 37 38 24
Fremskrittspartiet 21 43 36
Høyre 48 22 30
Senterpartiet 37 49 14
Rødt 42 38 20
Pensjonistpartiet 13 43 43
Demokratene i Norge 41 9 50
Folkeaksjonen Nei til mer bompenger 21 27 52
Miljøpartiet de Grønne 30 30 41
Helsepartiet 17 33 50
Norges Kommunistiske Parti 34 62 4
Partiet De Kristne 32 29 39

Underskudd i 2019

For partileddene som har levert fullt regnskap utgjorde de samlede kostnadene totalt 867 millioner kroner. Partiene hadde i 2019 et samlet underskudd på 82,5 millioner. Alle stortingspartier gikk i 2019 med underskudd. Dette har sammenheng med at 2019 var et valgår. Partiledd som leverer regnskap går normalt med overskudd i mellomvalgår og underskudd i valgår.

Endringer fra år til år

Utviklingen i kostnader og resultat fra det ene året til det neste må tolkes med en viss forsiktighet. 2014 var det første året som partiene rapportere fullt regnskap. Etter partiloven skal regnskapet settes opp på en annen måte enn etter regnskapsloven. Bruttoprinsippet i partiloven medfører at transaksjoner som etter regnskapsloven kan føres bare i balansen og ikke får virkning på kostnader eller inntekter, etter partiloven må føres over resultatregnskapet. Endringene mellom årene kan derfor til en viss grad henge sammen med rent regnskapstekniske forhold.

883 partiledd utgjør statistikkgrunnlaget

Statistikken bygger på regnskapsopplysninger fra 883 partiledd, dvs. ca 25 prosent av i alt 3151 partiledd som var pålagt oppgaveplikt. Totalt, inkludert erklæringer om inntekter under kr 12000, har det ved den utsatte fristen 15. september 2020 kommet inn svar fra 3 031 partiledd, som gir en svarprosent på 96,2.

Les også på ssb.no

Statistikker

Faktaside

Kontakt