Partiene fikk nesten 100 millioner i bidrag i fjor

Publisert:

De politiske partiene fikk i valgåret 2017 nesten 100 millioner i bidrag. Arbeiderpartiet og Høyre mottok til sammen over halvparten av bidragene.

Forfatter: Terje Risberg

Bidragene ble gitt av både privatpersoner og kommersielle foretak, samt organisasjoner i og utenfor arbeidslivet. 

Partiene fikk også en offentlig støtte på nesten 500 millioner, viser nye tall fra statistikken finansiering av politiske partier. I tillegg hadde de inntekter fra kontingenter og annen egen virksomhet.

Figur 1. Politiske partiers rapportering for 2017. Svarandeler per 15. august 2018

Full regnskapsrapport Erklæring
Tverrpolitisk Folkevalgte
Samfunnspartiet
Alliansen 100.0
Det Liberale Folkepartiet 50.0 50.0
Kystpartiet 1.5 34.8
Demokratene i Norge 8.6 28.6
Liberalistene 5.0 45.0
Piratpartiet 9.5 47.6
Helsepartiet 4.3 69.6
Norges Kommunistiske Parti 22.2 61.1
Partiet De Kristne 20.0 64.7
Pensjonistpartiet 17.5 71.9
Rødt 15.9 73.9
Venstre 9.3 80.8
Sosialistisk Venstreparti 14.4 80.7
Miljøpartiet de Grønne 13.0 83.9
Senterpartiet 9.8 87.1
Arbeiderpartiet 36.4 61.2
Kristelig Folkeparti 25.5 72.3
Fremskrittspartiet 20.8 77.5
Høyre 49.4 49.0

Bidragene nesten doblet

Partiene mottok nesten 99 millioner i bidrag fra ulike givere i fjor. Det er en økning på 47 millioner fra året før, men kun 3 millioner mer enn forrige valgår (2015). Sammenligner man kun med andre valgår har bidragene siden 2005 nesten tredoblet seg (fra 35 millioner), mens de er mer enn doblet fra de 47 millionene som ble gitt i 2011.

Arbeiderpartiet er det partiet som mottar de største bidragene. Totalt fikk Arbeiderpartiet 34,6 millioner i bidrag, hvor over 80 prosent av bidragene kom fra organisasjoner i arbeidslivet. Høyre fikk totalt 27 millioner og da i hovedsak fra kommersielle foretak. De andre Stortingspartiene mottok alle under 10 millioner i samlede bidrag. 

I alt kom inntektene til partiorganisasjonene som rapporterte fullt regnskap, opp i 740 millioner kroner i 2017, en økning på 95 millioner fra året før.

Partiene fikk samlet 497 millioner i offentlig støtte, opp med 27 millioner fra året før. Den offentlige støtten utgjorde dermed 67 prosent av partienes samlede inntekter.

I fjor var det stortingsvalg, og forskjellene både i de totale inntektene og den andel som utgjør offentlig støtte, henger til stor del sammen med om det er valgår eller ei. I valgår er de totale inntektene normalt høyere samtidig som andelen av inntektene som kommer fra offentlig støtte, er noe lavere enn i ikke-valgår. Bidragene fra private, kommersielle foretak og organisasjoner er normalt høyere i valgår enn i mellomvalgår. 

Økt statlig støtte

Av de 497 millionene i offentlig støtte, utgjorde 407 millioner statlig grunn- og stemmestøtte. Den statlige støtten er i hovedsak avhengig av antall stemmer ved valg. Det er samlet inn regnskapstall etter nåværende lovgivning på området siden regnskapsåret 2005. Frem til 2017 har de totale inntektene til partiorganisasjonene økt med 289 millioner, eller knappe 64 prosent. Den generelle prisstigningen har i samme periode vært rett over 28 prosent.

Mesteparten av økningen skyldes mer statlig støtte. 56 prosent av økningen i de totale inntektene siden 2005, tilsvarende 162 millioner, var økning i den statlige støtten. 

Figur 2. Partifinansiering, etter inntektskilde

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Inntekter i alt 394.50 455.93 469.49 522.12 514.87 590.91 548.13 622.07 626.15 699.43 645.22 740.36
Offentlig støtte 299.98 327.53 339.73 368.33 382.72 403.40 403.55 419.35 451.33 471.54 479.96 497.49
Egen virksomhet 79.91 94.20 93.97 100.42 99.01 139.68 115.57 126.51 143.63 131.23 114.16 144.15
Bidrag i alt 14.61 34.21 35.79 53.37 33.14 47.83 29.01 76.21 31.18 96.67 51.10 98.72

Underskudd i 2017

For de partiledd som har levert fullt regnskap, utgjorde de samlede kostnadene totalt 806 millioner kroner. Dette betyr at partiene hadde et samlet underskudd på 65 millioner. Underskuddet må sees i sammenheng med at det i 2017 var valgår. Det er kun samlet inn kostnader for de politiske partiene fra og med regnskapsåret 2014. I alle disse år siden 2014 har partiene gått med underskudd i valgår og overskudd i år uten valg.

Alle stortingspartier, med unntak av Venstre, hadde et samlet underskudd i 2017. Størst var underskuddet for Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Alle disse hadde et underskudd på over 10 millioner. For Senterpartiet og Kristelig Folkeparti utgjorde underskuddet over 20 prosent av de totale kostnadene.

3 av 10 kroner til valgkamp

Partiene må rapportere alle kostnader etter to fordelingsprinsipper, både etter art og etter aktivitet. Fordelt etter art hadde partiene i 2017 samlede lønnskostnader på 285 millioner, noe som utgjorde 35 prosent av alle kostnader. Dette var 10 prosentpoeng lavere enn i 2016. Andre driftskostnader og finanskostnader utgjorde de resterende kostandene.

I tillegg til å rapportere alle kostnader etter art, rapporteres også en egen fordeling av kostnadene etter aktivitet. Denne fordelingen viser at 231 millioner ble brukt på valgkampaktiviteter. Dette utgjorde nesten 30 prosent av alle kostnader. Partienes totale kostnader til politisk arbeid inkluderer også partiaktivitetskostnader som utgjorde rett over 30 prosent av kostnadene. De resterende 40 prosent av kostnadene har blitt brukt til administrasjon.

1 Samtlige kostnader skal gruppes både etter aktivitet og etter art. Sum per gruppering kan være forskjellig fordi opplysningene fra enkelte partiledd ikke er konsistente. Mer utførlig omtale, se «Om statistikken».

Figur 3. Kostnader¹ etter aktivitet og parti. 2017

Kostnader etter aktivitet i alt Administrasjonskostnader Partiaktivitetskostnader Valgkampkostnader
Demokratene i Norge 100.00 11.02 20.27 68.70
Fremskrittspartiet 100.00 22.35 39.34 38.32
Pensjonistpartiet 100.00 24.68 39.64 35.68
Miljøpartiet de Grønne 100.00 28.11 22.55 49.33
Rødt 100.00 29.64 46.42 23.94
Partiet De Kristne 100.00 32.53 38.26 29.21
Senterpartiet 100.00 37.16 45.04 17.80
Arbeiderpartiet 100.00 38.17 35.05 26.78
Venstre 100.00 39.49 23.25 37.26
Norges Kommunistiske Parti 100.00 47.13 46.02 6.86
Høyre 100.00 50.67 20.36 28.97
Kristelig Folkeparti 100.00 56.43 24.89 18.67
Sosialistisk Venstreparti 100.00 58.71 18.03 23.26
Alle partier 100.00 41.26 30.10 28.65

Endringer fra år til år

Utviklingen i kostnader og resultat fra det ene året til det neste må tolkes med en viss forsiktighet. 2014 var det første året som partiene rapportere fullt regnskap. Etter partiloven skal regnskapet settes opp på en annen måte enn etter regnskapsloven. Bruttoprinsippet i partiloven medfører at transaksjoner som etter regnskapsloven kan føres bare i balansen og ikke får virkning på kostnader eller inntekter, etter partiloven må føres over resultatregnskapet. Endringene mellom årene kan derfor til en viss grad henge sammen med rent regnskapstekniske forhold.

760 partiledd utgjør statistikkgrunnlaget

Statistikken bygger på regnskapsopplysningene fra 760 partiorganisasjoner, dvs. 1/4 av samtlige partiledd. Dette dekker anslagsvis 95 prosent av totale inntekter til samtlige partiorganisasjoner. T.o.m. 15. august 2017 var det kommet inn 3 218 svar, det gir en svarprosent på 93,2. 234 partiledd har ikke svart innen samme dato. I alt hadde 766 partiledd inntekter som ga full rapporteringsplikt etter partilovens bestemmelser, men seks av disse inngår ikke i statistikkgrunnlaget da de gjelder partier hvor færre enn 3 partiledd har svart

Figur 1 viser svarprosenten til de politiske partiene per 15. august. I tillegg viser den fordeling på antall som er fullt innberetningspliktige og de som har sendt inn erklæring om at ikke-offentlige inntekter var mindre enn 12 000 kroner.

Faktaside

Kontakt