Stemmeberettigede ere de norske Borgere

I overkant av 3,5 millioner norske statsborgere hadde stemmerett ved Stortingsvalget 2009, og 736 av 1 000 innbyggerne var stemmeberettigede. Det har naturligvis ikke alltid vært slik at tre fjerdedeler av befolkningen har hatt rett til å delta i valget av landets nasjonalforsamling. Utvidelsen av stemmeretten har vært en viktig side ved demokratiseringen i Norge.

Allmenn stemmerett for kvinner i 1913

De største endringene i stemmerettsreglene ved stortingsvalg skjedde i en kort periode rundt det forrige århundreskiftet. Det begynte med noen mindre justeringer i § 50 i Grunnloven i 1884 og sluttet med innføringen av allmenn stemmerett også for kvinner i 1913. Kvinnenes politiske kamp for stemmerett fullførte demokratiseringen. Allmenn stemmerett for kvinner ble innført ved kommunevalg i 1910, ved lokale folkeavstemninger om brennevinssamlag fra 1895 og ved tilsynsutvalg for skolene fra 1885. Kampen for kvinners stemmerett skjedde stort sett utenfor Stortinget.

Senking av alderen og stemmerett uten statsborgerskap

Etter 1913 har de største endringene i stemmerettsbestemmelsene bestått i senking av alderen for stemmerett ved stortingsvalg og at innvandrere som har oppholdt seg i Norge, kan stemme ved kommunevalg uten at de er norske statsborgere. Utvidelsen av stemmeretten har vært en viktig del i å integrere stadig større deler av befolkningen i det fellesskapet som samfunnet utgjør.

Les mer om den historiske utviklingen av stemmeretten og valgdeltakelsen i perioden 1814-2009 .