Tre firedeler av parti-inntektene kom fra det offentlige

Av den offentlige støtten utgjorde 428 millioner statlig grunn- og stemmestøtte. Rammene for den totale statlige støtten bestemmes årlig av Stortinget, og fordelingen mellom partiene er i hovedsak avhengig av antall stemmer ved foregående valg, det vil si det siste kommune- og fylkestingsvalg for kommune- og fylkespartileddene, og sist stortingsvalg for sentralorganisasjonene.

I alt kom inntektene til partiorganisasjonene som rapporterte fullt regnskap, opp i 671 millioner kroner i 2018, en nedgang på nesten 70 millioner fra året før.

Bidragene halvert

De totale inntektene til de politiske partiene svinger en god del mellom valgår og mellomvalgår. Endringene i inntektene mellom årene skyldes hovedsakelig forskjellene i hvor mye partiene mottar i bidrag fra privatpersoner, foretak, organisasjoner i arbeidslivet og andre organisasjoner.

Totalt ble det for regnskapsåret 2018 rapportert inn nesten 44 millioner i bidrag fra ulike givere. Det er 55 millioner mindre enn hva partiene samlet innrapporterte i valgåret 2017, men også 7 millioner mindre enn i sist mellomvalgår (2016). Alle stortingspartiene med unntak av Rødt har hatt en nedgang i bidrag sammenlignet med 2017.

Det var Arbeiderpartiet som samlet har rapporterte inn størst bidrag. Arbeiderpartiet sine partiledd har mottatt i overkant av 15 millioner i bidrag. Høyre har mottatt i overkant av 12 millioner mens Sosialistisk Venstreparti samlet har fått 5,1 millioner. Også Rødt (3,8 millioner), Miljøpartiet de Grønne (2,2 millioner) og Senterpartiet (snaut 2 millioner) har rapportert samlet bidrag over 1 million kroner.

Nesten alle partier fikk hovedsak sine bidrag i 2018 fra privatpersoner. Unntaket er Arbeiderpartiet og Senterpartiet som fikk størstedelen av sine bidrag fra organisasjoner i arbeidslivet, og Fremskrittspartiet hvor mesteparten av bidragene ble gitt av kommersielle foretak.

Overskudd i 2018

For de partiledd som har levert fullt regnskap utgjorde de samlede kostnadene totalt 588 millioner kroner. Partiene hadde i 2018 et samlet overskudd på 83 millioner mot et samlet underskudd på 65 millioner året før. Men også dette må sees i sammenheng med at det i 2018 var et mellomvalgår og dermed uten de store valgkampkostnadene.

I alle år SSB har samlet inn data om både kostnader og inntekter (fra og med 2014), har partiene gått underskudd i valgår og overskudd i år uten valg.

Alle Stortingspartier, med unntak av Kristelig Folkeparti, hadde et overskudd i 2018. Størst overskudd, med over 10 millioner hver, hadde Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Høyre