Valgdeltakelse og alder – mulige effekter av endrede aldersgrenser

Fire grunnlovsendringer om å senke stemmerettsalderen siden 1814

I den opprinnelige Grunnloven fra 1814 var stemmerettsalderen 25 år. Først i 1920 ble stemmerettsalderen senket for første gang, da fra 25 til 23 år. I 1946 ble den senket til 21 år. I 1967 ble den satt ned til 20 år og i 1978 ble den fastsatt til 18 år.

Stadig debatt om stemmerettsalderen

Det har vært diskusjon om å senke stemmerettsalderen til 16 år i Norge de siste 20 årene. Flertallet i valglovutvalget 2020 går inn for å senke stemmerettsalderen til 16 år i lokalvalg. Debatten om senkning av stemmerettsalderen er på dagsorden i mange demokratier. Det mest brukte argumentet for å senke stemmerettsalderen er at dette kan øke det politiske engasjementet og muligens øke valgdeltakelse senere i livet. Det vanligste argumentet mot å senke stemmerettsalderen er at unge ennå ikke er kunnskapsrike nok eller er modne nok til å delta i valgene. Noen valgforskere hevder at om man får stemmerett når en er 18, 19, 20 eller 21 år kan ha betydning for sannsynligheten for at en stemmer senere i livet. SSB har belyst problemstillingen ved noen enkle tabeller basert på individdataen fra det avkryssede manntallet.

Økning i antall stemmeberettigede som følge av reformene

Senkningen av stemmerettsalderen i 1920 førte til at storingsvalget i 1921 var første gang over halvparten av den norske befolkning kunne stemme (51 prosent). Ved stortingsvalget i 1949 kunne om lag 67 prosent stemme. Etter den siste reformen i 1978 var andelen som hadde stemmerett rundt 75 prosent frem til 2001. Fra 2005 synker andelen til mellom 75 og 70 prosent, dette har først og fremst sammenheng med økt innvandring.

Neppe noen langtids-effekt av å stemme for første gang som 18, 19, 20 eller 21-åring

Valgdeltakelsen svinger over livsløpet. Hvis man kun observerer kurven for valgdeltakelse og alder ved et valg kan man tro at det er klare forskjeller mellom generasjonene (kohortene), og videre at lavere valgdeltakelse blant unge sammenliknet med middelaldrende på sikt vil føre til en generell lavere valgdeltakelse. Det forutsetter imidlertid at forskjellene kan tilbakeføres til forskjeller i stemmevillighet mellom generasjonene (kohortene). Når vi observerer flere valg og følger årsklassene ser vi det samme mønsteret. De unge som kommer inn blant de stemmeberettigede stemmer i mindre grad enn de middelaldrene, men etter hvert stiger valgdeltakelsen når de unge også blir middeladrende. For de eldste synker valgdeltakelsen, men går vi bakover i tid ser vi at disse stemte også i størst grad da de var middelaldrende. Det er heller ingen ting som tyder på at for eksempel de som fikk stemmerett som 19-åringer stemmer i mindre grad enn de som fikk stemmerett som 18-åringer. 

Stemmerettsalder på 16-år vil neppe øke valgdeltakelsen i Norge

I 2011 ble det gjort forsøk med stemmerett for 16 og 17 åringer i utvalgte kommuner. SSB undersøkte om disse stemte ved valgene i 2011, 2013 og 2015. I denne rapporten viser vi for første gang i hvilken grad de stemte i det siste kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019. Konklusjonen er at valgdeltakelsen ikke er høyere for de 16 og 17-åringene som var med på forsøket hverken på kort eller lengre sikt.