Valgdeltakelsen blant personer med innvandrerbakgrunn ved stortingsvalget 2013

Innvandrere og deres norskfødte barn utgjør en stadig større del av den stemme¬berettigede norske befolkningen. Ved stortingsvalget i 2013 hadde 213 000 personer med innvandrerbakgrunn stemmerett ved stortingsvalget noe som utgjorde 6 prosent av alle stemmeberettigede.

Stadig lav valgdeltakelse

Innvandrere har ved alle valg siden 1997 (det første året SSB målte valgdeltakelsen blant personer med innvandrerbakgrunn) hatt lavere valgdeltakelse enn det vi finner i befolkningen i alt. Ved stortingsvalget i 2013 deltok 78 prosent av alle stemmeberettigede i Norge. Blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn var valgdeltakelsen bare 53 prosent, en forskjell på 25 prosentpoeng. Undersøkelsene viser at valgdeltakelsen varierer mye mellom ulike landgrupper. Innvandrere fra Nord-Europa og USA har høy deltakelse, på linje med befolkningen i alt, mens innvandrere fra enkelte land i Asia og Afrika, og særlig Balkan, har svært lav deltakelse. Av enkeltland utenfor Europa var det høyest valgdeltakelse blant dem med bakgrunn fra Sri Lanka, Somalia og Eritrea, alle med om lag 60 prosent. Blant personer med landbakgrunn fra Asia var deltakelsen 50 prosent, mens 53 prosent av dem med afrikansk bakgrunn deltok.

Høyere valgdeltakelse blant de yngste

For aldersgruppen 18-25 år økte deltakelsen med 4 prosentpoeng, opp fra 40 prosent i 2009 til 44 prosent i 2013. Denne økningen finner vi også i befolkningen i alt. Vi ser også at for denne aldersgruppen har norskfødte med innvandrerbakgrunn en høyere valgdeltakelse enn innvandrere.

Høyere deltakelse blant kvinner og særlig blant kvinner fra Somalia

55 prosent av kvinnene med innvandrerbakgrunn deltok ved stortingsvalget, mot 50 prosent av mennene. Ved valget i 2009 var det ingen forskjell mellom menns og kvinners valgdeltagelse. For noen enkeltland er forskjellene mellom kjønnene særlig store. Blant personer med innvandrerbakgrunn fra Somalia deltok 66 prosent av kvinnene, mot bare 51 prosent av mennene.

De med høy utdannelse og høy sysselsetting har også høy valgdeltakelse

Både utdanning og sysselsetting synes å innvirke på om en person deltar ved valget eller ikke, og særlig utdanning har en stor effekt. Nesten 70 prosent av personene i utvalget med universitets- og høgskoleutdanning stemte ved stortingsvalget i 2013, mens blant dem med grunnskole som høyeste utdanningsnivå var valgdeltakelsen 20 prosentpoeng lavere. Ser vi på sysselsetting så deltok rundt 60 prosent av de som er i arbeid, mens det gjaldt under 50 prosent av dem som ikke var sysselsatte.

Sammenhengen mellom botid og valgdeltakelse er svekket

Ved tidligere valg har det vært en klar forskjell mellom dem med kortest og lengst botid. Dette stemmer for øvrig godt med hypotesen om at jo lenger man bor i et land, jo bedre tilpasser man seg landets politiske liv og valgdeltakelsen stiger. For de to siste stortingsvalgene ser vi imidlertid at differansen mellom dem med kortest og lengst botid har blitt mindre. I 2013 har gruppen med kortest botid (0-9 år) høyere valgdeltakelse enn de påfølgende gruppene med lengre botid (10-19 år og 20-29 år). Dette finner vi både hos innvandrere fra Europa, Asia og Afrika og er et resultat som bryter med tidligere funn.

Arbeiderpartiet fortsatt størst, men oppslutningen om Høyre øker

Innvandrere stemmer på venstresiden, og da først og fremst Arbeiderpartiet. Ved fjorårets valg stemte 55 prosent av dem med innvandrerbakgrunn på Arbeider¬partiet. Høyre fikk 26 prosent av stemmene, omtrent samme oppslutning som partiet fikk i befolkningen for øvrig. Sammenlignet med tidligere er dette en klar framgang for Høyre.