Lokale folkeavstemninger, 2012

Fem av de lokale folkeavstemningene som ble avholdt, omhandlet vindmølleparker, og således miljøspørsmål. Av de avstemningene som siden 1970 er blitt registrert, har tre av fire innenfor kategorien miljø blitt avholdt på 2000-tallet. De tre andre avstemningene i 2012 hadde målform ved grunnskoler som tema. Statistisk sentralbyrå har registrert i alt 716 lokale folkeavstemninger om ulike temaer i tidsrommet 1970 til 2012. 311 av disse har omhandlet målform, mens 22 har vært om ulike spørsmål med miljøtematikk.

Folkeavstemninger om utbygging av vindkraft

Både i Aremark kommune i Østfold og i Solund kommune i Sogn og Fjordane ble det avholdt rådgivende folkeavstemninger om det skulle utbygges vindkraft i kommunene. Det var første gang lokale folkeavstemninger ble avholdt i disse kommunene. I Aremark hadde 1 100 innbyggere stemmerett, og 76 prosent deltok. Om lag 54 prosent av dem som avga sin stemme ønsket en vindkraftutbygging. I forkant av avstemningen hadde kommunestyret bestemt at det måtte 60 prosent overvekt i én retning dersom den skulle få avgjørende betydning i den videre behandlingen av saken i kommunen. Deltakelsen måtte også overstige 60 prosent. Kommunen stemte i første omgang ja til utbygging, men måtte behandle saken på ny nær seks måneder etter første behandling, og da ble utfallet i kommunestyret nei. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga i mars 2013 avslag på konsesjon om søknad på utbygging av vindkraftverk i Aremark.

Også i Solund kommune ble de stemmeberettigede innbyggerne spurt om å uttale seg om de var for eller mot vindkraftutbygging i kommunen. De fikk i tillegg tre selvstendige spørsmål om ulike utbyggingsalternativer. Deltakelsen i disse avstemningene var 63,6 prosent. Et lite flertall på 51,6 prosent sa nei til utbygging. Kommunestyret fulgte rådet fra innbyggerne i sin uttalelse til konsesjonssøknad om vindkraftutbygging, som behandles av NVE.

Lav valgdeltakelse i målformsavstemningene

Det var stor grad av variasjon i oppmøtet blant de stemmeberettigede ved folkeavstemningene i 2012. Totalt sett var deltakelsen lav med 27,8 prosent, og siden 1970 har den kun vært lavere ved tre tilfeller. Ni av de ti årene med lavest deltakelse har kommet på 1990- og 2000-tallet. For fjoråret var det avstemningene om målform som trakk gjennomsnittlig deltakelse sterkt ned.

Lavest deltakelse var det blant de 2 900 stemmeberettigede i valget om målform ved Otta barneskole i Sel kommune. Her deltok kun 6,1 prosent. Dette er den laveste deltakelsen som er registrert ved en enkelt målformsavstemning. Flertallet på 57,5 prosent stemte for å innføre bokmål ved skolen og kommunestyret tok rådet til etterretning i sin behandling av saken og stemte for å endre målform.

Også avstemningene om målform i Nord-Aurdal kommune og i Sola kommune hadde lav deltakelse, henholdsvis 10,8 prosent og 16,7 prosent. Av de om lag 5 100 stemmeberettigede ved avstemningen i Nord-Aurdal stemte 63,9 prosent av dem som deltok for bokmål som målform ved den nye barneskolen. I avstemningen ved Sola skole ble det derimot et klart flertall på 72,1 prosent for å beholde nynorsk. Nord-Aurdal kommunestyre tok resultatet i folkeavstemningen til følge i sin behandling, mens det i Sola kommunestyre ble stemt mot avstemningsresultatet. Kommunestyret pekte på lav deltakelse og på høye kostnader ved å opprettholde nynorsk som målform.

Den gjennomsnittlige deltakelsen ved avstemningene om målform som til nå er blitt avholdt på 2000-tallet, er 32,4 prosent. For dem som ble avholdt i 2012, var tilsvarende tall 9,4 prosent.