Kommunestyre- og fylkestingsvalget, kandidater og representanter, 1. oktober 2015

For kommunestyrevalget: Kommunenivå og landsdeler. For fylkestingsvalget: Fylkesnivå.

Hvert 4. år (valgår)

Ikke relevant

Statistikkfilene langtidslagres i SSB. Avidentifiserte mikrodata lånes ut til forskning.

Formålet er å lage offisiell statistikk om partiene og listenes kandidater som stiller til kommunestyre- og fylkestingsvalg forut for selve valget. Etter konstitueringen i kommunestyrene og fylkestingene produseres det offisiell statistikk om hvem som blir valgt inn som representanter i kommunestyrene og fylkestingene, samt fra ordfører- og formannskapsvalgene og fylkesordfører- og fylkesutvalgsvalgene. Fra og med 2003 har SSB samlet inn fødselsnummer på alle representantene slik at det kan kobles på ulike variabler, fra og med 2007 gjelder dette også listekandidatene. 

Statistikken brukes av departementene, kommuner og fylkeskommuner. Journalister i lokale- og riksmedier er viktige brukere. De politiske partiene og interesseorganisasjoner er andre viktige brukergrupper. Studenter og skolelever, bloggere, forskere og generelt politisk interesserte borgere er andre brukergrupper.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Statistikk om kommune og fylkestingsvalget blir publisert valgnatten på Valgportalen: valg.no.  https://www.regjeringen.no/no/portal/valg/id456491/. På hjemmesider for kommuner publiseres gjerne opplysninger for egen kommune. Den offisielle statistikken for Kommunestyre- og fylkestingsvalget publisert av SSB inngår i et valgstatistisk system sammen med statistikk for stortingsvalg, sametingsvalg og lokale folkeavstemninger. Dette inngår i SSBs personstatistikk sammen med blant annet befolkningsstatistikk og levekårsstatistikk med felles begreper og definisjoner.

Statistikkloven § 2-2 og Valgloven § 15-7

Ikke relevant

Alle kandidater som stiller til valg i alle landets kommunestyrer- og fylkesting.

SSB mottar administrative data om kandidatene fra det elektroniske valgadministrasjonssystemet (EVA) fra Valgdirektoratet før valget.

SSB foretar en egen innsamling om representantene, formannskapsmedlemmer, varaordførere og ordførere etter valget.

Totaltelling av listekandidater, representanter, formannskapsmedlemmer, varaordførere og ordførere.

Fra 2019 er opplysninger samlet inn ved kombinasjon av administrative data fra EVA og SSBs egen innsamling fra offentliggjorte opplysninger fra valgstyrene og fylkesvalgstyrene, kommunene og fylkeskommunene.    

Tidligere ble  opplysninger samlet inn ved spørreskjema som SSB sendte til kommunene og fylkeskommunene. 

Opplysningene editeres ved maskinelle kontroller, sumkontroller og logiske sammenhenger. Statistikken sees i sammenheng med andre publiserte opplysninger, gjerne kommunenes egne nettsider. Mikroeditering foretas ved avvik.   

Ikke relevant

Prikking gjøres hvis direkte identifikasjon er mulig med hensyn til sensitive opplysninger.

Fra 2003 er det samlet inn individopplysninger om samtlige kommunestyre- og fylkestingsrepresentanter, fra 2007 også listekandidater.  

Den første offisielle statistikken over kommunestyrevalgene er fra 1907, her er det summariske opplysninger om kvinnerepresentasjon tilbake til kommunestyrevalget i 1901, men det er for eksempel ikke opplysninger om representantenes parti. Fra 1913 er det opplysninger om representantenes fordeling på de enkelte partigrupper. Opplysninger om ordførers parti finnes tilbake til 1934. Fra og med 1967 valget ble det samlet inn tall for ordførervalgene for seg. Opplysninger om formannskap finnes fra 1979 valget, Opplysninger om fylkesordfører og fylkesutvalg finnes fra 1979. Fra 1999 er det blitt samlet inn opplysninger om varaordførere. Fra og med valget i 1995 ble kommuneloven endret slik at ordfører ble valgt for hele valgperioden, 4 år, mot tidligere 2 år. For fylkestingsvalget finnes tall for fylkesordførere fra første valg til fylkesting i 1975. For formannskaps- og fylkesutvalg finnes tall tilbake til 1979 valget. Fra og med valget i 1999 har ikke Nordland lenger noe fylkesutvalg, men et fylkesråd etter parlamentarisk modell. Fra 2003 har ikke Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag og Troms fylkesutvalg, men fylkesråd etter parlamentarisk modell. Disse fylkene er da, i likhet med Oslo, holdt utenfor statistikken.