Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Får tre fjerdedeler fra det offentlige
De politiske partiene fikk 74 prosent av sine inntekter i form av offentlig støtte i mellomvalgåret 2010. Dette er på samme nivå som mellomvalgårene 2006 og 2008. Offentlig støtte utgjorde minst andel av Kristelig Folkepartis og Høyres inntekter, og størst andel av Fremskrittspartiets.
Nesten 80 prosent av partilagene i undersøkelsen oppga at de - bortsett fra offentlig støtte - ikke hadde over 10 000 kroner i inntekter. De øvrige 20 prosentene, i alt 654 partilag, rapporterte imidlertid inntekter over dette beløpet. De totale inntektene for disse partilagene beløp seg til 515 millioner kroner. 383 millioner av disse er bidrag fra det offentlige, mens inntekter fra egen virksomhet tilsvarer om lag 100 millioner kroner. Av partiene representert på Stortinget oppga 46 prosent av Kristelig Folkepartis og 31 prosent av Arbeiderpartiets partilag at de hadde over 10 000 kroner i inntekter, mens andelen for Venstre og Senterpartiet tilsvarte henholdsvis 6 og 9 prosent.
200 millioner i offentlig støtte til Ap og FrP
Den offentlige støtten kom hovedsakelig i form av partistøtte fra staten. Partistøtten i 2010 ble for kommune- og fylkestingspartier beregnet ut fra lokalvalgresultatet i 2007, og for hovedorganisasjonene ut fra resultatet i stortingsvalget i 2009. Arbeiderpartiet mottok mest offentlig støtte i 2010, med 130 millioner kroner, fulgt av Fremskrittspartiet, med 74 millioner.
Blant partiene representert på Stortinget utgjorde den offentlige støtten størst andel av inntektene for Fremskrittspartiet, med 90 prosent. Minst andel utgjorde den for Kristelig Folkeparti, med 61 prosent. Blant partiene uten representasjon på Stortinget rapporterte Norges Kommunistiske parti at den offentlige støtten utgjorde kun 2 prosent av deres inntekter.
Nedgang i bidrag fra organisasjoner
Mellomvalgårene bringer en nedgang i de økonomiske bidragene fra organisasjoner sammenlignet med valgår. I valgåret 2009 utgjorde bidrag fra organisasjoner nær 5 prosent av inntektene, mens de i 2010 utgjorde 1,6 prosent. Arbeiderpartiet mottok eksempelvis 5,6 millioner i støtte fra arbeidslivsorganisasjonene i 2010, mot henholdsvis 18,3 millioner og 10,7 millioner i valgårene 2009 og 2007.
Det er tilsvarende forskjell i størrelsen på de totale bidrag gitt fra bedrifter.
Store enkeltbidrag fra privatpersoner
De totale bidrag partiene mottok fra privatpersoner økte imidlertid fra valgåret 2009 til mellomvalgåret 2010. I 2009 utgjorde disse bidragene 17,2 millioner og i 2010 utgjorde de 22,8 millioner. Totalt er dette den største summen av private bidrag som er registrert. Forklaringen på denne økningen skyldes i hovedsak store bidrag til Høyre, som i alt mottok 14,4 millioner kroner. Ett av disse bidragene er det største som er oppgitt i perioden opplysningene er blitt innhentet. For perioden 2005-2009 har private bidrag utgjort om lag 3 prosent av partienes inntekter. I fjor var denne andelen for Høyre nær 14 prosent. Også for Rødt, Sosialistisk Venstreparti og for Kristelig Folkeparti utgjorde bidrag fra privatpersoner (også bidrag fra folkevalgte inngår her) større andeler enn for de andre partiene.
17 millioner i kapitalinntekter for Ap og Høyre
Kapitalinntekter utgjorde 9,2 millioner av Arbeiderpartiets inntekter og 8,2 millioner av Høyres. Dette tilsvarer henholdsvis 5,5 og 7,8 prosent av disse partienes inntekter.
Inntekter fra lotterier, bingo, spilleautomater og innsamlingsaksjoner utgjorde totalt 3,6 prosent av partienes inntekter. Arbeiderpartiet tjente i overkant av 9 millioner på denne måten. Blant partiene representert på Stortinget var det Venstre som fikk størst andel av sine inntekter fra disse kildene, med 8 prosent av deres totale inntekter. For de mindre partiene uten representasjon var det Demokratene som hadde størst inntektsandel fra spill og innsamlinger, med en andel på 44 prosent.
Andelen av totale inntekter fra egen virksomhet gikk noe ned sammenlignet med mellomvalgårene 2006 og 2008, men ligger på samme nivå som i 2009.
Kontingentinntekter utgjorde 6 prosent av inntektene
Kontingentinntekter utgjorde totalt i overkant av 6 prosent av inntektene til alle partiene som har oppgitt inntekter over terskelverdien på 10 000 kroner. Det må tas forbehold om at omlegging til sentral innkreving av kontingenten kan ha medført en dobbelføring av den i innberetningene.
De detaljerte tallene for alle partilagene publiseres av Fornyings, administrasjons- og kirkedepartementet på www.partifinansiering.no .
Partienes kapitalinntekterPartienes kapitalinntekter omfatter renteinntekter og aksjeutbytte Om datagrunnlagetPartiloven, som ble vedtatt i juli 2005, medførte rapporteringsplikt for alle organisatoriske ledd av registrerte politiske partier. Rapporten skal inneholde en fullstendig oversikt over partiorganisasjonens inntekter, fordelt på ulike inntektskilder. Hovedgruppene er offentlig støtte, inntekter fra egen virksomhet og eksterne bidrag. Inntektsrapporten skal også inneholde oversikt over store bidragsytere og eventuelle bidragsytere som partiorganisasjonen har inngått skriftlige, politiske eller forretningsmessige avtaler med. Partiorganisasjoner som hadde mindre enn 10 000 kroner i inntekter etter fradrag av all offentlig støtte, er fritatt fra å innberette sine inntekter, men er pliktige til å avgi en erklæring om at så er tilfelle. 2006 var det første året partiorganisasjonene var innberetningspliktige i henhold til partiloven. Grunnlaget for statistikken som nå presenteres, er innberetningene sendt inn i 2011, som altså var det sjette året denne plikten besto. Innberetningsfristen var den 1. juli, og 93 prosent av alle partilagene hadde svart innen da. I absolutte tall vil dette si 2 996 partilag av i alt 3 228. Tallene som nå offentliggjøres, er basert på alle de 3 126 partilagene som hadde svart innen 26. august. Dette gir en svarprosent på 97 prosent. Figur 1 viser svarprosenten til de politiske partiene til og med 1. juli. Den viser også fordelingen på om de har oppgitt inntekter på 10 000 kroner eller mer, eller om de har sendt inn erklæring om at inntektene var mindre enn dette beløpet. Innsamlingen omfatter alle registrerte politiske partier. Da dette er relativt nytt datamateriale, kan det være en viss usikkerhet knyttet til de innrapporterte tallene. Les mer om dette under punkt 5 i Om statistikken . |
Tabeller:
Kontakt
-
Terje Risberg
E-post: terje.risberg@ssb.no
tlf.: 92 62 81 09
-
Tove Bergseteren
E-post: tove.bergseteren@ssb.no
tlf.: 99 79 08 19
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42