Finansiering av politiske partier, 2013

Den samlede offentlige støtten til partilagene som var fullt innberetningspliktige , var på 419 millioner kroner i 2013, opp 16 millioner fra 2012. Relativt sett sank imidlertid andelen fra 74 prosent i 2012 til 67 prosent i 2013. Sammenliknet med forrige stortingsvalgår var det en økning i inntektene på 51 millioner, da var den offentlige støttens andel av de totale inntektene nær 71 prosent. Det er særlig annen offentlig støtte enn statlig, kommunal og fylkeskommunal støtte som har økt, både i forhold til de siste årene og fra 2012 til 2013. Den type annen offentlig støtte har totalt ligget mellom 7 millioner og drøyt 10 millioner kroner årlig siden 2009. I 2013 kom den opp i 17 millioner, nær en dobling fra 2012.

Statlig grunn- og stemmestøtte utgjorde 347,3 millioner kroner til de 693 fullt innberetningspliktige partilagene i 2013. Det er 83 prosent av all offentlig støtte til de samme lagene. Av i alt 3 184 partilag som sendte inn svarskjema om finansiering, måtte 2 491 lag kun sende inn erklæring om inntektene sine uten nærmere detaljer fordi de ikke kommer inn under lovens krav om full innberetning. Totalt mottok de 3 184 lagene til sammen 369,9 millioner kroner i statlig grunn- og stemmestøtte. 2 491 partilag mottok altså knapt 23 millioner i slik statlig støtte.

Kraftig vekst i gavebidrag

Det er særlig frivillige bidrag i form av pengegaver og andre typer bidrag gitt av organisasjoner, kommersielle foretak og privatpersoner som har vokst kraftig. De samlede gavene på i alt 76 millioner kroner, mottatt av de politiske partiene i 2013, fordeler seg med drøyt 47 millioner fra organisasjoner og kommersielle foretak og 29 millioner fra privatpersoner. Den relative veksten er ganske lik for begge gruppene av givere. Veksten var særlig kraftig sammenliknet med 2012, opp 166 prosent - altså langt over en dobling. Beløpet var også vesentlig høyere enn i stortingsvalgåret 2009, da slike bidrag utgjorde drøyt 53 millioner kroner, det nest høyeste noen gang. Samlet utgjorde gaver godt over 12 prosent av partienes inntekter i 2013. Ved forrige stortingsvalgår i 2009 lå andelen på noe over 10 prosent, ellers har den variert fra rundt 6 til 8 prosent de siste fire årene.

Størst gavebeløp til Arbeiderpartiet og Høyre

Ser man på veksten i bidrag fra 2012 til 2013, skiller Arbeiderpartiet og Høyre seg ut som partier med store gavebeløp. Arbeiderpartiet opplevde en vekst på 13,6 millioner kroner, fra 7,0 millioner i 2012 til 20,6 millioner i 2013. Høyre fikk en økning på 16,7 millioner, fra knapt 9 millioner til drøyt 26 millioner kroner. Høyre får i stor grad bidrag fra privatpersoner og bedrifter, mens Arbeiderpartiet nesten utelukkende får fra arbeidstakerorganisasjonene. Tredje største bidragsmottaker i 2013 var Sosialistisk Venstreparti med 8,7 millioner. Det var mer enn en dobling fra 2012. Også Fremskrittspartiet hadde en betydelig vekst i bidragene fra 2012 til 2013, fra 0,9 millioner til 4,6 millioner. Partiet fikk imidlertid langt mindre i 2013 enn i 2009, da det samlet mottok 9,3 millioner. Miljøpartiet De Grønne fikk betydelig økonomisk støtte på 2,4 millioner i 2013, mens de tidligere år har fått fra under 100 000 til drøyt 200 000 kroner i årlige bidrag.

Samlede bidrag betydelig større enn valgkampbidragene

Partiene rapporterte valgkampbidrag i 2013, det vil si bidrag over 10 000 kroner som ble mottatt fram til fredagen før valget i september 2013. Samlet ble det rapportert om 40,5 millioner kroner i valgkampbidrag. I årsrapporten for finansiering av politiske partier skal summen av alle bidrag rapporteres dersom partilaget samlet har 12 000 kroner eller mer i inntekter utom all offentlig støtte. Disse lagene har mottatt 76,2 millioner samlet for hele året.

Store kapitalinntekter i Arbeiderpartiet og Høyre

Andre inntekter for partiene stammer fra egen virksomhet i form av kontingenter, salg av varer og tjenester, for eksempel utleie av lokaler eid av partilaget, lotterier og kapitalinntekter . Siden 2009 har denne andelen samlet sett ligget på mellom 19 og 24 prosent. I 2013 lå andelen på rundt 20 prosent.

Av de store partiene utpeker Arbeiderpartiet og Høyre seg med store kapitalinntekter på henholdsvis 15,7 millioner og 10,1 millioner, til sammen nær 90 prosent av alle partienes samlede kapitalinntekter. For begge partiene utgjør kapitalinntektene en andel på rundt 7 prosent av deres totale inntekter, snittet for alle partier er litt under 5 prosent. Særlig hadde Arbeiderpartiet en sterk økning i kapitalinntektene, på over 6,6 millioner kroner sammenlignet med 2012. Det utgjør en oppgang på 73 prosent i 2013. Høyre økte kapitalinntekten med drøyt 800 000 kroner, nær 9 prosent mer enn i 2012. Det er lavere enn gjennomsnittsveksten for alle partiene, som var 41 prosent. Kristelig Folkeparti økte kapitalinntektene betydelig, fra knapt 300 000 kroner i 2012 til 1,1 millioner i 2013.

Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er partiene med de høyeste medlemskontingentene, henholdsvis drøyt 11 millioner, nesten 7 millioner og drøyt 5 millioner kroner. Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet mottok henholdsvis 19 og 15 prosent av sine inntekter fra kontingenter, Piratpartiet og Kommunistene hadde høyest andel på 37 prosent. Arbeiderpartiet befinner seg i den andre enden av skalaen, medlemskontingenten utgjør i overkant av 1 prosent av partiets inntekter. Høyres medlemskontingent utgjør 7,7 prosent av inntektene, omtrent som gjennomsnittet.

Lotteriinntekter viktig for De Kristne og Norges Kommunistiske Parti

Øvrige inntekter til partiene, altså salg av varer og tjenester, lotterier og lignende og andre ikke nærmere spesifiserte inntekter, har de siste årene ligget på rundt 10 prosent av inntekten for alle partier sett under ett. I 2013 kom slike inntekter opp i drøyt 60 millioner kroner, 1 million mer enn i 2012. For hvert enkelt parti varierer disse inntektene imidlertid en god del fra år til år, og det er ganske store forskjeller mellom de enkelte partiene. En årsak til forskjellene kan være ulike prinsipper for hvordan inntektene bokføres. Lotteriinntekter og liknende synes å stå i en særstilling som viktig inntektskilde for De Kristne og for Norges Kommunistiske Parti. Disse inntektene kom opp i en andel på 58 prosent for De Kristne og 26 prosent for Kommunistene mens gjennomsnittet ligger på 3 prosent.

Inntektsøkningen sterkere enn prisstigningen

De totale inntektene til de partiene som innberetter inntekter, har økt med 37,8 prosent fra 2005 til 2013. Den generelle prisstigningen var 16,6 prosent i samme tidsrom.