Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Statsfinansierte politiske partier
De politiske partiene fikk nær 2/3 av sine inntekter fra det offentlige i valgåret 2005. Det norske Arbeiderparti hadde i tillegg en viktig inntektskilde i arbeidslivsorganisasjonene, mens de borgerlige partiene fikk sine største eksterne bidrag fra foretak innen sjøfart og eiendomsinvestering. Private bidragsytere sto for kun 2 prosent av partienes inntekter.
Den offentlige støtten kom hovedsakelig i form av partistøtte fra staten. Partistøtten i 2005 ble beregnet ut fra lokalvalgresultatet i 2003 (for kommune- og fylkespartier) og i stortingsvalget i 2001 (for hovedorganisasjonene). Det norske Arbeiderparti mottok mest offentlig støtte i 2005, men den statlige partistøtten utgjorde størst andel av Fremskrittspartiets inntekter med 89 prosent.
Arbeidslivsorganisasjonene støtter venstresiden ...
Det norske Arbeiderparti mottok i overkant av 14,4 millioner i støtte fra arbeidslivsorganisasjonene, noe som utgjorde 11,7 prosent av deres totale inntekter. LOs hovedorganisasjon sto for omtrent halvparten av dette og bidro også med støtte til Sosialistisk Venstreparti. Ingen av de andre partiene mottok støtte fra arbeidslivsorganisasjoner i 2005.
... og sjøfarts- og eiendomsnæringen støtter høyresiden
Partiene på borgerlig side fikk de største bidragene fra aktører innen sjøfart og eiendomsinvestering. Høyre mottok i overkant av 5 millioner kroner fra kommersielle foretak i 2005, noe som utgjorde 4,4 prosent av deres totale inntekter.
Bidrag fra privatpersoner utgjorde en relativt liten del av partienes inntekter. Andelen varierte mellom partiene, med Venstre som partiet med størst andel. Sammen med støtten fra kommersielle aktører utgjorde disse bidragene vel 15 prosent av Venstres inntekter. Tallene viser ellers at mens Høyre mottar forholdsvis store bidrag fra et mindre antall personer, får Kristelig Folkeparti sine gaver i form av mange mindre bidrag.
Kontingenter viktigst for Senterpartiet
Kontingentinntekter er en viktig inntektskilde for Senterpartiet (25 prosent) og Kristelig Folkeparti (10,4 prosent) samt for partiene som ikke mottar statlig støtte. For de øvrige stortingspartiene utgjør kontingentinntektene mindre enn 6 prosent av deres totale inntekter. Høyres høye tall på kapitalinntekter skyldes at Oslo Høyre har rapportert svært høye kapitalinntekter for 2005.
|
Om datagrunnlaget
Da partiloven ble vedtatt i juni 2005, medførte det en rapporteringsplikt for alle organisatoriske ledd av registrerte politiske partier. Rapporten skal inneholde en fullstendig oversikt over partiorganisasjonens inntekter fordelt på ulike inntektskilder. Hovedgruppene er offentlig støtte, inntekter fra egen virksomhet og eksterne bidrag. Inntektsrapportene skal også inneholde oversikt over store bidragsytere og eventuelle bidragsytere som partiorganisasjonen har inngått skriftlige politiske eller forretningsmessige avtaler med. Partiorganisasjoner som hadde mindre enn 10 000 kr i inntekter etter fradrag av all offentlig støtte, er fritatt fra å innberette sine inntekter. 2006 var det første året partiorganisasjonene var innberetningspliktige i henhold til partiloven, og disse innberetningene danner grunnlaget for denne statistikken. Da dette er et nytt datamateriale, kan det være usikkerhet knyttet til kvaliteten. Usikkerheten er knyttet til om alle inntekter er rapportert på riktig post, om det er rapportert bruttoinntekter i henhold til lovens krav og om alle inntekter er rapportert. I tillegg skaper manglende svar og erklæringer om fritak pga. små inntekter usikkerhet rundt totaltallene for flere av partiene. De detaljerte tallene publiseres av Fornyings- og administrasjonsdepartementet på www.partifinansiering.no |
Tabeller:
Kontakt
-
Terje Risberg
E-post: terje.risberg@ssb.no
tlf.: 92 62 81 09
-
Tove Bergseteren
E-post: tove.bergseteren@ssb.no
tlf.: 99 79 08 19
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42