Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Statsstøtte er den viktigste inntektskilden
De politiske partiene fikk 72 prosent av inntektene sine fra det offentlige i valgåret 2007, mot 76 prosent i mellomvalgåret 2006. Den offentlige statsstøtten utgjorde størst andel av inntektene for Fremskrittspartiet og Senterpartiet, minst for Høyre og Kristelig Folkeparti.
Blant de 2 887 partilagene (88 prosent av alle) som svarte innen fristen, oppga tre av fire at de, bortsett fra offentlig støtte, ikke hadde over 10 000 kroner i inntekter. Mens halvparten av Kristelig Folkepartis lag oppga at de hadde over 10 000 kroner i inntekter, var tilsvarende andel for Venstre og Sosialistisk Venstreparti bare ti prosent. I alt innrapporterte de 720 partilagene som hadde mottatt minst 10 000 kroner hver, at de hadde fått 456 millioner kroner i bidrag - 327,5 millioner av disse fra det offentlige.
Den offentlige støtten kom hovedsakelig i form av partistøtte fra staten. Partistøtten for 2007 ble beregnet ut fra lokalvalgresultatet i 2003 (for kommune- og fylkespartiene) og fra stortingsvalget i 2005 (for hovedorganisasjonene). Det norske Arbeiderparti mottok mest offentlig støtte i 2007 (102 millioner), fulgt av Fremskrittspartiet (61 millioner). Blant de store partiene utgjorde den offentlige statlige partistøtten størst andel av inntektene til Fremskrittspartiet og Senterpartiet. 83 prosent av Fremskrittspartiets inntekter var offentlig statsstøtte, mens tilsvarende tall for Senterpartiet var 80 prosent. Høyre. og Kristelig Folkeparti mottok en større andel av sine inntekter fra andre kilder enn det offentlige. Henholdsvis 62 og 64 prosent av disse partienes inntekter kom i form av offentlig statsstøtte.
Arbeidslivsorganisasjonene støtter Det norske Arbeiderparti
Det norske Arbeiderparti mottok 10,7 millioner i støtte fra arbeidslivsorganisasjonene, noe som utgjorde drøyt 7 prosent av partiets totale inntekter. 86 prosent av arbeidslivsorganisasjonenes bidrag gikk til Arbeiderpartiet, mens Sosialistisk Venstreparti fikk 9 prosent av bidragene deres.
Bidrag fra privatpersoner til Kristelig Folkeparti
Kristelig Folkeparti mottok 3,8 millioner i bidrag fra privatpersoner i 2007, noe som var 9 prosent av partiets totale inntekter. 37 prosent av privatpersoners totale bidrag gikk til dette partiet, mens Sosialistisk Venstreparti og Rødt mottok i alt 23 prosent. For disse to partiene er det hovedsakelig snakk om bidrag fra de folkevalgte i form av partiskatt. 40 prosent av de totale bidragene fra privatpersoner ble fordelt mellom de øvrige partiene.
Inntekter fra egen virksomhet for Høyre
Kapitalinntekter (renteinntekter og aksjeutbytte) utgjorde 10 millioner kroner av Høyres inntekter, eller 12 prosent av partiets totale inntekter. For Arbeiderpartiet utgjorde kapitalinntektene 7,8 millioner kroner, noe som var drøyt 5 prosent av totalinntektene. Drøyt 4 prosent av Arbeiderpartiets inntekter, eller 6,3 millioner kroner, kom fra forretningsvirksomhet.
Inntekter fra lotterier, bingo, spilleautomater og innsamlingsaksjoner utgjorde også en vesentlig del av partienes inntekter. Arbeiderpartiet tjente 11,6 millioner kroner, eller 8 prosent, av totalinntektene på denne måten. For de øvrige partiene utgjorde disse inntektene mellom 1 og 9 prosent av de totale inntektene. Høyest andel hadde Venstre, lavest andel hadde Sosialistisk Venstreparti.
Lavere medlemskontingent rapportert fra Senterpartiet
Senterpartiet rapporterte at de i 2007 mottok 2,9 millioner, eller 8,5 prosent, av partiets totale inntekter i kontingentinntekter, mens kontingentinntektene i 2006 var på 7,8 millioner, eller 24 prosent, av partiets totale inntekter. For de øvrige stortingspartiene utgjorde kontingentinntektene mellom 8 og 2 prosent av totalinntektene. For et parti som Det Liberale Folkepartiet, hvor statlig støtte ikke er rapportert, utgjorde kontingentinntektene 39 prosent av partiets totale inntekter, mens bidrag fra privatpersoner utgjorde 37 prosent.
De detaljerte tallene for alle partilagene publiseres av Fornyings- og administrasjonsdepartementet på www.partifinansiering.no .
Om datagrunnlagetPartiloven, som ble vedtatt i juli 2005, medførte rapporteringsplikt for alle organisatoriske ledd av registrerte politiske partier. Rapporten skal inneholde en fullstendig oversikt over partiorganisasjonens inntekter, fordelt på ulike inntektskilder. Hovedgruppene er offentlig støtte, inntekter fra egen virksomhet og eksterne bidrag. Inntektsrapportene skal også inneholde oversikt over store bidragsytere og eventuelle bidragsytere som partiorganisasjonen har inngått skriftlige politiske eller forretningsmessige avtaler med. Partiorganisasjoner som hadde mindre enn 10 000 kroner i inntekter etter fradrag av all offentlig støtte, er fritatt fra å innberette sine inntekter, men er pliktige til å avgi en erklæring om at så er tilfelle. 2006 var det første året partiorganisasjonene var innberetningspliktige i henhold til partiloven. Grunnlaget for statistikken som nå presenteres, er innberetningene sendt inn i 2008, som altså var det tredje året denne plikten besto. Innberetningsfristen var den 1. juli, og 88 prosent av alle partilagene hadde svart innen da (2 887 av i alt 3 282). Figur 1 viser svarprosenten til de politiske partiene til og med 1. juli, og fordelingen på om de har oppgitt tall for inntektene på 10 000 kroner eller mer, eller om de har innsendt erklæring om at inntektene var mindre enn det. Innsamlingen omfatter alle registrerte politiske partier. Da dette er nytt datamateriale, kan det være usikkerhet knyttet til kvaliteten. Usikkerheten er knyttet til om alle inntekter er rapportert på riktig post, om det er rapportert bruttoinntekter i henhold til lovens krav, og om alle inntekter er rapportert. I tillegg skaper manglende svar og erklæringer om fritak på grunn av små inntekter usikkerhet rundt totaltallene for flere av partiene. |
Tabeller:
Kontakt
-
Terje Risberg
E-post: terje.risberg@ssb.no
tlf.: 92 62 81 09
-
Tove Bergseteren
E-post: tove.bergseteren@ssb.no
tlf.: 99 79 08 19
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42