16341_om_not-searchable
/valg/statistikker/vundinnv/hvert-4-aar
16341_om
statistikk
2014-01-16T10:00:00.000Z
Valg;Innvandring og innvandrere
no
true

Stortingsvalget, valgundersøkelsen blant innvandrere, 2013

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Stortingsvalget, valgundersøkelsen blant innvandrere
Emne: Valg

Ansvarlig seksjon

Seksjon for befolkningsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn: personer med to utenlandsfødte foreldrere. Personer med stemmerett: Kravene til stemmerett går fram av Grunnloven og lov om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven). Norske statsborgere som fyller 18 år eller mer i løpet av valgåret, som har vært registrert som bosatt i Norge i løpet av de siste 10 år, vil automatisk komme med i manntallet. I tillegg kan norske statsborgere som har vært bosatt i utlandet sammenhengende mer enn 10 år, kreve seg innført i manntallet. Ved lokalvalg har dessuten utenlandske statsborgere som har bodd i landet tre år på valgdagen og ellers fyller de generelle vilkårene, stemmerett. Ved en endring i valgloven, Innst. O nr. 61 (1998-99), Ot.prp. nr 37 (1998-99), fikk alle nordiske statsborgere stemmerett ved lokalvalg dersom de var innvandret før 1. mars i valgåret. Dette ble gjort gjeldende fra og med valget i 1999. Fra og med valget i 2003 ble dette endret til 31. mai i valgåret. Fra og med 2007 ble dette ytterligere endret til 30. juni.

Nye standardbetegnelser fra 2008: Statistisk sentralbyrå (SSB) har endret betegnelsene i innvandrerstatistikken. Innvandrerbefolkningen er endret til innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Betegnelsen «innvandrerbakgrunn» brukes ikke lenger. I tillegg er landgrupperingen vestlig/ikke-vestlig ikke lenger i bruk. SSB grupperer nå som hovedregel land etter verdensdeler.

Se http://www.ssb.no/emner/00/standarder/ for standarden i sin helhet.

Standard klassifikasjoner

Standard for bydelisinndeling Standard for fylkesinndeling Standard for verdensdelsinndeling Standard for inndeling av vestlige land/ikke vestlige land

Landsdeler: Landets fylker er fra og med valget i 1997 gruppert i landsdeler på følgende måte: 1. Oslo og Akershus 2. Hedmark og Oppland 3. Sør-Østlandet: Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark 4. Agder/Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland 5. Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal 6. Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag 7. Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark

Kommuneklassifisering, sentralitet I noen tabeller er landets kommuner gruppert i 8 klasser på grunnlag av oppgaver over næringsstruktur og sentralitet. Klassifiseringen er dokumentert i Standard for kommuneklassifisering 1994. Denne standarden gjelder fra og med valget i 1997. Sentralitet er også brukt alene.

Grupperingen i landsdeler og kommuneklassifisering har forholdt seg til den til enhver tid gjeldende standard. Dette vil derfor variere over tid.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Fylke, bydeler i Oslo, landsdeler, sentralitet og kommuneklasse

Hyppighet og aktualitet

Hvert 4. år (Valgår)

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Statistikkfilene langtidslagres i SSB.

Bakgrunn

Formål og historie

Tallene baserer seg på en manntallsundersøkelse gjennomført i forbindelse med stortingsvalget. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og Institutt for samfunnsforsking. Formålet er å beskrive innvandrernes deltakelse ved valg. For norske statsborgere med innvandrerbakgrunn ved stortingsvalgene er lignende undersøkelser foretatt siden 1997.

Som avkryssingsundersøkelse slik den er i dag, er den blitt utført siden 2001.

Brukere og bruksområder

I tillegg til oppdragsgiver, er studenter, spesielt de som studerer statsvitenskap, ulike departementer og valgforskere er andre brukergrupper brukere av statistikken.

Sammenheng med annen statistikk

Valgresultater for stortingsvalg. Den norske valgundersøkelsen fra 1957 og framover.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-2 og Valgloven § 15-7.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Manntallsundersøkelse gjennomført i forbindelse med Stortingsvalget. Av populasjonen, stemmeberettigede norske statsborgere med innvandrerbakgrunn blir det trukket et stratifisert utvalg på nær 6 800 personer.

Datakilder og utvalg

Datakilder er valgmanntallene i de ulike kommunene.

Et representativt utvalg av stemmeberettigede norske statsborgere med innvandrerbakgrunn. Fra dette utvalget trekkes et disproporsjonalt utvalg med et visst antall personer fra de største nasjonalitetsgruppene og fordeler resten av utvalgene på de enkelte verdensdelene.

Nasjonalitetsgruppene bli rangert etter størrelse og delt inn i følgende strata:

De 10 største gruppene De 15 neste gruppene Resten av Vest Europa Resten av Øst Europa Resten av Asia Resten av Sør-Amerika Resten av Afrika Resten av Amerika Resten av Oseania

Utvalgsstørrelsen blir:

Trekke 250 personer fra land rangert som nr. 1 - 10 Trekke 200 personer fra land rangert som nr. 11 - 25 Trekke 150 personer fra verdensdelen Oseania Trekke 200 personer fra hver verdensdel (6) av resten

Datainnsamling, editering og beregninger

Personer som blir trukket ut blir gruppert etter kommunenummer og papirlister blir sendt ut til de respektive kommunene. Valgstyret i kommunene får tilsendt lister med opplysninger om de personene som var trukket ut og som ifølge det sentrale personregister var bosatt der pr 30. juni. De blir så bedt om å undersøke i manntallet om disse personene hadde stemt. Listen blir da krysset av for om de har stemt eller ikke og så returnert til SSB.

Maskinelle kontroller ved registrering av tall, vesentlig sumkontroller og logiske sammenhenger.

For at alle nasjonalitetsgrupper skal telle like mye som den andelen de utgjør av populasjonen, må tallene vektes. For at vektene skal summeres til utvalgsstørrelsen, blir vekten da for hvert stratum s.- altså den inverse trekksannsynligheten for stratumet multiplisert med utvalgets andel av populasjonen.

Alle personer har en vekt som er proporsjonal med trekksannsynlighet og kan da publisere tall for alle verdensdeler i tillegg til de 25 største folkegruppene. Totaltall og tall for verdensdenene blir vektet.

Konfidensialitet

Det blir ikke publisert tall i antall i utvalget med stemmerett som er under 25 i en celle. Disse vil bli prikket .

Sammenlignbarhet over tid og sted

Liknende undersøkelser er gjort siden 1987 og undersøkelser som denne er utført hvert stortingsvalg siden 2001.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

For utvalgsundersøkelser vil det være en viss usikkerhet i resultatene- en viss utvalgsvarians- som en bør ta hensyn til ved tolking av resultatene.

Generelt vil det kunne oppstå feil ved avkryssingen på listene. Dette er ikke mulig å kontrollere. Feil ved registreringen av listene kan også forekomme.