Dette handler vi «over grensa»

Publisert:

En ny pilotundersøkelse for grensehandel viser at nordmenn handlet for til sammen 2 milliarder kroner på dagsturer til utlandet i september 2019. Drøyt halvparten ble brukt på varer som brus og mineralvann, alkohol, snus og tobakk og søtsaker.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført en pilotundersøkelse for grensehandel for perioden september 2019. Respondentene svarte via webskjema og ble bedt om å fordele handlebeløp på varekategorier.

Nordmenn grensehandlet varer for 2 milliarder kroner i september 2019, viser tall fra piloten. I samme periode ble det foretatt litt over 1,2 millioner handleturer. Det vil si at de som var på handletur i gjennomsnitt brukte 1 632 kroner på hver tur.

Av de som var på grensehandel i september 2019 kjøpe 68 prosent med seg mat eller dagligvarer hjem. Henholdsvis 61 og 60 prosent handlet med seg brus og sjokolade/godteri, mens halvparten handlet alkohol og 42 prosent handlet snus/tobakk.

Pilotundersøkelse for grensehandel fra 2010 sammenlignet med 2019-undersøkelsen

I 2008 ble det gjort en pilotundersøkelse for å se på sammensetningen av grensehandel. Den gangen ble et representativt utvalg fra fire fylker spurt om grensehandel. Det ble oppnådd intervju med 225 personer, hvorav 64 hadde vært på dagstur til utlandet siste kvartal. Dette ble senere videreført til å gjelde innsamling gjennom 8 kvartaler i 2009 og 2010, og i 2011 publiserte SSB resultatene for sammensetningen av grensehandel med en varekurv som inneholdt sju varekategorier. I tillegg ble respondentene bedt om å oppgi hvor stort beløp som var brukt på tjenester på dagsreise til utlandet. Datainnsamling ble gjort via telefonintervju av respondentene.

I 2019 bestod pilotundersøkelsen av et representativt utvalg på 6 000 personer, 2 834 personer valgte å svare på undersøkelsen som gir en svarprosent på 47. 540 personer oppga at de hadde vær på en dagsreise til utlandet uten overnatting. Dette tilsvarer 19 prosent av nettoutvalget (dvs. de som svarte på undersøkelsen). Av de 2 834 intervjuene som ble gjennomført, svarte 93 prosent på webskjema, mens de resterende 7 prosent ble gjennomført via telefonintervju.

Finere inndeling på varekategorier i 2019 gjør at det ikke er hensiktsmessig å sammenlikne alle resultater opp mot 2010-resultatene. Kategoriene for mat- og dagligvare (inkl. sjokolade og godteri), mineralvann og brus, alkohol og tobakk, er sammenfallende og det er interessant å sammenlikne resultatene for de to periodene opp mot hverandre. Det er viktig å påpeke at det er andeler og ikke mengde for hver varekategori som blir sammenliknet fordi det er målt på ulike perioder; i 2010 for et år og i 2019 for en måned.

Mest penger på dagligvarer og mat

Det gikk klart mest penger til dagligvarer i perioden for undersøkelsen. Nordmenn brukte til sammen 684 millioner kroner på denne varegruppen. Det tilsvarer 34 prosent av det totale beløpet oppgitt for grensehandel i september 2019.

I undersøkelsen fra 2010 (se boks over) var kategorien sjokolade og godteri inkludert i mat og dagligvarer, og utgjorde den gangen 49 prosent av den totale grensehandelen. Slår vi sammen kategoriene mat og dagligvarer og sjokolade og godteri i 2019-undersøkelsen ser vi at 40 prosent av grensehandelen dekker denne type varer, og at andelen er betydelig lavere enn i 2010.

Figur 1. Andel kjøpte varer etter varekategori. September 2019

Varegruppe Andel (prosent) september 2019
Mat og dagligvarer 33.7 % 33.7
Sjokolade og godteri 6.7 % 6.7
Brus og mineralvann 10.6 % 10.6
Alkohol 18.2 % 18.2
Tobakk og snus 15.9 % 15.9
Andre 15.0 % 15.0

Alkohol er den varekategorien hvor det ble brukt nest mest penger. Pilotundersøkelsen viser at 18 prosent av beløpet brukt på grensehandel ble brukt på alkohol, og dette tilsvarer 359 millioner kroner. 199 millioner kroner ble brukt på vin og brennevin, og det ble handlet øl for 170 millioner kroner. Andelen av varekurven som går til alkohol er noe høyere enn i 2010, da det ble oppgitt at 16 prosent ble brukt på alkohol.

Brus og mineralvann

Det ble handlet brus og mineralvann på dagsturer i utlandet for 215 millioner kroner i september 2019. Det betyr at denne varekategorien alene stod for nesten 11 prosent av all grensehandel.

Dette er en betydelig økning fra 2010, da andelen som gikk til brus og mineralvann kun var på 6 prosent av det samlede varekjøpet.

Snus og tobakk

Nordmenn handlet noe mer snus enn tobakk i denne undersøkelsen sammenlignet med den forrige. Snus og tobakk samlet stod for 16 prosent av grensehandlene i september 2019, mot 13,6 prosent i 2010.

Det ble handlet snus for 168 millioner kroner, noe som gir en andel på 9 prosent av grensehandelen. Tobakk stod for 7 prosent, som tilsvarer 146 millioner kroner.

Sjokolade og godteri

Seks prosent av det vi brukte på grensehandel gikk til sjokolade og godteri. Det betyr at nordmenn handlet søtsaker for 127 millioner kroner i september 2019. Ettersom denne varekategorien gikk inn under matvarer i 2010-undersøkelsen er det ikke mulig å si noe om utviklingen.

Andre varer

Varekategorier utenom de som er nevnt ovenfor utgjorde til sammen 15 prosent, eller litt over 300 millioner kroner, av grensehandelen i september 2019. Størst blant de andre varene var klær og sko, som utgjorde seks prosent av den totale grensehandelen. Det tilsvarer omtrent 120 millioner kroner.

Det ble brukt 55 millioner kroner på kosmetikk og apotekvarer, som tilsvarer tre prosent av handelen. Drivstoff stod for to prosent, eller rett under 40 millioner kroner.

Bolig- og interiørvarer, samt bildeler og elektronikk, stod for omtrent 1 prosent av grensehandelen hver, og til sammen utgjorde dette omtrent 40 millioner kroner.

Mest grensehandel i Sverige

Naturlig nok brukte nordmenn mest penger på grensehandel i Sverige. Nesten 88 prosent av pengene som ble brukt på grensehandel ved dagsreiser til utlandet i september 2019 ble lagt igjen der, og dette tilsvarte litt under 1,8 milliarder kroner.

Henholdsvis 4 og 2,7 prosent av grensehandelen ble gjort i Danmark og Finland.

Figur 2. Landfordeling av grensehandel. September 2019

Land Andel (prosent) september 2019
Sverige 87.6 % 87.6
Annet land 5.6 % 5.6
Danmark 4.0 % 4.0
Finland 2.7 % 2.7
Russland 0.1 % 0.1

Området Strømstad/Nordby/Svinesund er den soleklart mest populære destinasjonen for grensehandel i Sverige. Omtrent 54 prosent av pengene brukt på grensehandel i Sverige ble lagt igjen der. Dette tilsvarer rett under 1 milliard kroner. På andreplass følger Charlottenberg, som stod for omtrent 22 prosent av grensehandelen i Sverige, eller 384 millioner kroner.

Figur 3. Grensehandel i Sverige, etter sted. September 2019

Sted i Sverige Andel (prosent) september 2019
Strömstad/Norby/Svinesund 53.8 % 53.8
Charlottenberg 21.6 % 21.6
Annet sted i Sverige 9.4 % 9.4
Riksgrensen 5.8 % 5.8
Storlien 4.4 % 4.4
Töcksfors 4.4 % 4.4
Uoppgitt 0.7 % 0.7

Østlendingene på grensehandelstoppen

Det er naturlig nok regionale forskjeller når det kommer til hvem som grensehandlet. Østlendingene er de som klart la igjen flest kroner.

Mest grensehandel stod bosatte i Akershus for, mens bosatte i Østfold la igjen det nest største handlebeløpet. Befolkningen i de to fylkene grensehandlet for henholdsvis 430 og 359 millioner kroner.

1 Nordland, Troms og Finnmark

2 Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane

Figur 4. Handlebeløp (millioner kroner), etter bosted. September 2019

Bosted Handlebeløp (millioner kroner) september 2019
Vestlandet² 80
Trøndelag 110
Agder og Rogaland 122
Oslo 175
Nord-Norge¹ 196
Hedmark og Oppland 260
Vestfold, Telemark og Buskerud 298
Østfold 359
Akershus 430

Størst beløp per handletur brukte bosatte i Hedmark og Oppland, som gjennomsnittlig brukte 2 087 kroner på hver grensehandelstur.

Folk fra Østfold brukte minst penger per grensehandelstur, med 1 180 kroner per tur. Samtidig dro østfoldingene på flest antall handleturer, som tyder på at de bruker butikker på andre siden av grensen mer regelmessig.

Beregning av usikkerhet

Pilotundersøkelsen for grensehandel er en utvalgsundersøkelse, noe som medfører at det er usikkerhet knyttet til de estimerte tallene. Utvalget som undersøkelsen bygger på, er trukket som et tilfeldig utvalg. Denne utvalgsusikkerheten kan beregnes. Den fysiske grensehandelen med varer estimeres i september 2019 til å være 2 milliarder kroner. Beregninger av utvalgsusikkerheten viser at den verdien vi ville fått om vi hadde spurt samtlige nordmenn i aldersgruppen 16-79 år, i stedet for et utvalg, med 95 prosent sikkerhet ville ligget innenfor intervallet: 1,8 til 2,3 milliarder kroner.

Kontakt