Hvis nissen var en av oss

Nissen Nordmann er 40 år. Han holder ikke til på jordens nordligste punkt, men bor mest sannsynlig i Oslo. Det er den byen med flest innbyggere i Norge – og som vokser raskest. Nylig bikket faktisk Oslo som tettsted en million innbyggere.

0481 Nordpolen

Når det er sagt, er det ikke sikkert vi behøver å pugge den nye adressen til nissen likevel. Selv om han bor i Oslo, kan det jo godt være at han bor på Nordpolen – på Sagene. Nordpolen er nemlig en gammel betegnelse på krysset der Treschows gate møter Grefsenveien og Sandakerveien.

Men hva med hytta hans? Man skulle kanskje tro at den ligger i Nissedal, men den største hyttetettheten målt i hytter per kvadratkilometer, finner vi langs Oslofjorden. Nissens hytte ligger faktisk i Hvaler kommune, som har hele 48 hytter per kvadratkilometer.

Hyttekosen deler nissen mest sannsynlig med nissemor og to barn. Eller 1,75 barn, om man skal være pinlig nøyaktig. I Norge fins det 636 100 familier med barn. Det bor i alt 1,1 millioner barn i disse familiene, i gjennomsnitt 1,75 barn per familie.

Bjelleklang og dieseldur

Hvor mange av barna som er snille, har vi dessverre ikke tall på. Men at nissen skal rekke innom mange julekvelden, er det ingen tvil om. Dessverre har ikke Nissen Nordmann en magisk slede til hjelp. Han kjører dieselbil. Det er over 2,7 millioner personbiler i Norge, og det er dieselbiler det er aller flest av. Elbiler er det langt færre av, men det er ikke utenkelig at nissen leker med tanken om å bytte likevel. Økningen i antall elbiler i Norge har vært formidabel; på fem år har antallet elbiler økt med over 1600 prosent.

Med dieselbilen skal nissen altså innom over 1 million barn julekvelden. Men har nissen fått flere eller færre å rekke innom over årenes løp?

Antallet barn i Norge har holdt seg ganske stabilt de siste 100 åra, så nissen skal nok klare det i år også. Men på et annet område har nissens jobb blitt mye mer utfordrende enn før: navnelappene.

Navnelapper til besvær

Selv om det ikke har blitt stort flere barn, har det faktisk blitt langt flere navn. Det skyldes blant annet at det tidligere var strengere regler for hvilke navn man kunne gi barna. I tillegg bidrar innvandring til flere navn. Men først og fremst handler det om større spredning i navnevalg enn før.

Mellom 1950 og 1965 fikk cirka 5 % av alle jentebabyer navnet Anne hvert år. I 2017 var Sofie det mest populære jentenavnet, men likevel var det kun 1,3 prosent av de nyfødte jentene som fikk det navnet. Nissen bruker nok en god del tid på navnelappene!

Hvor mange heter det samme som deg? Sjekk navnesøket!

Helnorsk tre i stua

Det importeres litt juletrær til Norge, men gjennomsnittsnissens tre er mest sannsynlig helnorsk. Over 1 million norske husstander har norsk tre i stua, mens importen av juletrær ligger på om lag 300 000 trær. De norske trærne er også etterspurt i utlandet. Nærmere 2500 trær ble eksportert i fjor – hovedsakelig til Danmark.

Det norske treet stråler hos nissefamilien vår, men det glitrer ikke helt på egenhånd. Hvert år importeres masse julepynt til Norge – faktisk hele 3203 tonn julepynt i 2017. Det blir over en halv kg på hver av oss! Nissefamilien på Nordpolen fyller dermed huset med to kg ekstra julepynt i året. Det meste av julepynten er fra Kina. Men en og annen svensk og dansk julekule er nok også å finne på treet til Nissen Nordmann. Vi både importerer og eksporterer julepynt til og fra nabolandene våre.

Om nissen er som oss andre, er det ikke bare en og annen julekule han har fra Sverige i heimen sin. Det siste året har nordmenn harryhandlet for til sammen 15,3 milliarder kroner. Det vil si at Nissen Nordmann, og alle vi andre, grensehandler for ca. 2 900 kr hver i året. Til sammen dro vi på over 8 millioner dagsturer, aller flest til Strømstad.

Grøt og saft for 4000 kr

Selv om nissen garantert har en travlere desembermåned enn de fleste, må han jo ha mat og drikke, han også. I desember spiser og drikker han for over 4000 kroner. Det blir mye grøt og saft! For alle i Norge ligger utgiftene til mat og drikke på nesten 23 milliarder kroner i desember. Det er cirka 20 prosent mer enn de andre månedene.

Leketøy-bonanza i nissens verksted

Hvis du trodde at det er flest leker som lages i nissens verksted, traff du spikeren på hodet. Gjetter vi på at produksjonen i nissens verksted samsvarer med varehandelen i Norge i desember, er det helt klart spill og leker som dominerer.

I desember handler vi for 30 prosent mer enn det som er gjennomsnittet for resten av året. De aller fleste butikkene nyter godt av dette, men først og fremst er det lekebutikker som opplever den største økningen i omsetning under julehandelen. Sammenlignet med gjennomsnittet for de andre månedene i 2017 var det en økning på hele 240 prosent i omsetning for lekebutikker. Det betyr salg av leker for over 630 millioner kroner denne måneden – eller 560 kr per barn.

Se tabell over merhandel i desember 2017 for utvalgte næringer

Musikk og film for 90 millioner

Selv om det går mest i leker, produserer de små hjelperne til nissen også en del annet, skal vi tro tallene for julehandelen. Kanskje går det mye i julesanger og julefilmer også, for butikker med salg av musikk og DVD øker omsetningen med 200 prosent i jula. Opp fra 30 millioner kroner, som er gjennomsnittet for resten av året, til 90 millioner kroner i julemåneden.

Til daglig bruker nissen 37 minutter på film- og videomedier (inkl. strømming). Hva som er favorittjulefilmen, er det bare nissen selv som vet.