Mer netthandel med koronatiltak

Publisert:

Statistikk for bruk av internasjonale betalingskort viser at nordmenn handlet mer på nettet, og mindre ellers, med slike kort i 3. kvartal 2020 enn ett år tidligere.

Koronatiltakene gjennom 2020 ser ut til å ha påvirket nordmenns handlemønster med internasjonale betalingskort også i 3. kvartal 2020. Internasjonale betalingskort er de kortene vi bruker til å handle på internett, mens flere typer kort brukes i for eksempel fysiske butikker.

I alt ble det utført 230 millioner transaksjoner med norske internasjonale betalingskort i 3. kvartal 2020, for totalt 93 milliarder kroner. Dette er 8 prosent færre transaksjoner og 16 prosent mindre omsetning enn ett år tidligere.

Mer enn 50 prosent av disse transaksjonene ble registrert over internett i 3. kvartal 2020, mot bare 38 prosent ett år tidligere. I alt utførte nordmenn betalinger for 47 milliarder kroner med internasjonale betalingskort mot norske og utenlandske nettsteder i 3. kvartal 2020, fordelt på 128 millioner betalinger medregnet Vipps-betalinger. Dette er 33 prosent flere betalinger for et 9 prosent større beløp enn i 3. kvartal 2019. Netthandelen med kortene var også større enn i kvartalet før.

Samtidig gikk bruken av betalingskortene utenom internett ned med 33 prosent fra 3. kvartal 2019 til 3. kvartal 2020. Beløpet, 46 milliarder kroner, var likevel betydelig høyere enn beløpet som ble brukt utenom internett i 2. kvartal 2020, dvs. 35 milliarder kroner.

Figur 1

Bruk av norske internasjonale kort i Norge og utlandet

Statistikk for internasjonale betalingskort

Artikkelen baserer seg på statistikk om bruk av internasjonale betalingskort som er utstedt i Norge og brukt i Norge og utlandet.

Internasjonale betalingskort: Kort som er utstedt med bakgrunn i en direkte lisens fra internasjonalt kortselskap (Visa/Eurocard/MasterCard/American Express mv.) og kan brukes verden over i internasjonale kortnettverk. Det er bare disse kortene som brukes over landegrensene, herunder også i utenlandske nettbutikker.

Mange av de norske internasjonale betalingskortene er kombinerte slik at de også er BankAxept-kort. Eks. BankAxept/Visa-kort. Kortene har da to spor. Det er sporet for det internasjonale betalingskortet, og ikke BankAxept-sporet, som brukes i netthandel mens begge sporene brukes utenom internett, det vil si blant annet i fysiske butikker der BankAxept står for brorparten av transaksjonene .

Merk at denne statistikken ikke omfatter bruk av BankAxept.

Ny vekst etter en nedgang i netthandel av tjenester

Betalingskort brukes, på internett, til kjøp av varer og tjenester eller til overføringer.

Figur 2 viser hvilke varer og tjenester som ble kjøpt med norske internasjonale betalingskort i norske og utenlandske nettbutikker i 1. – 3. kvartal 2020. For tidligere perioder har vi bare slik informasjon for grensekryssende betalinger.

I 3. kvartal 2020 ble det netthandlet varer og tjenester med norske internasjonale betalingskort for henholdsvis 19,4 milliarder kroner og 18,9 milliarder kroner. Netthandelen av varer var 2 prosent høyere, mens kjøp av tjenester var hele 29 prosent høyere, enn i kvartalet før.

Den markante veksten i kjøp av tjenester fra 2. til 3. kvartal 2020 er i noen grad sesongavhengig, men kan også tilskrives gjenåpningen av samfunnet etter en periode med lite reising og tilgang til kultur og underholdningsaktiviteter. Den største delen av denne handelen skjedde på norske nettsteder, noe som skyldes fortsatt lite reising over landegrensene.

I 3. kvartal 2020 ble det kjøpt transport og lagringstjenester på nettet for 5,3 milliarder kroner, som er et 57 prosent større beløp enn i kvartalet før. Netthandelen var likevel betydelig høyere i 1. kvartal 2020 da det ble kjøpt transport- og lagringstjenester for 11 milliarder kroner.

Kjøp av overnattings- og serveringstjenester utgjorde 2,3 milliarder kroner i 3. kvartal 2020, som er 47 prosent mer enn i kvartalet før, og også mer enn i 1. kvartal 2020 da det ble brukt 1,8 milliarder kroner på slike tjenester. I 3. kvartal 2020 ble det også kjøpt tjenester knyttet til kultur, underholdning og fritid og informasjon/kommunikasjon for betydelige beløp, henholdsvis 4,8 milliarder kroner og 2,4 milliarder kroner. 

Blant varene som ble kjøpt på nettet ble det som tidligere brukt mest penger på digitalt utstyr, i alt 4,1 milliarder kroner, som er 11 prosent mer enn i kvartalet før, og dagligvarer, 2,8 milliarder kroner, som er 2 prosent mer enn i kvartalet før. I 3. kvartal 2020 ble det som tidligere også brukt store beløp på hobby mv. og klær og sko, henholdsvis 2,4 milliarder kroner og 2,2 milliarder kroner, selv om beløpene var lavere enn i 2. kvartal 2020.

Figur 2. Netthandel med norske internasjonale betalingskort i Norge og utlandet i 1. - 3. kvartal 2020

1. kv 2020 2. kv 2020 3. kv 2020
Andre tjenester 658 792 984
Offentlige tjenester 890 538 887
Forretningsmessige tjenester 1621 1560 1901
Overnatting og servering 1822 1562 2301
Finansiering, forsikring 384 353 364
Informasjon/kommunikasjon 2370 2146 2371
Kultur, underholdning, fritid 4638 4381 4820
Transport og lagring 11016 3374 5292
Tjenester:
Annet (agentur-engros, kontor, bredt vareutvalg) 1293 1795 2019
Bøker, aviser, tidsskrifter 318 321 365
Utsalg øl, vin, sprit og tobakk 212 422 390
Handel med og reparasjon av motorvogner 514 839 767
Kosmetikk/Hygiene/Helse/Apotek 605 851 740
bolig, interiør, drivstoff 1204 2103 1982
Elektronikk (fysiske varer) 1290 1500 1748
Klær og sko 1477 2205 2152
Dagligvarer 1818 2771 2832
Hobby, mv. 1783 2604 2354
Digitalt utstyr 3244 3684 4074
Varer:

Mer kjøp av varer, men mindre kjøp av tjenester i utlandet

I 3. kvartal 2020 ble norske internasjonale betalingskort brukt til netthandel av varer og tjenester i utlandet for henholdsvis 7,4 milliarder kroner og 5,1 milliarder kroner. Netthandelen av varer var 14 prosent høyere enn ett år tidligere. Beløpet som ble brukt på tjenester var derimot 45 prosent lavere på grunn av lite reising over landegrensene også i 3. kvartal 2020.

I 3. kvartal 2020 ble det som tidligere brukt et betydelig beløp på varer i form av digitalt utstyr, i alt 2,8 milliarder kroner og klær og sko, 1,2 milliarder kroner.

Bruken av norske internasjonale betalingskort på utenlandske nettsteder til tjenester som transport og lagringstjenester og overnatting og servering i 3. kvartal 2020 var bare en tredjedel av beløpet som ble brukt på disse tjenestene ett år tidligere, det vil si henholdsvis 1 milliard kroner og 595 millioner kroner, mot henholdsvis 4,5 milliarder kroner og 1,3 milliarder kroner i 3. kvartal 2019.

Figur 3. Netthandel med norske internasjonale betalingskort i utlandet i 3. kvartal 2019 og 2020

3. kv 2019 3. kv 2020
Andre tjenester 268.2 329.6
Offentlige tjenester 350.6 284.6
Forretningsmessige tjenester 1210.5 1018.9
Overnatting og servering 1287.7 595.2
Finansiering, forsikring 240.7 340.9
Informasjon/kommunikasjon 918.9 1299.7
Kultur, underholdning, fritid 531.6 220.6
Transport og lagring 4510.5 1043.2
Tjenester:
Annet (agentur-engros, kontor, bredt vareutvalg) 880.0 767.5
Bøker, aviser, tidsskrifter 126.6 145.5
Handel med og reparasjon av motorvogner 274.5 298.3
Kosmetikk/Hygiene/helse/apotek 189.9 241.2
Bolig, interiør, drivstoff 332.2 450.7
Elektronikk (fysiske varer) 397.0 422.2
Klær og sko 1112.3 1231.2
Dagligvarer, alkohol, tobakk 369.4 390.6
Hobby mv. 688.5 742.1
Digitalt utstyr 2156.3 2759.1
Varer:

Om statistikken

Tallene omfatter betalinger med kort over internett, men ikke betalinger over nettet på andre måter, som med Klarna-konti mv. Betalinger over internett: Transaksjoner merket med «card not present».

I 1. kvartal og 2. kvartal 2020 betalte norske og utenlandske nettsteder tilbake henholdsvis 1 milliard kroner og 1,8 milliarder kroner over kontoene til norske internasjonale betalingskort på grunn av kanselleringer av kjøp av reiser, konsertbilletter mm. Tilbakebetalingene var med i tallene som ble publisert for netthandel i 1. kvartal. Artikkelen om netthandel i 2. kvartal viste kortinnehavernes betalinger og overføringer, etter at refusjoner ble trukket ut mens tallene i denne artikkelen baserer seg på ny rapportering av bare betalinger og overføringer, men ikke refusjoner, fra og med 1. kvartal 2020. Omfanget av tilbakeføringer i 3. kvartal 2020 er derfor ukjent.

Du finner mer om datagrunnlag, inndeling av betalinger etter formål og skille mellom Norge og utlandet i avsnitt 2.1 og 3.1 rapporten «På nett med betalingskort over landegrensene» 

Kontakt