Skyhøye bensinpriser?

En viktig årsak til at bensinprisene blir gjenstand for debatt når prisene stiger, er antakelig at ved siden av å utgjøre en betydelig andel av husholdningenes totale forbruksutgifter, er bensinprisene relativt enkle å relatere seg til. Prisene er nokså like over hele landet, og daglig blir vi minnet om prisnivået fra reklameplakater utenfor bensinstasjonene. Hva skjer hvis vi ser bak tallene? Har egentlig bensinprisene steget så mye sammenliknet med andre varer og tjenester i Norge i samme periode? Hva om vi sammenligner veksten i bensinprisene med økningen i lønningene innen industrien, og hvordan har utviklingen i de norske bensinprisene vært sammenlignet med bensinprisene i andre land?

Hva bestemmer bensinprisen?

De norske bensinprisene avgjøres av tre hovedkomponenter. Den første avgjørende komponenten er oljeselskapenes innkjøpspris, som igjen bestemmes av råoljeprisen, valutaforholdet mot dollar, samt internasjonalt tilbud og etterspørsel etter bensin. Den andre komponenten er det norske avgiftsnivået, og til sist vil bruttoavansen hos oljeselskapene og bensinforhandlere i Norge bestemme den endelig bensinprisen ut til forbrukerne. Endringer og nivå på bruttoavansen berøres ikke her, men det er grunn til å tro at denne kan variere kraftig i perioder med for eksempel lokale priskriger på bensin.

De to øvrige komponentene som er med på å bestemme prisen, avgiftsnivået og innkjøpsprisen hos oljeselskapene, har begge endret seg til dels betydelig siden 1998. Særavgiftene per liter bensin har blitt kuttet fra 5 til 4,74 kroner i perioden, og har dermed bidratt til å dempe veksten i bensinprisene. Den komponenten som imidlertid har endret seg klart mest siden 1998, og som åpenbart har styrt prisutviklingen, er oljeselskapenes innkjøpspris, som igjen er styrt av råoljeprisen. Fra sommeren 1998, som riktig nok var preget av meget lave råoljepriser, til mars 2005 har prisen per fat råolje økt med hele 270 prosent målt i norske kroner. At en slik økning ikke har ført til større prosentvise utslag i bensinprisene kommer hovedsakelig av at de norske avgiftene på bensin utgjør en stor del av den totale prisen.

Mer bensin for pengene i 2005

La oss anta at prisstigningen for en bestemt vare er like høy som stigningen i arbeidslønnen, og alle andre forhold er like. Med et slikt utgangspunkt vil man kunne kjøpe like mye av varen på to gitte tidspunkt. Under forutsetningen om at bensin nå koster 11 kroner per liter, har prisstigningen som nevnt ovenfor vært litt i overkant av 30 prosent. Utviklingen for en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn har fra 1998 til fjerdekvartal 2004 vært på litt i underkant av 33 prosent, altså noe mer enn prisveksten på bensin. Forutsetter vi at lønningene ligger flate fra fjerde kvartal 2004 til første kvartal 2005, noe som er et beskjedent estimat, vil en gjennomsnittlig industriarbeider, dersom alle andre forhold like, få mer bensin for en månedslønn nå enn man gjorde i 1998.

Andelen av husholdningenes totale forbruksutgifter som går til kjøp av drivstoff falt også i perioden fra1998 til i dag. I 1995-1997 gikk drøyt 4 prosent av våre totale forbruksutgifter til bensin, mens denne andelen i 2001-2003 hadde falt til litt i overkant av 3 prosent. At andelen faller kan blant annet forklares ved at bilene bruker mindre bensin enn tidligere. Faktum er uansett at forbruksutgiften til bensin i forhold til vårt totale forbruk har gått ned, noe som gjør at husholdningene blir mindre påvirket av endringer i bensinprisen nå enn hva som var tilfellet tidligere.

Sammenligningene ovenfor er ikke en uttømmende analyse av situasjonen i 1998 og i 2005. Det analysen imidlertid indikerer, er at et prisnivå på bensin på omkring 11 kroner per liter i 2005 antakelig ikke er verre enn et prisnivå på drøyt 8 kroner i 1998.

sammenlignet med kollektivtransport og elektrisitet

Ser man utviklingen i bensinprisene i forhold til alternative transporttjenester som kollektivtransport med tog, t-bane og trikk, samt kollektivtransport på vei, viser konsumprisindeksen at bensinprisene ikke er alene om å ha en markert prisstigning fra 1998. Prisstingningen for tog, t-bane og trikk er på samme nivå som utviklingen i bensinprisene, mens passasjertransport på vei, som innebærer buss og taxi, har steget med hele 43 prosent fra 1998 til mars i år. Selvfølgelig må man anta at bensinprisene er en viktig faktor bak prisstingningen på kollektivtransporten langs vei, men stigningen i kollektivprisene var registrert godt i forkant av den siste måneds økning av bensinprisen.

Bruk av el-bil ser også ut til å være et dårlig alternativ for bilister som synes bensinen er for dyr. I perioden fra 1998 til mars 2005 har elektrisitetsprisene steget med nærmere 50 prosent, altså langt mer enn bensinprisene.

Selv om konsumprisindeksen totalt bare har steget med snaut halvparten av bensinprisene siden 1998, har altså mer sammenlignbare varer som kollektivtransport og elektrisitet steget enda mer enn bensinprisene. Dette faktum sier ingenting om hvorvidt bensinprisene ligger på et rimelig nivå, men det sier noe om at utviklingen i bensinprisene langt fra er unik.

Svenskehandel med bensin?

De norske bensinprisene er heller ikke alene internasjonalt om å ha opplevd en kraftig prisstigning fra 1998 til 2005. Faktisk har utviklingen i de norske bensinprisene fra 1998 vært mer beskjeden enn prisstigningen i mange andre land. I Sverige har prisutviklingen fra 1998 til mars 2005 vært på omkring 30 prosent, mens prisstigningen i Danmark i perioden har vært på om lag 38 prosent. Gjennomsnittsøkningen i EU totalt har vært på drøye 35 prosent frem til mars 2005, og tallene fra utlandet tar i tillegg ikke i betraktning den siste månedens prisøkning i det internasjonale markedet.

Sett i forhold til Sverige, har vi også lite å klage på rent nivåmessig når det gjelder bensinprisene. Prisnivået var i begynnelsen av april 2005 nokså likt i Norge og Sverige, og vi har dermed lite å tjene på å dra over kjølen for å kjøpe bensin.

Sett under ett, finnes det altså en del argumenter for at bensinprisene ikke er enestående høye i Norge i dag. Det er i hovedsak de internasjonale prisene som styrer dagens utvikling, og utviklingen har vært tilsvarende for alle land det er naturlig å sammenligne oss med. Utviklingen i de norske bensinprisene har på tross av høy stigning likevel ikke overgått utviklingen i lønningene. Summen av dette gjør at vi på tross av bensinpriser på over 11 kroner per liter ikke kommer verre ut enn de fleste andre land, og vi har antagelig i tillegg råd til mer bensin nå enn tidligere.