Sterk vekst for netthandelsbedrifter

Strukturstatistikken for varehandel viser at omsetningen for bedriftene i næringshovedgruppen detaljhandel utenom utsalgssted har hatt en sterk vekst de siste årene. Fra 2007 til 2013 har veksten variert noe, men med et snitt på 6,8 prosent. Fra 2013 til 2014 økte næringshovedgruppen med 13,3 prosent og fra 2014 til 2015 var det en økning på hele 17,6 prosent. Når vi ser dette sammen med de nye tallene for 2016 har vi fått en økning i omsetningen på 37 prosent på tre år.

Antall sysselsatte har ikke økt tilsvarende. Det har ligget jevnt på rundt 4 500, mens det i 2015 og 2016 var en økning på henholdsvis 14,4 og 11,6 prosent. I 2016 var det 6 180 sysselsatte i næringshovedgruppen. Det gir en økning på 27,7 prosent fra 2014.  Sysselsettingstallene er fra 2015 hentet fra A-ordningen, og ikke fra Aa-registeret som tidligere. En del av denne oppgangen skyldes trolig denne overgangen.

Svak vekst for detaljhandel samlet sett

Detaljhandel utenom utsalgssted (47.9) er en næringshovedgruppe under næring for detaljhandel, unntatt motorvogn (47). Detaljhandel (47) ligger sammen med agentur- og engroshandel (46) og handel med og reparasjoner av motorvogn (45) under næringshovedområde for varehandel (G).

Detaljhandel utenom utsalgssted er den næringshovedgruppen innen varehandel som har hatt størst prosentvis økning i omsetning i 2016. Den er med på å trekke økningen i omsetningen opp for detaljhandel, da denne næringen har hatt en svakere vekst. Fra 2007 har næringen for detaljhandel økt med i gjennomsnitt 3,1 prosent årlig. Antall sysselsatte har økt med i gjennomsnitt 0,8 prosent årlig. I 2016 var den samlede omsetningen for næringen 478,3 milliarder kroner. Antall ansatte var 229 512.

Færre sysselsatte for agentur- og engroshandel

Næring for agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogn har hatt en nedgang i sysselsatte på 2,7 prosent mot året før. Det var totalt 3 022 færre ansatte i næringen i 2016 enn i 2015. Antall bedrifter har også gått ned, mens omsetningen har økt med 4,5 prosent.

Engroshandel med IKT-utstyr er en næringshovedgruppe under agentur- og engroshandel. Denne næringen har i 2016 739 færre ansatte enn i 2015, noe som gir en nedgang på 8,5 prosent. De utgjør med det 25 prosent av endringen i sysselsatte for agentur- og engroshandel, og er den næringshovedgruppen med størst negativ differanse i prosent av sysselsatte mot året før.

Flere bedrifter for motorvogner

I 2016 hadde næringen for handel med og reparasjoner av motorvogn en økning i omsetning på 9,4 prosent mot året før, samme vekst som i 2015. Næringen er den eneste av de tre næringene under varehandel som har økt i antall bedrifter i 2016. Av næringshovedgruppene for denne næringen er det handel med motorvogn, uten motorsykler som har størst økning i antall bedrifter, med 52 flere enn året før.

Økt omsetning for varehandel

Både antall bedrifter og antall sysselsatte har gått ned for næringshovedområde varehandel. Varehandel hadde i 2016 206 færre bedrifter sammenlignet med 2015. Sysselsatte har også gått ned, og i 2016 var det 639 færre sysselsatte innen varehandel enn året før. Sysselsettingen har de siste årene gått opp og ned noen hundre, og holdt seg ganske stabilt, men 2015 skiller seg ut med en stor økning hvor det var 16 554 flere sysselsatte enn året før. Sysselsettingen økte dette året med 4,5 prosent. Antall sysselsatte i 2016 vil derfor fortsatt være betydelig større enn i 2014, pga. den store økningen i 2015.

Omsetningen har på sin side økt med 72,6 milliarder, og 4,7 prosent i 2016. Varehandel hadde totalt en omsetning på 1 616,3 milliarder. Vi ser en moderat vekst for varehandel hvert år. Bortsett fra en nedgang på 4 prosent i 2009 har varehandel økt med noen prosent fra år til år.

Sogn og Fjordane er fylke som har økt mest i omsetning for varehandel. De har en økt omsetning på 17,3 prosent fra 2015, mens Akershus har en økning på 10,3 prosent. Rogaland er det eneste fylket som har gått ned i omsetning for denne varegruppen. De har 0,6 prosent lavere omsetning.